Den drapsdømte kommer ned flytrappa der han blir møtt av
Teheran 2007. Her tar en iransk UD-direktør imot en agent som ble dømt for massedrap i Tyskland.
Irans viseutenriksminister Ali Bagheri Kani (t.v.) besøker Norge 2. juni 2022. Her hilser han på statssekretær Henrik Thune (H) i Utenriksdepartementet.
Mannen som tok imot den drapsdømte er nå blitt viseutenriksminister. Her er han på nylig besøk i Norge.
Politi i Dagaliveien
Men hva sa UD om drapsforsøket på William Nygaard i møtet med den iranske politikeren?
Demonstrasjon utenfor Utenriksdepartementet

"HØFLIGHETSVISITTEN"

Her tar ministeren imot agenten som er dømt for massedrap

Første uka i juni var Irans viseutenriksminister Ali Bagheri Kani på norgesbesøk. Hans ønske var blant annet å få slutt på sanksjonene mot Iran.

Statssekretær i Utenriksdepartementet Henrik Thune (Ap) ledet forhandlingene. Bagheri Kani hilste også på utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Utenriksdepartementet understreket i en e-post til NRK at møtet med Huitfeldt kun var «en høflighetsvisitt».

– Det er diplomatisk språk for at møtene er på et lavere nivå. Det betyr at den iranske politikeren får hilse på vår utenriksminister, men at det er jeg som leder forhandlingene, fortalte statssekretær Henrik Thune.

Kani representerer et regime som fordømmes i den vestlige verden for dødsstraff, offentlig henging og tortur.

Utenfor UDs lokaler demonstrerte en rekke eksiliranere.

– Jeg forstår demonstrantene. Men vi må møte de iranske lederne direkte hvis vi skal framføre vår kritikk, sa Thune.

Demonstrasjon utenfor Utenriksdepartementet

En rekke eksiliranere demonstrerte utenfor Utenriksdepartementet da Ali Bagheri Kani var på Norgesbesøk

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Offensivt diplomati

Iran driver for tiden med et offensivt diplomatisk løp.

Regimet vil gjerne få slutt på sanksjonene som USAs president innførte etter at det ble brudd i forhandlingene om en ny atomavtale. Ett av målene er å eksportere mer olje til et marked som har vokst kraftig etter krigen i Ukraina.

I spissen for offensiven står Ali Bagheri Kani. Han var leder for Irans atomforhandlinger før han ble utnevnt som viseutenriksminister etter valget i Iran sist høst.

Da NRK intervjuet Kani under hans norgesbesøk la han vekt på at sanksjonene rammet syke og barn som ikke fikk de medisinene de hadde behov for.

– Vårt atomprogram er fredelig, og sanksjonene er ulovlige, sa Bagheri Kani til NRK.

Ali Bagheri Kani på besøk i Norge

– Sanksjonene mot Iran er ulovlige, sa viseutenriksminister Ali Bagheri Kani da han var på Norgesbeøk

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Drap på opposisjonelle

Eksiliranerne som demonstrerte utenfor UD-bygningen bar plakater der de karakteriserte Bagheri Kani som en terror-diplomat.

Han har lang fartstid i toppledelsen i Iran. I en årrekke ledet han Europa-avdelingen i det iranske Utenriksdepartementet.

Derfor var det han som tok imot den massedrapsdømte agenten Kasem Darabi da han kom tilbake fra Tyskland i desember 2007.

Etter at de to kom ned flytrappa ga den drapsdømte agenten en rekke intervjuer i iranske medier.

Khasem Darabi blir intervjuet etter at han kommer hjem til Iran etter 15 år i tysk fengsel

Khasem Darabi blir intervjuet etter at han kom hjem fra fengsel i Tyskland. – Jeg er feilaktig dømt, sa han

Foto: IRNA

Darabi ble dømt til fengsel på livstid i Tyskland i 1997, etter en rettssak som varte i over tre år.

Dommen slo fast at det var han som ledet gruppen som massakrerte fire iranske kurdere på en restaurant i Berlin i 1992.

De fire hadde deltatt på et møte i Sosialistinternasjonalen, der Gro Harlem Brundtland ble valgt til nestleder.

Etter at Darabi hadde sonet femten år ble han benådet og utvist. Da han kom hjem ble han mottatt som en helt.

– Jeg er uskyldig dømt. Den tyske domstolen har avsagt en politisk dom, sa Darabi til iranske medier.

Telegrambyrået IRNA publiserte en rekke bilder fra hjemkomsten.

Khasem Darabi blir intervjuet etter at han er løslatt fra fengsel i Tyskland der han ble dømt til livstid
Foto: IRNA

På bildene ser vi Darabi idet han blir intervjuet etter hjemkomsten til Iran. I bakgrunnen ser vi Ali Bagheri Kani, mannen som nylig forhandlet med norske myndigheter.

Nygaard-saken

Den tyske domstolen slo entydig fast at det var staten Iran som stod bak restaurantmassakren i Berlin. Iranske Darabi og tre libanesere med sterke bånd til Hizbollah ble dømt for å ha utført drapene.

Hos en av de dømte libaneserne fant politiet en notisbok med et norsk telefonnummer.

Det viste seg at dette nummeret gikk til en libaneser som var mistenkt for å stå bak drapsforsøket på forlagssjef William Nygaard.

Den uoppklarte kriminalsaken har vært en verkebyll i forholdet mellom Norge og Iran helt siden drapsforsøket på forlagssjefen i 1993.

Var det virkelig sant at Iran stod bak?

Hvordan ville det i så fall prege forholdet mellom Norge og Iran?

Rett før Nygaard-saken ble foreldet i 2018 siktet Kripos to personer for drapsforsøket. Men Kripos ville ikke fortelle hvem de to var.

Høsten 2021 kunne NRK avsløre at den ene hadde jobbet som førstesekretær ved den iranske ambassaden i perioden fra 1989 til 1993.

Politi i Dagaliveien

Den siktede iranske diplomaten forlot Norge få dager før drapsforsøket på William Nygaard i 1993

Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

Ikke-tema

Den siktede iranske eks-diplomaten har hatt en lang diplomatisk karriere etter at han forlot Norge. Han har aldri vært avhørt av norsk politi.

Politikere fra Venstre og Høyre har bedt om at den norske regjeringen engasjerer seg.

Men før NRK gjorde opptak i Utenriksdepartementet fikk vi SMS om at spørsmål om drapsforsøket ikke ville bli besvart.

Utenriksdepartementet:Vi uttaler oss generelt ikke om saker som er i justis- og retssystemet i Norge. Så Henrik Thune kommer ikke til å svare på evt spørsmål om Nygaard-saken

Etter besøket engasjerte Venstrepolitiker Abid Raja seg på ny. I et skriftlig spørsmål til Utenriksdepartementet ba han om å få vite om saken ble drøftet.

«Vi forventer at regjeringen bruker de anledningene de har til å forsøke å bidra til å oppklare Nygaard-saken med iranske myndigheter», skrev han.

– Det virker som norske myndigheter har berøringsangst i denne saken, sa han til NRK.

Irans viseutenriksminister Ali Bagheri Khan på Norgesbesøk

Viseutenriksminister Ali Bagheri Kani hilser på statssekretær Henrik Thune i Utenriksdepartementet

Foto: Åse Marit Befring / NRK

– Prisverdig

NRK bad gjentatte ganger om svar fra Utenriksdepartementet på kritikken. Departementet varslet at de kun ville svare til Raja skriftlig.

I svaret skriver UD at saken ble tatt opp både med viseutenriksministeren og Irans ambassadør:

«Regjeringen legger stor vekt på ytrings- og pressefrihet i vårt internasjonale arbeid for menneskerettigheter, og vi mener det er riktig å ta opp Nygaard-saken både som en konkret sak og prinsipielt, i Norges relasjon til Iran.»

Nygaards advokat mener det er prisverdig at saken ble tatt opp.

– Taushet og straffrihet for internasjonal statsterrorisme rettet direkte mot ytringsfriheten er utålelig. Derfor er det bra at attentatet tas konkret opp i den politiske dialogen mellom Norge og Iran, sier Helle.

– Vi forutsetter samtidig at norsk påtalemyndighet på sin side etterforsker saken med uforminsket styrke og tar i bruk alle de virkemidler de har for å oppklare saken, sier han.

William Nygaard og bistandsadvokat Halvard Helle ser på video av siktet i Nygaard-saken

– For oss er det helt utenkelig at drapsforsøket i Norge ikke tas opp i møtene med den iranske viseutenriksministeren, sier William Nygaards advokat Hallvard Helle

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

En politisk lek

Ifølge Amnesty International ble over 300 mennesker henrettet i Iran 2021. Flere av dem var under 18 år. Tusenvis ble fengslet og torturert.

– Iran er et av verdens verste regimer. Akkurat nå er det åtte menn som står i fare for å få avkappet fingrene sine, sier generalsekretær i Amnesty Norge, Jon Peder Egenes.

– De har en helt utrolig straff som går at man blir dømt til amputasjoner, der de tar ut øynene til folk. I tillegg dømmes folk til pisking, noe som er veldig vanlig, sier Amnesty-lederen.

– Vi tok opp disse spørsmålene i våre samtaler, sier statssekretær Thune.

Men Bagheri Kani avviser kritikken. Han hevder at vestlige land driver et politisk spill der de retter sterke anklager mot Iran mens de er blinde for egne brudd på menneskerettighetene.

– Vesten driver med en politisk medie-lek med menneskerettighetssaken. Det er i seg selv det største menneskerettighetsbruddet i verden, sier Bagheri Kani til NRK.

Henrettelse i Iran

Over 300 mennesker ble henrettet i Iran i 2021. Mange av dem ble hengt offentlig

Foto: MORTEZA NIKOUBAZL / REUTERS

Gissel-frykt?

Det har gjentatte ganger blitt avslørt at iranske ambassader har blitt brukt i terrorplanlegging i Europa.

I 2018 avslørte belgisk politi at den iranske diplomaten Assadollah Assadi planla en bombeaksjon mot den iranske motstandsbevegelsen i Europa.

I 2021 ble han dømt til 20 års fengsel i Belgia.

Samtidig har Iran arrestert flere utenlandske statsborgere og anklaget dem for spionasje. En av dem er den svensk-iranske forskeren Ahmadresa Djalali.

Han er dømt til døden i Iran, og det blir spekulert i om han blir holdt som gissel slik at han kan bli utvekslet med den dømte diplomaten i Belgia.

– Vi frykter at han er tatt som gissel. Datoen for henrettelsen blir stadig skjøvet på, sier Jon Peder Egenes i Amnesty Norge.

Bagheri Kani sier i NRK-intervjuet at han ikke vil snakke om enkeltsaker.

– Hvorfor fokuserer dere på én person? I USA drepes hundrevis av barn på skoler. Barn og uskyldige drepes i Palestina og i Jemen. Vesten har doble standarder når det gjelder menneskerettigheter, sier Bagheri Kani.

Irans president, Ebrahim Raisi.

Antall henrettelser har økt etter at Ebrahim Raisi ble valgt som president i Iran høsten 2021

Foto: Atta Kenare / AFP

Henretter journalister

Iran ligger helt i bunnen på pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser. Kun to land ligger dårligere an enn Iran.

I desember 2020 henrettet myndighetene en regimekritisk journalist.

Ruhollah Zam ble henrettet ved henging. Han levde i eksil i Frankrike, men ble bortført under en reise til nabolandet Irak.

Irans revolusjonsgarde hevdet at han var spion for fransk etterretning.

Bagheri Kani var på det tidspunktet leder for Irans Menneskerettighetsråd, og leder for det iranske domstolsrådet.

Ruhollah Zam, a dissident journalist who was captured in what Tehran calls an intelligence operation, is seen during his trial in Tehran

Den regimekritiske journalisten Ruhollah Zam ble henrettet ved henging i desember 2020

Foto: Wana News Agency / Reuters

«Iranofobi»

Den iranske ambassaden skriver i en e-post til NRK at beskyldningene mot Iran og viseutenriksministeren er totalt grunnløse.

«Dette er en del av en iranofobisk politikk som enkelte kretser bruker for å oppnå et destruktivt mål om å ødelegge de vennskapelige forbindelsene mellom Iran og Norge», skriver pressetalsmannen for ambassaden, Hossein Yousefi.

LES OGSÅ: Henlagt, gjenåpnet og uoppklart: Drapsforsøket som rystet Norge.