– Det er rekordmye skrei i havet

Forskningsskipet «Johan Hjort» er tilbake fra årets skreitokt, og har gode nyheter.

– Vi har funnet mer gytemoden skrei enn noen gang siden krigen. Rett etter krigen var det litt mer skrei enn nå, men da var det ikke så mye som var gytemoden, sier toktleder Erik Berg i Havforskningsinstituttet.

Han mener god forvaltning er en del av forklaringen.

– Det tar en skrei mellom seks og ni år å bli gytemoden, så når man finner mye gytemoden skrei viser det at man ikke har tatt opp for mye i årene som har gått.

(artikkelen fortsetter under)

Lever i større områder

En annen viktig grunn til at skreistammen er så stor er gode forhold fra naturens side.

– Barentshavet har vært varmt de senere årene, og det er bra for torsken. Skreien kan rett og slett leve i større deler av Barentshavet. Det har nok vært viktig, sier havforskeren.

I flere år har det ikke vært skrei på innsiden av Lofoten, hvor det tradisjonelle lofotfisket har vært. De siste årene har fisken kommet tilbake hit og skreien gyter nå både på innsiden og utsiden av Lofoten, nordover langs Vesterålen og Senja.

– Vi vet ikke egentlig hvorfor skreien er tilbake på innsiden av Lofoten. Det er større gytemoden torsk som går inn her, og forklaringen kan være at det igjen er slik fisk, sier Berg.

• Les også: Fiskerne dropper champagnen i år
• Les også: Her kommer skrei nummer to million fra Norge til Spania

Midlertidig topp

Forskerne tror det vil bli litt mindre torsk de nærmeste årene.

– De årsklassene med torsk som gyter nå er veldig sterke, og mange av dem blir jo nå fisket opp. De årsklassene som kommer etter er litt svakere, så vi tror bestanden nå er på en midlertidig topp.

Han mener dette på ingen måte er dramatisk.

– Dette er naturlig variasjon, sier forskeren.

(artikkelen fortsetter under)

Overfiske i Nordsjøen

Den gode forvaltningen av skreien står i sterk kontrast til situasjonen i Nordsjøen.

– I nord er overfisket, altså det uregistrerte fisket minimalt. I Nordsjøen er situasjonen en helt annen. Der er det mange land som forvalter torsken, og mye torsk blir tatt når man fisker etter annen fisk, sier Berg.

Denne fisken blir ikke brukt på noen fornuftig måte.

– Den blir kastet på sjøen. Litt flåsete kan man si at i Barentshavet er det ikke lov å kaste en fisk på sjøen mens i Nordsjøen er det ikke lov å ta en fisk på land, sier Berg videre.

• Les også: Må jobbe 30% mer for samme lønna

Ekstremt forplantningsdyktig

Skreien er den siste av de store torskestammene. I likhet med all torsk er den ekstremt forplantningsdyktig.

– En hunntorsk har millioner av egg, og en håndfull fisk kan i teorien fylle havet med torsk. I virkeligheten dør 90 prosent av eggene på en dag, og på to dager kan 99 prosent bli borte. Ettersom yngelen blir større greier flere seg, sier Berg.

En gang fantes det flere store torskestammer i Atlanterhavet, men i andre farvann har havet blitt fisket svart.

– I Canada skyldes det nok kaldt vann som har kommet inn. Men torskestammen der var ikke i god forfatning da det skjedde, sier Berg.