Tidligere etterretningsoffiserer om kritisk infrastruktur: – Ganske svak

Helt siden Russland invaderte Ukraina i februar har forholdet mellom Russland og Vesten kjølnet, og sanksjonene har kommet som perler på en snor.

Tidligere denne uka var det eksplosjoner ved gassledningene Nord Stream 1 og 2 som går mellom Russland og Tyskland. Anklagene rettes mot Russland.

Gasslekkasjene mistenkes som sabotasje. I dagene etter har det kommet flere meldinger om droner og mulig overvåkning rundt flere av Norges olje- og gassanlegg.

Equinor og flere andre olje- og gasselskap har hevet beredskapen som følge av situasjonen.

Fredag ble det kjent at også politiet øker sikkerheten rundt kritisk infrastruktur.

Strømforsyning, digital infrastruktur samt olje- og gassektoren trekkes frem som noe av de viktigste områdene i Norge akkurat nå.

Og sikkerheten rundt denne typen kritisk infrastruktur, er ikke mye å skryte av mener tidligere etterretningsoffiser Ola Kaldager.

Han er en av dem som mener at beredskapen er for dårlig. Han tjenestegjorde selv i Heimevernet på 1980- og 90-tallet og sier at på den tiden var det meste av kritisk infrastruktur satt under vakt og sikring.

– Hvordan er denne beredskapen i dag?

– Den er ganske svak.

Bård Ludvig Thorheim er stortingsrepresentant for Energi -og miljøkomiteen for Høyre. Han har tidligere jobbet i etterretningstjenesten og har bakgrunn fra Utenriksdepartementet.

Han mener i likhet med Kaldager at beredskapen er for dårlig når det gjelder kritisk infrastruktur.

– Sikkerhet og beredskap er langt fra tilstrekkelig. Vi har utviklet den digitale infrastrukturen ut fra at det skal være mest mulig kostnadsbesparende. Vi er nå i en situasjon hvor land som Russland setter det militærstrategiske over det økonomiske perspektivet.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet sier at de generelt er bekymret for den helhetlige sikkerhetstankegangen i flere sektorer.

– Det er nå viktig at norske virksomheter utviser økt årvåkenhet, kartlegger sine verdikjeder og er klar over risikoen knyttet til disse, skriver de i en e-post til NRK.

– En konflikt om energi i Europa

Thorheim sier at dersom Russland står bak sprengningen av kablene i Østersjøen, viser det at de bruker gassleveranser som et strategisk våpen.

– Altså at de er villige til å ta økonomiske tap for å nå militærstrategiske mål. Den tekningen er noe man ikke ønsker.

Thorheim er enig med Kaldager i at dagens situasjon en energikonflikt.

– Det er energi-infrastrukturen som vil være et svakt punkt for Europa gjennom den kommende vinteren. Det er ingen tvil om at Putins mål er å utfordre oss mest mulig på den svakheten.

Thorheim tror nettopp at forsyningssikkerheten for energi i Europa er det som kan ødelegge samholdet mellom europeiske land.

– Og videre støtten fra Europa til Ukrainas frihetskamp. De sammenhengene er åpenbare. Derfor havner Norge også i sentrum av denne konflikten, fordi vi er den største energileverandøren til Europa nå. Tyskland, Storbritannia og mange andre land er helt avhengige av disse leveransene.

Under havoverflaten skjuler det seg et ledningsnett på 8800 kilometer.

Hva som skjuler seg i havdypet er vanskelig å holde oversikt over, mener Kaldager.

– Det som pågår nå, er en konflikt om energi i Europa. Det vil være helt avgjørende å opprettholde den for å fortsette å leve slik vi gjør. Å ha kontroll på alle disse kablene er omtrent umulig, sier han.

Kaldager er overbevist om at norske myndigheter nå følger med argusøyne hvilken type aktivitet som foregår i områder hvor Norge har gass- og oljeforbindelser.

Mener norsk olje og gass kan være mål for sabotasje

Leveransen av gass fra Norge og ut i Europa er viktig. Tidligere denne uka fortalte oberstløytnant og forsker Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole (FHS) at norsk gass er et mål for sabotasje:

– Vi har en storkrig i Europa akkurat nå. Norsk gassforsyning er sannsynligvis det største og mest strategisk viktige sabotasjemålet i hele Europa akkurat nå, sa Karlsen til NRK.

Også Bård Ludvig Thorheim mener at situasjonen vi står i vil kunne få enorme konsekvenser.

– Et eksempel er trollfeltet i Nordsjøen. Feltet er nærmest uten overvåkning og vil gi store konsekvenser også ut i Europa, sier Thorheim.

Politiet har nå bedt om bistand fra Forsvaret til vakthold av kritisk infrastruktur.

− Politiets viktigste jobb er å trygge befolkningen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen tas på største alvor, og politiet er forberedt på å bidra til å skape trygghet som en del av samfunnets samlede beredskap, sier beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet i pressemeldingen.

Talsperson Forsvaret for forsvaret, oberstløytnad Stine B Gaasland, sier forsvaret følger situasjonen nøye og er i tett dialog med politiet.

− I tillegg til å opprettholde vår daglig oppdragsportefølje, har vi økt synlighet og tilstedeværelse i områder rundt våre olje- og gassinstallasjoner.

Dette gjelder tilstedeværelse og patruljer med eksempelvis styrker på land, i luften, på sjøen, under vann og i Cyber-domenet.

− Krever annen mannskapsstyre

Thorheim sier han i utgangspunktet har tiltro til at regjeringa setter i gang nødvendige tiltak nå.

− Men det er veldig mye infrastruktur og vanskelig å ha en god nok sikkerhet rundt alle anleggene. Dette er en oppvekker om at vi må ha enda bedre beredskap på lang sikt.

Også den tidligere etterretningsoffiseren tror politiet vil gjøre sitt fremste med å øke vakthold, men han peker på at politiets ressurser er begrensa.

− Blant annet på kraftstasjoner eller trafostasjoner der strømmen fordeles er det krevende å ha vakthold 24 timer i døgnet. Det krever en helt annen mannskapsstyrke enn vi har i dag, sier Kaldager.

Han legger vekt på at både olje- og gassanlegg, industri og mye annen infrastruktur er avhengig av strøm.

− Hvis du tenker som en sabotør er Norges strømnett et naturlig mål. Der vil det også være behov for økt beredskap.

Støre: – Nær kontakt med naboer

Fredag holdt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) pressekonferanse om den spente situasjonen.

Her sa han at Norge har takket ja til bidrag fra Tyskland, Frankrike og Storbritannia for å øke tilstedeværelsen i norsk sektor etter Nord Stream-lekkasjen.

– Vi har ingen indikasjoner om direkte trusler mot norske olje- og gassinstallasjoner. Det er høy sikkerhet og denne er ytterligere forsterket i samarbeid med norske selskaper. Vi har innført en rekke tiltak, både på militær og sivil side. Den siste uken er beredskapen forsterket ytterligere, sa han.

Støre sier han forstår om folk blir urolige som følge av ødeleggelsen av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2.

– Det er nær kontakt med naboer, allierte og selskapene. Dette er en situasjon hvor det er trygt å ha allierte, og hvor allierte opplever at det er trygt å ha Norge.