Ubemannede droner som fremtidens kampfly – forsvarssjefen vil flytte alle prosjekter til Andøya

Du har kanskje selv sett dem. En svart liten boks med rotorer i lufta.

De tar fantastiske bilder.

De er god hjelp i søk og redningsaksjoner.

Men, droner er blitt så mye mer enn det.

Teknologien skyter fart. Noen vil si skremmende raskt.

– Norge trenger våpendroner

I dag brukes droner både i lufta og under vann – fra oppdrettsnæringen til Forsvaret.

En luftdrone blir av Forsvaret i hovedsak brukt til overvåking. Disse dronene fjernstyres av en dronepilot på bakken.

Men kunstig intelligens kan drifte en drone uten pilot. De kan være utstyrt med kameraer, sensorer og kan til og med løse gitte oppgaver av seg selv.

De kan også være utstyrt med våpen eller selv være et våpen.

Som russiske angrepsdroner i Ukraina.

Slike droner må Norge kunne forsvare seg mot, ifølge forsvarssjefen.

– Vi må ha droner som kan overvåke og som i fremtiden kan frakte ting. Men også droner som kan levere våpen. Der går teknologien veldig raskt og det finnes droner som i dag er våpen, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til NRK.

Vil utvikle på Andøya

I dag er det ulike droneprosjekter i flere deler av Forsvaret.

Kristoffersen foreslår å samle alle under ett utviklingsmiljø på Andøya. Det mangler droner som tåler arktisk klima godt nok, der kan testing og utvikling på Andøya bidra.

Kristoffersen påpeker et behov for å øke dronekapasiteten.

Han foreslår at både testing og utprøving av nye dronesystemer legges dit.

– Andøya er et godt utgangspunkt. Vi anbefaler at Andøya videreføres som beredskapsbase. Da må det også være drift der. Jeg synes det er lurt å legge et slikt utviklingsmiljø dit, sier forsvarssjefen.

For det norske Forsvaret er det viktig å opprettholde en suverenitet i nord. Erfaringen fra Ukraina viser at droner har blitt en viktig del av moderne krigføring.

I Ukraina er de brukt blant annet som våpen, søk etter sårede soldater og til å spre propaganda.

Det siste kampflyet

Gunnar Jan Olsen, daglig leder ved Andøya Space Defence, er veldig positiv til det forsvarssjefen sier.

Olsen tror at den utviklingen vi ser med droner i dag bare er starten.

– Droneteknologien vil bare akselerere. Jeg kan si med sikkerhet at Norge har kjøpt sitt siste kampfly som driftes av en pilot, sier han.

Olsen påpeker at det er ikke typisk for Norge å tenke offensive operasjoner.

I dag er det overvåking og kontroll på områder som gjelder. Norge ligger langt etter og det er derfor helt rett å tenke at dette er en teknologi vi må tilegne oss, mener han.

Tåler ikke klimaet

– Det som er spesielt med dagens droneteknologi er det er ingen droner som er beregna for arktisk klima. Vi må tilegne oss mer kompetanse, og mer avansert testing, sier Olsen.

Amerikanerne har hatt droner i mange år og har allerede pensjonert noen generasjoner. Men det er ikke bare å kjøpe systemer uten videre. Med et kaldt, vått og vindfullt klima må teknologien utvikles og tilpasses.

– Det betyr svært mye for Norge totalt sett om de bestemmer seg for å satse i den retningen. Norge må få mer kompetanse, uttrykker Olsen.

Oberst Kenneth Øvland, sjef for luftoperativt inspektorat, sier til NRK at det er

geostrategisk riktig å legge testing og utvikling av droner til Andøya.

– På Andøya har vi infrastruktur som vil være aktuell for å teste og operere de større dronene. Systemene er ikke gode nok enda til at man flyr disse rundt i tettbebygde strøk, påpeker Øvland.

Store muligheter

Forsvaret opererer i dag droner så små som 10–15 gram, som kan flys inn i hus for å klarere eller rundt en knaus for å få oversikt over situasjoner. Størrelsen på dronene strekker seg fra de veldig små, til de taktiske dronene som kan oppklaring av større områder.

– Vi ser at rent forsvarsmessig er droner en god ressurs. Forsvaret vil kunne bruke droner for å frakte materiell, etterforsyninger, for medisinske behov.

– Og i fremtiden vil man kanskje benytte droner i større grad for overvåking eller som våpenbærer. En drone kan være i luften i 40 timer og det er billigere å utdanne en dronepilot enn en jagerflypilot, sier Øvland.

Avhengig av nasjonal kontroll

Rødt mener det haster å styrke Norges nasjonale forsvarsevne. Leder Bjørnar Moxnes sier at partiet er for testing, videreutvikling og anskaffelser av militære droner som kan bidra til det, gjennom blant annet å styrke evnen til suverenitetshevdelse, overvåking og kontroll over våre havområder.

– Det er dessuten nødvendig å bidra til aktivitet på Andøya etter det feilslåtte vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon, sier Moxnes til NRK.

Samtidig mener Rødt det er avgjørende med nasjonal kontroll over et slikt prosjekt og at det utvikles droner og droneteknologi for forsvaret av Norge i tråd med folkeretten.

– Ikke til såkalte drapsroboter med kunstig intelligens, som kan ta avgjørelser om å drepe mennesker på egen hånd.

– I tråd med kravene fra fagforbund i forsvarssektoren sier Rødt nei til involvering av sivile og private aktører, som kan gå på bekostning av sikkerhet, beredskap, kompetanse og hensynet til krigens folkerett, påpeker Moxnes.