Forsvarssjefen ønsker å ta over hele driften av Evenes lufthavn

Dette for å sikre militær kontroll i krise og krig, samt en mer effektiv drift, skriver forsvarssjefen i rapporten.

Flyplassen som ligger midt mellom Narvik og Harstad har nær 800.000 passasjerer i året og deler rullebane med Forsvaret.

NRK har flere ganger omtalt samhandlingsproblemer på Evenes flystasjon.

Widerøe har tidligere truet med å droppe Evenes som flyplass grunnet støyproblematikk.

Også Avinor har vært kritisk til Forsvarets sikring av den sivile flytrafikken og sikkerheten til deres ansatte.

Ryddigere

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen avkrefter at det er årsaken til at han nå ber om at forsvaret overtar driften på Evenes.

– Jeg mener det hadde vært ryddigere om det lå under forsvaret, fordi det involverer veldig mye av forsvaret i dag, sier Kristoffersen til NRK.

Det stilles andre krav til beredskap og drift av militære fly enn sivile, i for eksempel brann -og havariberedskap. F-35 og P-8 stiller helt spesielle krav.

– Dialogen på Evenes er god. Men med de kravene forsvaret har, havner vi fort i en situasjon der forsvaret har strengere krav enn Avinor egentlig trenger å ha. Da tenker jeg det er bedre at forsvaret drifter flyplassen, forklarer Kristoffersen.

Han påpeker at alt personell som jobber ved flyplassen i dag trengs, selv om flyplassen skulle bli underlagt forsvaret.

– Det er et ønske om bedre drift og det eneste dette har å si er at ansvaret for beredskap, utdanning av røykdykkere, snørydding og lignende blir lagt under forsvaret, sier Kristoffersen.

Ikke bekymret

Ordfører i Evenes kommune og leder av flyplassutvalget Terje Bartholsen, sier at han har lenge vært kjent med at dette var et ønske fra Forsvaret.

Han er ikke er bekymret.

– Det er helt vanlig. Bodø lufthavn ble driftet av Luftforsvaret fram til 2016. I dag er det den femte største flyplassen i Norge, sier Bartholsen.

Han sier at i praksis betyr det at de som driver flyplassen kan bli underlagt militær kommando i en krisesituasjon.

– Det vil ikke påvirke utviklingen av Evenes som en sivil lufthavn.

– Bare positivt for sivil flytrafikk

Forsvarsanalytiker hos Nupi Per Erik Solli, sier til NRK at det kan være en fordel for flyplassen at den blir underlagt Forsvaret.

Solli sier at på grunn av militære beredskapskrav har Forsvaret vanligvis hatt en større og mer robust bakkeorganisasjon og mer materiell til å drifte flyplassene.

For eksempel mer kapasitet til å slukke brann og snøbrøyting samt lengre åpningstider.

– Det er nok bare positivt for sivil flytrafikk, påpeker han.

For dårlig luftvern

Et annet fokusområde Eirik Kristoffersen trekker frem i rapporten er bedre luftvern.

NRK har tidligere skrevet om at det er store mangler i luftvern-kapasiteten i Norge, og at vi ikke har systemer for blant annet ballistiske missiler.

– Norge har per i dag tilstrekkelig luftvern til kun de militære hovedflystasjonene, sa Tron Strand, som er sjef for Nasjonalt luftoperasjonssenter til NRK i vinter.

Ørlandet og Evenes er utstyrt med luftvernutstyr. I tillegg har hæren slikt utstyr.

Det er av typen NASAMS (Norwegian advanced surface-to-air missile system). Et mobilt system som kan flyttes andre steder ved behov.

Det blir derimot sett på som systemets sekundæroppdrag. I hovedsak skal systemet brukes til å sikre hovedflystasjonene.

– Det er for lite det vi har i dag til å beskytte flystasjonene og områdene rundt. Vi trenger luftvern som fungerer på lengre og kortere hold, sier forsvarssjefen.

Han sier at Norge har for svak evne til å bekjempe mål på lange avstander, slik som langtrekkende missiler og droner.

Denne nedbyggingen av luftvernet er noe som har skjedd gjennom mange år.

– Vi har ikke luftvern som beskytter mot trusler fra ballistiske missiler i dag. Det er en kjede av luftvern vi trenger, utskytingsramper, kommandokontrollsystemer og radarene som skal oppdage truslene, forklarer han.

Donert til Ukraina

Selv om Norge selv mangler luftvern har staten donert bort Nasams til Ukraina.

– Vi har støttet Ukraina med Nasams og utstyr og det er fordi Ukraina er i krig og trenger denne støtten nå. Men når vi donerer materiell fra det vi har selv, så har det vært en forutsetning at det skal gjenskaffes og de prosessene er i gang, påpeker Kristoffersen.

Per Erik Solli sier at det er spennende å se hva forsvaret gjør med luftvern i tiden som kommer.

Han nevner også behovet for mer personell som en viktig del av forsvarssjefens rapport.

Der står det beskrevet at det vil bli kritisk mangel på personell og at det merkes allerede.

De fleste offiserene i Forsvaret er nå over 45 år.

– Forsvarssjefen er tydelig på at dagens personellrammer er for små, for mange militært personell slutter for tidlig og at utdanningskapasiteten er for liten, sier Solli.

Rapporten peker også på at Forsvaret bør se mer etter personell med sivil kompetanse, som kan få militær tilleggsutdanning om nødvendig.

– Her er det mulig med et samarbeid med lokale universiteter og andre skoler på enkelte områder, og det blir meget viktig å se på erfaringer med denne modellen så langt, sier Solli.