– Ja, absolutt. Både den ukrainske og den russiske hæren er nå noe annet enn det de var for ett år siden, sier Mick Ryan til NRK. Han er tidligere general i det australske forsvaret. Nå er han tilknyttet tenketanken Senter for strategiske og internasjonale studier.
– Det er det som skjer i krig. Du lærer og du tilpasser deg. Ledelsen blir også endret fordi folk blir drept, får sparken eller rett og slitt blir for slitne til å kunne lede. Det skjer på begge sider, sier Ryan.
Katastrofen
Den russiske storskalainvasjonen av Ukraina i fjor blir beskrevet som en katastrofe. Ukrainerne påførte russerne enorme tap, og invasjonen stoppet opp. Sist det russiske forsvaret ble utsatt for en slik katastrofe, var i 1941. Katastrofen førte til endring i hæren.
– Hærer lærer av katastrofer, men det er noe du må legge til. Du må være i live for å forandre deg. Dersom katastrofen er stor nok så har du ikke noen hær igjen som kan lære av den, poengterer Ryan.
Stormtropper
– De har endret taktikken på bakken. Spesielt rundt Bakhmut. Der bruker styrker fra Wagner og den regulære hæren menneskelige bølger sammen med mer spesialiserte tropper, forteller Ryan.
De første som blir sendt inn mot de ukrainske stillingene er relativt utrente soldater. Flere bølger med slike soldater møter ukrainsk motstand, men de kommer seg litt fremover. Når nok grunn er tatt, kommer de bedre trente soldatene.
– Russerne har også nettopp utarbeidet en sjokk-tropp-doktrine. Godt utstyrte styrker skal infiltrere de ukrainske stillingene og angripe fra flankene, forteller Ryan.
Droner
I februar i fjor brukte ikke de russiske styrkene små kommersielle droner. Det gjør de nå.
– Både russerne og ukrainerne har kontinuerlig utviklet og forbedret evnen til å observere fienden og angripe den. Begge to bruker nå en nesten utallige mengde med droner av alle typer, sier Ryan.
Russerne har blant annet tatt i bruk droner for å kunne bruke stridsvogner som artilleri. Mål som stridsvognbesetningen ikke kan se blir observert av en drone. Gjennom dronen kan besetningen få vite hvor skuddene faller, og kan korrigere ilden.
Glidebomber
Inntil nylig var det vanskelig for de russiske flyene å ramme ukrainske mål ved frontlinjen. På grunn av det ukrainske luftvernet er det farlig for russerne å fly over frontlinjen for å slippe bomber.
Nå har de tatt i bruk glidebomber. Det er flybomber med små vinger og en styringsenhet.
– Vingene gjør at de kan fly langt. Russerne slipper dem langt unna det ukrainske luftvernet. Disse bombene er store og de kan veie 250 eller 500 hundre kilo. Det er en temmelig stor slagkraft russerne kan bruke mot en rekke ukrainske mål, forteller Ryan.
Logistikk
Russerne har også endret hvordan de får forsyninger fram til soldatene ved fronten. Det har de mer eller mindre blitt tvunget til å gjøre. I fjor sommer fikk ukrainerne langtrekkende presisjonsvåpen. De ble, blant mye annet, brukt til å ødelegge russiske lagre med ammunisjon.
Russerne har derfor flyttet slike lagre og andre viktige mål utenfor rekkevidden til disse våpnene.
– Det er opplagt at de har gjort store endringer. Beviset på det er at de fortsatt er i stand til å forsyne soldatene med enorme mengder ammunisjon og andre forsyninger, sier Ryan.