Norsk næringsliv sponser avanserte droner til bombing av russiske soldater

Bare i januar har en norsk veteranorganisasjon sendt 15 droner til krigen i Ukraina. Norske og svenske bedrifter har donert penger til droneinnkjøpene.

En av næringslivsaktørene som har donert penger ligger i Bærum.

– Målet med dronene dere sponser er å drepe russiske soldater. Hva synes du om det?

– Det er trist, men Ukraina trenger denne typen utstyr, sier Andreas Kallhovd. Han er administrasjonsleder i elektroentreprenørfirma AS Watt, og møter NRK i firmaets lokaler.

Han viser frem en plakett han fikk fra Veteran Aid Ukraine som takk for støtten. På den henger det en bit av en ødelagt russisk stridsvogn fra fronten øst i Ukraina. Det er denne organisasjonen AS Watt har donert penger til.

– Hvor mye penger ga dere til kjøp av droner?

– Det er kanskje ikke noe poeng å snakke om beløpets størrelse, men vi har kanskje gitt litt mer enn en privat person vil gi, forteller Kallhovd til NRK.

Verdi av flere millioner

Daniel Viksund er leder i Veteran Aid Ukraine.

– Vi har personer i det private næringslivet i Norge som bidrar med penger til arbeidet vårt, sier han.

Organisasjonen består blant annet av veteraner fra det norske Forsvaret. Helt siden krigen startet i februar i fjor, har norske eksmilitære dratt til Ukraina og levert droner og annet materiell som er sponset av næringslivet i Norge. Disse dronene har ifølge veteranene tatt livet av mange russiske soldater.

Viksund forteller at han nylig var i Ukraina og leverte utstyr til den ukrainske hæren til en verdi av flere millioner norske kroner.

– Vi var fire biler som kjørte ned. De var lastet med militær vinterbekledning, feltstøvler, beskyttelsesutstyr, hjelmer, bensin og dieselaggregater, sier Viksund til NRK.

I en annene bil disponert av organisasjonen var det en last med totalt femten droner. Mesteparten av lasten i de fem bilene ble donert av enkeltpersoner og næringsliv i Norge,

– Tre av dronene var meget avanserte og kostbare. Prislappen er på 250.000 kroner per stykk. Det utstyret vi har fått tak i, i Norge og Skandinavia, er av meget høy kvalitet og utgjør en stor forskjell i krigen, sier Viksund.

Han vil ikke gå i detaljer om hvilke avdelinger i den ukrainske hæren som har fått de største dronene.

På spørsmål fra NRK om de kan dokumentere næringslivets dronesponsing, blir vi vist papirer som dokumenterer pengeoverføringer fra forskjellige private firmaer i Norge til organisasjonen.

Blant disse firmaene finner vi AS Watts.

– Det er viktig at næringslivet også bidrar med dette når tidene er som de er, sier administrasjonsleder Andreas Kallhovd til NRK. Han bekrefter også at pengene hans firma ga gikk til kjøp av droner.

NRK har også intervjuet en forretningsmann fra Sverige som har gitt de norske veteranene flere hundre tusen kroner til kjøp av de avanserte dronene. Den svenske forretningsmannen, som jobber innen finans i Stockholm, ønsker å være anonym.

– Først og fremst ser jeg på det som en selvfølge å støtte Ukraina. Jeg gjør dette for å hjelpe landet for å kunne forsvare seg mot Russland, forteller han til NRK.

Dronekrig

Dronebruken har blitt avgjørende i den pågående krigen i Ukraina, forteller sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller til NRK. Ifølge de amerikanske nettavisene New York Times og CNBC, bruker ukrainske soldater om lag 60.000 artillerigranater i måneden. Det tilsvarer den amerikanske produksjonen i løpet av et helt år i fredstid.

– Dronene brukes blant annet til å finne mål til artilleriet. På denne måten treffer man mer presist og sparer på ammunisjonen, sier Bukkvoll.

Flere turer

Allerede ved starten av krigen i fjor var Veteran Aid Ukraine på flere oppdrag i det krigsherjede landet, og leverte blant annet droner som ble kjøpt i Norge. Behovet for den nye teknologien er stort siden droner har kort levetid, sier en veteran som har vært med fra starten av.

Allerede syv dager etter den russiske invasjonen av Ukraina kjørte veteranen sammen med sine kolleger seks vogntog med humanitært utstyr. Veteranen ønsker å være anonym, men NRK kjenner til hans identitet.

– De små dronene som ukrainere stort sett opererer, har en levetid på et par uker. Men de tre dronene som vi har fremskaffet, har en utmerket optikk og en lang rekkevidde. Fordelen med de store dronene er at de er vanskeligere å overstyre eller ta ut, fordi de også kan opererer om natten med nattoptikk. Dette er en kjempekapasitet som avdelingene får.

Den 53. mekaniserte brigaden ble opprettet 2014, etter den russiske annektering av krimhalvøya. Den har som oppgave å ta landområder fra fienden. Den har fått flere droner fra Veteran Aid Ukraine.

Veteranen forteller også at spesialstyrken i byen Odesa, sør i Ukraina, har fått en drone.

Frykter ikke konsekvenser

Kallhovd mener næringslivet i Norge bør yte mer hjelp til Ukraina, uten å tenke på konsekvenser.

– Jeg tenker det er viktigere å få bredde og størrelse på hjelpen enn å være redde for konsekvenser. Konsekvensen av å ikke støtte Ukraina vil jo mest sannsynlig bli verre for alle oss i vårt samfunn, mener Kallhovd.

– Kommer du til å gi mer penger?

– Det skal jeg gjøre, sier han til NRK

Donering til militærbruk må vurderes

Utenriksdepartementet skriver til NRK at det er ikke sanksjoner eller restriktive tiltak mot Ukraina som begrenser eksport av varer til sivil bruk i landet. Dersom det er aktuelt å donere varer til militær bruk eller militære mottakere i Ukraina, må dette vurderes særskilt av Utenriksdepartementet.

UD er ansvarlig myndighet for eksportkontroll i Norge, skriver kommunikasjonssjef Tuva Bogsnes i UD til NRK.

Venstre ønsker koordinert hjelp

Alfred Bjørlo (V), Stortingsrepresentant og medlem av næringskomiteen, er veldig positiv til at privat næringsliv støtter Ukraina, men han ønsker å koordinere hjelpen til det krigsherjede landet.

– Jeg synes at dette bør koordineres på nasjonalt nivå, med Utenriksdepartementet og regjeringen slik at vi har en felles forståelse av hvordan vi best kan opprette et system for å hjelpe og treffe det reelle behovet Ukraina trenger akkurat nå. forteller han til NRK.