Alice (30) frykter skattesjokk for oppdrett – i krisemøte med Vedum

En liten endring i skattereglene kan gi store utslag i statskassa.

Oppdrettstillatelser som ble gitt før 1998, har tidligere vært «fredet» når skatten skal beregnes. Det ble endret ved nyttår.

Skattegrepet vil dermed gi betydelig økt formuesskatt til oppdrettsselskaper som ikke er børsnoterte.

– Problemet er at det blir satt en veldig høy verdi på det som er papir. Det gjør at vi som eiere må tappe selskapene for verdier for å klare å dekke opp skatten, sier Hanne Lundberg (27).

Hun er assisterende daglig leder og deleier i familieselskapet Gratanglaks.

I dag møter hun, og flere andre ledere i oppdrettsnæringen, finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Håpet er å få til en snuoperasjon etter Solbergregjeringens forslag som ble iverksatt i år.

Mener det er en kunstig pris

Litt i overkant av hver fjerde oppdrettstillatelse i Norge er ervervet før 1998.

– Det er ingen som klarer å få det til å gå rundt med det som ligger per i dag.

Selv må Lundberg sin familie skrinlegge planer om filetfabrikk i hjembygden. Hun regner med at de må ta ut 20 millioner ekstra i utbytte for å betale skatt.

Også Alice Øksheim (30), daglig leder av Edelfarm på Rognan, er bekymret for fremtiden til bedriften sin.

– Det vi ber om er at vi skal betale formuesskatt på grunnlag av tillatelsenes reelle verdi, og denne blir kunstig blåst opp når man legger auksjonspris til grunn.

– Frykter dere at det kan bli kroken på døra hvis ikke dette endres?

– Ja, det er vi redde for.

– Men er det ikke rett og rimelig at dere betaler skatt på noe dere har fått gratis fra samfunnet?

– Jo, selvsagt. Vi skal absolutt betale skatt, men når grunnlaget blir så høyt, blir det snakk om betydelige summer som man tapper selskapene for.

– Mange sier at oppdretterne i Nord-Norge har penger nok, er det så synd i dere?

– Det er et bilde som males om at det er superprofitt i oppdrettsnæringen, men hvis du ser på de familieeide selskapene langs kysten, ser du at virkeligheten er noe annet. Hun legger til:

– Det er ikke synd på oss. Men om vi skal ha levende kystsamfunn, sikre jobber og verdiskaping, så må vi sikre næringslivet langs kysten rammer som gjør det mulig å drive videre.

Mener verdien er feil

Utfordringen for de familieeide selskapene er at verdien på tillatelsene har økt kraftig, samtidig har Støre-regjeringen økt formuesskatten.

Men verdiøkningen rammer ikke børsnoterte selskaper og utenlandske eiere.

– Dette gjør at vi blir hemmet i konkurransen. Vi må ta ut en større del av bedriften. Penger som vi kunne ha brukt på å utvikle selskapet videre og jobbe mot den grønne omstillinga, sier Lundberg.

Det som tidligere lå til grunn for skatt på konsesjoner, var kostpris. Den er nå foreslått til auksjonspris.

– Men er det ikke rimelig at dere skal betale skatt av dagens verdi?

– Auksjonsverdien slik som det foregår i dag viser ikke dagens verdi, ifølge Lundberg.

Hun forklarer det slik: Hvis du går i en bar og skal kjøpe deg en drink, så betaler du mer for den drinken enn hva du ville betalt for å kjøpe hele flaska på polet.

Vil ikke fjerne skatt

Det er 1098 tildelte kommersielle konsesjoner for produksjon av laksefisk i Norge. Disse tillatelsene er delt på 92 selskap.

Av 92 selskap har 16 stykker røde tall de siste to åra. Altså 17,3 prosent, ifølge Kontali Analyse.

Selskapene med røde tall er mer eller mindre utelukkende små familieeide bedrifter, opplyser Sjømat Norge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV), nestleder i partiet og i næringskomiteen på Stortinget, ser at det er fare for det lokale eierskapet.

– Den nye verdisettingen tar utgangspunkt i auksjonspris. Og det er nok ikke helt presist. De auksjonsprisene er nok veldig mye høyere enn den reelle omsetningsverdien er. Så her må vi passe på at vi bevarer lokalt eierskap, og at det ikke blir en driver for å bytte eiere.

Men det er ikke snakk om å fjerne skatten, ifølge Fylkesnes.

– De skal fortsatt betale skatt, som jeg mener er rett og rimelig, av de verdiene som de har fått fra samfunnet.

– Skatte- og avgiftsendringer legges frem i statsbudsjettet 6. oktober. Vi kommenterer ikke hva som eventuelt kommer der, sier kommunikasjonssjef Therese Riiser i Finansdepartementet til NRK.