De siste årene har det vært rekordstore kvoter på torsk i Barentshavet og Norskehavet. Samtidig har bestanden av kysttorsk i norske fjorder aldri vært lavere.
I ny rapport fra Havforskningsinstituttet viser at vi har for lite kunnskap om hvordan menneskelige inngrep påvirker fisk langs norskekysten, melder Fiskeribladet Fiskaren.
– På forespørsel fra Fiskeridirektoratet har vi gjort opp status for hva vi så langt vet om hvordan menneskelige inngrep i sjøen påvirker gyte- og oppvekstområder for torsk og andre marine fiskearter, forteller Terje van der Meeren, som er en av forfatterne bak rapporten, til NRK.no.
Han forteller at den sentrale problemstillingen som de har sett på er hvorvidt lakseoppdrett er til hinder for kysttorsken når den er på vandring til de faste gyteområdene sine i fjordene.
– Vi har sett på flere marine fiskearter, men har fokusert på torsken fordi vi vet mest om denne arten. Det er også den vi har kartlagt best når det gjelder gyteområder, fortsetter han.
(artikkelen fortsetter under)
HAR KARTLAGT KUNNSKAPEN: Terje van der Meeren i Havforskningsinstituttet er en av to forskere som har kartlagt kunnskap om menneskelige inngrep i sjøen på oppdrag fra Fiskeridirektoratet.
Foto: Privat– Historisk lav bestand
Bakgrunnen for at myndighetene har ønsket seg en slik rapport, er at bestanden av kysttorsk er historisk lav.
– Det internasjonale havforskningsrådet ICES har i en rekke år siden 2006 anbefalt et nulluttak av kysttorsk for å bedre situasjonen, sier forskeren.
Han har selv fått flere bekymrede telefoner fra lokale fiskere langs kysten som etterlyser restriksjoner av fisket i gyteområdene.
– Fisken er ekstra sårbar under gytesesongen fordi den samler seg på et lite geografisk område. Et utstrakt fiske i gyteområdene kan derfor tenkes å bidra til at rekrutteringen ikke øker så fort som den burde, fortsetter han.
I rapporten konkluderer forskerne med at man per i dag vet for lite om hvordan oppdrettsanlegg påvirker gytevandring, gyteadferd og oppvekstområdene til marine fiskearter.
– Hovedkonklusjonen er at vi rett og slett har for lite kunnskap i kystsonen, og vi etterlyser derfor midler til å kunne starte større undersøkelser. Et godt kunnskapsgrunnlag er essensielt for å kunne iverksette gode forvaltningsplaner.
- Les:
- Les også:
(artikkelen fortsetter under)
ETTERLYSER RESTRIKSJONER: – Fisken er ekstra sårbar under gytesesongen fordi den samler seg på et lite geografisk område, forteller Van der Meeren.
Foto: Ingrid Danielsen / NRK– Bør vurdere tiltak
Van der Meeren understreker at kunnskapsmangelen ikke bare gjelder oppdrettsanlegg langs fjordsystemer.
– Vi har også for lite kunnskap om hvordan andre menneskeskapte påvirkninger påvirker økosystemene i fjordene og derved overlevelsen til de tidlige livsstadiene hos fiskene.
Han viser spesielt til vannkraftutbygginger, som er blant de største menneskeskapte inngripen vi har langs kysten i Norge.
– Av modellstudier har vi funnet ut at torskeegg kan bli spylt ut av fjordsystemer når vannkraftverkene slipper ut mye vann. Hva dette betyr for overlevelsen av eggene og torskelarvene vet vi alt for lite om, sier han.
Han tror at dersom man ikke klarer gjenoppbygge bestanden, bør forvaltninga vurdere å sette inn begrensninger i fisket.
– Ser vi ikke en bedring i bestanden snart, bør forvaltninga på banen og vurdere tiltak. Men først og fremst er det kunnskap vi trenger, avslutter han.
- Les:
- Les også:
