Ungdom på 13 år rekrutteres inn i kriminelt miljø – ble etablert under pandemien

Vold, narkotika og tyveri.

Det er ordene politiet bruker når de skal beskrive ei ny gruppe ungdommer i Bodø.

– Dette er ei gruppering på mellom fem og ti personer som er godt kjent av politiet for ulik form for kriminalitet, sier seksjonssleder Alf Gunnar Holm ved Bodø politistasjon.

Den harde kjerne er på rundt sju ungdommer i alderen fra 13 til 17 år. Kriminaliteten går ut på salg av narkotika og vold mot andre på samme alder.

– Det omsettes narkotika og det medfører jo naturligvis at de har penger.

Politiet er bare en av etatene i Bodø som jobber tett sammen for å forsøke å stoppe den negative utviklinga.

Hovedproblemet kan virke å være at ungdommene sjøl ikke ser at de trenger hjelp.

Barnevernet sier de ikke har et tilbud som framstår som attraktivt for ungdommene.

Oppsto under pandemien

Ifølge politiet har «gjengen» fått fotfeste under koronapandemien.

Den har eksistert i om lag to år.

– Gruppa har kjent på dette utenforskapet vi opplever for tida i samfunnet. At de faller utenfor arenaer der andre ungdommer kanskje opplever mestring og lykkes. Så finner de tilhørighet i hverandre.

Hva har pandemien betydd her?

– Vi ser helt en sammenheng der. Som følge av nedstenginga av samfunnet er det en rekke som har falt fra aktiviteter som de normalt sett har holdt på med. Alt fra idrett til hva det skulle være.

Under pandemien var det også færre voksne til stede for å fange opp ting.

– De vanlige samfunnsmekanismene som er i stand til å fange opp ei uheldig utvikling, var jo på mange vis borte disse to årene.

– De har status i ungdomsmiljøet

Barnevernet i Bodø er en av etatene politiet har nær kontakt med om ungdomsgjengen. De har oversikt over rundt 10 ungdommer som alle er under 18 år.

De forsøker å få til oppfølging av hver enkelt ungdom og de går inn og hjelper i hjemmet.

Kriminalitet går ut på salg av narkotika og vold mot andre på samme alder. Men det er utfordrende fordi de sjøl kanskje ikke ser at de har et problem.

– De har penger, de har status i miljøet og ser ikke at vi eller andre kan komme inn og hjelpe dem med noe. For de har det sånn som de vil ha det, slik de sjøl uttrykker det, sier Mabel Angell Olsen, fagleder i barnevernet.

– Vi har ikke et tilbud som er særlig attraktivt for dem, skyter barnevernsleder Arne Rolandsen inn.

Angell Olsen forklarer at andre ungdommer på en måte ser opp til dem. Fordi de har penger, som de har fått tak i ved å selge narkotika.

– Så det er lite vi kan komme og tilby som overgår det. Og de vil ikke ut av det. De er komfortabel med den statusen og situasjonen de sjøl står i.

Bekymra for smitteeffekten

Ifølge barnevernet er det de færreste i dette ungdomsmiljøet som ruser seg veldig mye sjøl. Mange av dem går på skolen, og så er det noen som dropper ut.

– Vi ser at det er vanskelig å få hjulpet disse ungdommene. Og vi ser jo at de blir yngre og yngre, det er veldig problematisk.

Barnevernet i Bodø har også har omtalt det negative ungdomsmiljøet i sin årsrapport.

– Vi er veldig bekymra for smitteeffekten, for det er mange som rekrutteres inn i dette miljøet. Det er ungdommer som føler utenforskap og som får tilhørighet og gruppefølelse av å være en del av den her gjengen.

Trangboddhet er også et begrep i denne settinga, sier Rolandsen.

– Og så treffer de likesinnede, andre som forbarmer seg over dem og da føler de ei tilhørighet. Og de føler at de får status sjøl i gruppa.

Barnevernet mener det er nødvendig å arbeide med forebygging helt ned på mellomtrinnet.

Rekruttert av voksne menn

Også politiet bekrefter at de som rekrutteres inn i miljøet ennå ikke har begynt på ungdomsskolen.

– Vi vet jo at det er noen som innledningsvis har hatt tilknytning til denne grupperinga og som har falt fra. De har sett at dette er ikke noe de ønsker å være en del av.

Det skal være godt voksne menn som har rekruttert de unge til å selge narkotika.

– En god del av dem er rekruttert av eldre godt etablerte menn som politiet har kunnskap om.

Hvem utøver ungdommene vold mot?

– Det kan være internt, i forhold til justisen innad i grupperinga, men også mot andre som de av en eller annen grunn får et anstrengt forhold til, gjerne ungdom på egen alder.

Og legger til:

– Generelt sett så vil jeg si at ungdommer ikke er redd dem. Men det er klart at de opptrer mange i lag og det er jo egna til å skape frykt.

Han understreker at de aller fleste unge i Bodø oppfører seg ordentlig og har ikke noe med politiet å gjøre.

Må ville få til ei endring sjøl

Hvorfor greier ikke politiet og alle andre etater å stoppe dette miljøet?

– Ja, det er jo et utrolig sammensatt spørsmål. Og min påstand er at det gjøres veldig mye og mye har blitt forhindra. Men vi har fortsatt en vei å gå.

Noe av problemet er at ungdommene sjøl synes at de har det ok.

– Det er noe med det at for å få stoppa og endra en adferd må det også være en motivasjon hos hver enkelt, og den motivasjonen har så langt ikke vært til stede.

Vanskeligere å stoppe «eget bruk»

Riksadvokaten kom nylig med nye retningslinjer for arbeid med narkotikasaker.

Her slås det fast at rusavhengige ikke skal stanses, arresteres, eller ransakes på bakgrunn av mistanke om eget bruk.

Men hvordan skal politiet vite hvem som er rusavhengige og hvem som ikke er det?

«Ved holdepunkter som tilsier rusavhengighet, skal tvil komme den mistenkte til gode», skriver Riksadvokaten i brevet som er sendt ut til politidistriktene.

Tar lang tid før problemet oppdages

Rusinfo, som er en offentlig tjeneste om rus for hele landet, kjenner ikke konkret til at slike miljøer har oppstått flere steder under pandemien. Men de ser ikke bort fra det.

– Det tar ofte lang tid fra problemet oppstår til det blir så alvorlig at det oppdages av de rundt, eller samfunnet for øvrig. Voldskriminalitet, vil nok mye fortere tiltrekke seg oppmerksomhet., sier Sturla K. Naas Johansen, seksjonsleder i Rusinfo.

Hvilke ungdommer er det som har vært mest sårbare under pandemien?

– Helt klart ungdom i dysfunksjonelle familier. Mye av dette dreier seg om rus og psykiatri. De har både levd tettere på sin familie, og har ofte hatt mindre kontakt med og oppfølging fra skole og hjelpeapparatet.

Dersom det er slik at flere har fått mer alvorlige rusproblemer under pandemien, tror han ikke vi ser omfanget av dette før om ett til to år, eller kanskje enda lenger fram.