27 drapssaker i 2018: – Det er få drap i Norge

En kartlegging NTB har gjort viser at det ifølge politiet ble begått 26 drap i 2018, samt to saker som omhandler grov kroppsskade med døden til følge.

Drapsforsker ved Universitetet i Bergen, Vibeke Ottesen, sier til NRK at det ikke er noe oppsiktsvekkende med drapsstatistikken.

– Det er få drap i Norge, men med mediedekningen som finnes, tror folk at drap er noe det skjer mye av. Det er det ikke, sier hun.

• Les: Kripos: – Antall drap i Norge går nedover

– Må stille opp for enkeltindividet

Ottesen forteller at det også helt sikkert vil skje drap også i 2019. Drapsforsker mener at om man ønsker å få ned drapstallene ytterligere, så må man sørge for å gjenkjenne og for å gi tett oppfølging til personer som er i livskriser.

– Vi har et spesielt ansvar overfor folk som har opplevd traumer, og som sliter psykisk. Følger vi dem ikke opp, så kan ting skje, sier hun.

Ifølge forskningen er det de mest sårbare i samfunnet, som ikke bare blir drept, men som dreper. Det er de som sliter psykisk, som kan oppleve psykose, og de som har alvorlige ubehandlede traumer vi må følge ekstra godt opp, forteller drapsforskeren.

– Ønsker vi å få færre drap i 2019 må vi stille opp for enkeltindividet, fortsetter hun.

Partnerdrap

Åtte av drapene i 2018 var partnerdrap, hvor kvinner har blitt drept av menn de har hatt en relasjon til. Det utgjør en fjerdedel av drapssakene i 2018.

Ottesen sier at årsaken til at andelen drap i nære relasjoner er nokså høy i Norge, er at antallet andre type drap er lav.

– Det betyr ikke at nære relasjoner i Norge er farligere enn i andre land, sier hun.

En av de mest omtalte drapssakene i 2018 var da tobarnsmoren Janne Jemtland (36) fra Veldre i Brumunddal, 13. januar ble funnet med et kulehull i pannen, dumpet i Glomma. Jemtland hadde vært savnet i to uker, etter at hun forsvant etter en fest i romjulen 2017.

• Alt om saken: Drapet på Janne Jemtland

Hennes ektemann, Svein Jemtland ble i desember dømt til 18 års fengsel for å ha drept sin kone. Han har anket dommen.

Ofte unge drapsmenn

13 av drapsofrene i 2018 var menn, ti var kvinner og fem var barn. 27 av de 28 siktede eller tiltalte gjerningspersonene er menn.

Flere av drapene i fjor ble begått av personer med en psykisk lidelse, i flere av drapssakene var gjerningspersonene unge menn.

– Både når det gjelder kriminalitet generelt og ekstreme handlinger, er unge menn oftere involvert. De har alltid vært mest sårbare både når det gjelder å begå og å bli ofre for drap, sier Ottesen.

13-årige Sunniva Ødegård ble 30. juli funnet død på Varhaug i Rogaland. En på daværende tidspunkt 17 år gammel gutt fra samme sted er siktet for drap.

Kniv var det vanligste drapsvåpenet, og ble brukt i ni av sakene.

I åtte av dem var dødsårsaken skader som følge av grov vold. Fem av drapene i 2018 ble begått med skytevåpen.

25 drap i 2017

I 2017 ble det registrert 25 drapssaker. Det er det nest laveste antallet i løpet av de ti siste årene.

Statistikken til Kripos viser at antall årlige drap varierer. Stort sett ligger antallet på mellom 25 og 28 drap i året. I 2013 ble hele 42 drapssaker registrert, mens 2015 hadde det laveste antallet med 22.

I perioden 2008 til 2017 ble det registrert totalt 296 drapssaker med 311 ofre og 347 gjerningspersoner. Da er ikke terrorangrepene 22. juli 2011, hvor 77 personer mistet livet, tatt med i beregningen.

• Les: Menn sto bak de aller fleste drap i 2017