– Gir meg ikke før dronningen har mine tegninger på veggen

Rundt ti prosent av barn og unge har store problemer med å omgås andre. Eirik (19) har lært seg å se fordelene med å ha en diagnose som gjør ham litt sky.

– Det er mange fordeler med diagnosen

INTERESSE FOR TEGNING: Eirik Nordheim Pettersen drømmer om å bli illustratør. Ordføreren i hjemkommunen hans har allerede flere tegninger av unggutten på veggen.

Inne på Hadsel videregående skole i Vesterålen sitter 19 år gamle Eirik Nordheim Pettersen med et digitalt tegnebrett foran seg. Det gjør han ofte når det har ringt ut til friminutt.

– Som oftest tegner jeg portretter og ansikter, men egentlig tegner jeg bare det som kommer ut av blyanten.

Mens andre klassekamerater samles i kantina eller sitter og prater, fordyper 19-åringen seg i tegningen. Han blir stadig flinkere og nylig illustrerte han sin første bok.

Vi som har Asperger klarer oss ikke så godt sosialt, men vi har mange andre fordeler.

Eirik (19)

– Når jeg er ferdig med skolen er drømmen å bli illustratør, forteller den ambisiøse 19-åringen.

– Det sosiale er ikke så enkelt

Men talentet for tegning er ikke det eneste som skiller han fra klassekameratene.

Han har også Asperger syndrom. En diagnose som innebærer sosiale vansker, ofte fulgt av snevre, stereotype atferdsmønstre og interesser. Syndromet rammer i underkant av fem av 1000 personer og er mer utbredt blant gutter enn jenter.

Sortlandsgutten er åpen om diagnosen og er fullt klar over hva som følger med den.

– Det er et sosialt syndrom som er beslektet med autisme. De som har Asperger klarer seg ikke så godt sosialt. Mange tar heller ikke så mye kontakt med andre og er ganske sky, forklarer han.

– Er du også sky?

– Jeg er nok det, ja.

(artikkelen fortsetter under)

Eirik Nordheim Pettersen

FÅR MYE SKRYT: 19 år gamle Eirik Nordheim Pettersen fra Sortland bruker mellom to og tre timer daglig på tegning. Han har nylig illustrert sin første bok, som han har fått mye skryt for. Men det sosiale livet skulle han og av og til ønske var litt mer begivenhetsrikt.

Foto: Kolbjørn Hoseth Larssen

Ser også mange fordeler ved diagnosen

Den kunstinteresserte tenåringen forteller at det ikke alltid har vært like enkelt å ha et syndrom som gjør han litt annerledes.

– Jeg har andre interesser enn de andre og jeg forstår ikke helt greia med dagens ungdomskultur. Jeg hadde litt problemer i store deler grunnskolen. Når du har Asperger skiller du deg ut og kan bli offer for mobbing.

– Når man vokser opp med Asperger og har sosiale vansker, er risikoen større for at man faller utenfor. På fritiden er jeg for det meste hjemme og har ikke et veldig sosialt liv.

– Skulle du av og til ønske at du hadde et mer sosialt liv?

– Lite grann. Av og til.

Men selv om det til tider kan være vanskelig, ser vesterålingen mange fordeler ved diagnosen.

– Mange med Asperger er veldig kreative. Vi har også evnen til å være konsentrerte og jobbe effektivt innenfor ett felt. Når vi først interesserer oss for noe, lærer vi alt om det emnet. Samtidig er det sånn at om du kjenner én person med Asperger, så kjenner du kun den personen og ikke alle med samme syndrom.

Faller oftere utenfor

Mens tenåringsgutten fra Sortland har lært seg å fokusere på fordelene han har, er det ikke alle barn og unge som klarer å takle sosiale vansker like godt.

Terje Ogden er forskningsdirektør ved Atferdsenteret og professor ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo.

Han har jobbet mye med hvordan de sosiale egenskapene påvirker hverdagen til barn og unge.

– Ofte forstår ikke voksne hvor viktig det er for barn og unge å bli sosialt akseptert og hvilke følger det å ikke henge med sosialt kan få for skolegang og senere arbeidsliv.

Terje Ogden, forskningsdirektør og professor

– Det å ikke forstå de sosiale spillereglene skaper ofte problemer både på skolen og i møte med arbeidslivet.

Han mener at det å ikke klare å oppfatte hvordan andre jevnaldrende tenker og fungerer kan føre til en forvirrende, og i noen tilfeller, ensom tilværelse.

Ogden viser til undersøkelser som har påvist at barn og ungdom med dårlige sosiale ferdigheter har større risiko for kriminell atferd senere i livet. Sosiale mangler har også blitt forbundet med aggresjon og rusmisbruk. Dette gjelder ikke nødvendigvis for personer med Asberger.

Rundt 10 prosent har sosiale problemer

Terje Ogden

Terje Ogden er professor ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo.

Foto: terjeo_adm

Han mener både lærere, foreldre og helsevesen i dag er for lite bevisst på sammenhengen mellom sosiale vansker i oppveksten og et trøblete voksenliv.

– Ofte forstår ikke voksne hvor viktig det er for barn og unge å bli sosialt akseptert og hvilke følger det å ikke henge med sosialt kan få for skolegang og senere arbeidsliv.

Ogden mener at unge mennesker som sliter, må få mer oppfølging enn de får i dag. I mange tilfeller vil det føre til at de får det bedre seg selv og lærer å mestre det sosiale livet.

– Definitivt. Men de trenger å bli sett, fulgt opp og å få øve seg i sosiale situasjoner. Det er viktig å gi positiv respons når de gjør fremskritt og at man bygger opp selvtilliten deres.

– Vet man hvor mange barn og unge som sliter sosialt?

– Det finnes mange ulike former og diagnoser som påvirker sosiale egenskaper, for eksempel autisme, asperger og ADHD. Det er også ulike grader av sosial kompetanse, uavhengig av om man har en diagnose eller ikke. Men forskere regner med at rundt ti prosent av alle barn og unge har så store sosiale problemer at det hemmer dem i hverdagen.

Tøffere arbeidsliv for asosiale personer

I tillegg til at unge med sosiale vansker kan ha problemer med å knytte relasjoner og bygge vennskap, vil det også kunne få konsekvenser for dem i framtiden.

De siste tiårene har arbeidslivet i Norge endret seg, og det stilles stadig høyere krav til sosial interaksjon.

Det gjør at de som er litt annerledes oftere blir taperen, mener professoren.

– Etter hvert som produksjonsarbeid utgjør en mindre del av arbeidslivet, blir service og kundebehandling stadig viktigere. Da stiller de som har dårlige sosiale evner svakere, sier Ogden.

Han tror kravene i arbeidslivet har sammenheng med økningen i psykiske lidelser og uføretrygdet ungdom.

Ifølge NAV er det i dag rundt 10.200 i alderen 18 til 29 år som er ufør. I 2003 var tilsvarende tall 7.900.

– Veksten handler ikke om dårligere rygger eller svake knær. Det handler om et arbeidsliv der stadig flere føler at de ikke passer inn. I dag er det 60 prosent av unge uføretrygdede som har en psykisk lidelse. De opplever et arbeidsliv som slår dem ut.

Vil leve av å tegne

På tegnebrettet til Eirik fra Sortland, tar tegningen av et kvinneansikt form.

– Nesen er alltid litt vanskelig. Der trenger jeg fortsatt litt trening, sier han mens hånden hans former en smal neserygg i ansiktet på den mørkhårede kvinnen.

Aller best liker han å tegne for hånd, men av praktiske årsaker bruker han det digitale tegnebrettet når han ikke er hjemme.

– Det er ikke så enkelt å ha med seg femti ulike blyanter til enhver tid. På tegnebrettet har jeg alt jeg trenger av farger og nyanser.

Hvor mange tegninger han har formet i løpet av de siste årene vet han ikke. Men det har blitt mange timer foran tegnebrettet.

– Jeg begynte, som mange andre, å tegne da jeg var veldig liten. På slutten av barneskolen stoppet det opp en liten stund, men etter det har jeg bare fortsatt.

Jeg har hørt at du nesten alltid tegner?

– Ja, der er jeg nok skyldig.

Arbeidslysten har gitt resultater og den ivrige eleven har allerede fått mye oppmerksomhet i lokalsamfunnet. Til og med ordføreren på Sortland har flere tegninger av unggutten hengende hjemme.

Nå står han på terskelen til voksenlivet og er klar på hva han vil bruke tiden sin på.

– Det er tegning jeg vil jobbe med i fremtiden, sier 19-åringen.

  • Se noen av Eiriks tegninger her:

Tv-serie satte søkelyset på sosialt handikap

Det siste året har mange nordmenn fått se hva det innebærer å ha et syndrom som ofte fører til at noen ferdigheter er over gjennomsnittet bra, mens de sosiale egenskapene er mangelfulle.

I TV-serien Broen har etterforskeren Saga Noren gitt personer med Asperger et ansikt.

Hun har høstet mange lovord for hvordan hun tolker rollen.

– Saga klarer seg godt på de fleste områder. Hun er svært dyktig i jobben, men samtidig er hun ensom og helt sosialt inkompetent. For meg ble det ekstremt å spille en person uten sosial kompetanse, har skuespiller Sofia Helin tidligere fortalt til NRK.no om rollen.

Eirik selv har ikke sett TV-serien.

– Men jeg har blitt fortalt hva den handler om, sier han.

Her kan du lese mer om hvordan den svenske skuespilleren gikk fram for å sette seg inn i diagnosen.

Martin Rohde må forklare et og annet for Saga Noren

Mange fordeler med å være annerledes

Med serien har et bredt publikum fått innblikk i hvordan en diagnose kan påvirke sosiale ferdigheter.

Eirik er svært veltalende, men samtidig klar over at han er litt annerledes enn mange andre på hans egen alder.

Men selv om sosiale evner ser ut til å ha blitt viktigere i arbeidslivet enn tidligere, tror ikke unggutten at diagnosen vil være et handikap.

– Min diagnose gjør at jeg ofte går rett på sak, er veldig konsentrert og effektiv. Det vil være positivt når jeg skal få meg jobb, tror han.

Ansetter bare personer med Asperger

– Noen ganger virker det som om det å være god på å snakke og omgås folk er viktigere enn å kunne utføre selve jobben.

Lars Johannson-Kjellrød, daglig leder i Unicus

I et åpent kontorlandskap hos IT-bedriften Unicus i Oslo sitter de ansatte dypt konsentrert foran hver sin dataskjerm. Selv om avstanden mellom pultene bare er på noen få meter, snakkes det lite på tvers av radene.

I denne bedriften har 14 av 17 ansatte diagnosen Asperger syndrom, noe som er et bevisst valg fra ledelsens side.

– Bakgrunnen for vi at har ønsket å kun ansette personer med Asperger er todelt. Vi mener det er urettferdig at personer med sosiale utfordringer havner utenfor arbeidslivet når de har evnen til å jobbe. Samtidig ser vi at diagnosen i mange tilfeller fører med seg positive personlighetstrekk, sier Lars Johannson-Kjellrød, som er daglig leder i firmaet.

– Hva tenker du på da?

– Personer med Asperger er selvfølgelig like mangfoldige og unike som alle andre. Likevel ser vi noen fortrinn som går igjen. Det handler om analytiske evner og en utpreget logisk sans. Vi opplever også våre ansatte som svært lojale og pålitelige, sier Johansson-Kjellerød.

  • Se video fra da Dagsrevyen besøkte IT-bedriften:
På besøk hos IT-bedriften Unicus

Ansetter kun personer med Asperger

– Fokuset på sosiale egenskaper har gått for langt

Det har snart gått fire år siden den lille IT-bedriften startet prosjektet i et forsøk på å stagge en samfunnsutvikling der de sosiale ferdighetene er i fokus.

– Jeg mener samfunnets etterspørsel etter personer som er gode på sosial interaksjon har gått for langt. Samfunnsutviklingen har rett og slett gått i gal retning, sier han.

– Noen ganger virker det som om det å være god på å snakke og omgås folk er viktigere enn å kunne utføre selve jobben. Da er det klart at de som synes det er slitsomt å omgås andre, og som heller ikke føler seg spesielt flink til det, lettere faller utenfor.

Mener arbeidslivet går glipp av viktig kompetanse

Johansson-Kjellerød mener det er synd hvis svake sosiale ferdigheter skal føre til at man ikke får en jobb man egentlig er kvalifisert til.

– Dessverre tror jeg at arbeidslivet, slik det fungerer i dag, går glipp av mye verdifull kompetanse som samfunnet trenger.

Han vil derfor oppfordre andre arbeidsgivere om å ikke være redd for å ta sjanser når det kommer til nyansettelser.

– Det kan godt være at det er den personen som var mest sjenert og tilbaketrukket på jobbintervjuet, som egentlig er den mest egnede. Det handler om å gi vedkommende en sjanse.

Har illustrert diktbok

En liten, firkantet gavebok i butikkhyllene på Sortland illustrerer sjansen tegnetalentet Eirik har blitt gitt.

Boka har han illustrert med egne tegninger, etter oppdrag fra to lokale skribenter. Nå selges den til lesere over hele landet, under tittelen «Ren lykke».

– Jeg fikk en bunke med dikt og beskjed om at illustrasjonene skulle være litt drømmende. Jeg var usikker på om det kom til å gå bra, men det gjorde det. Overraskende bra, sier han og blar opp i boka.

– Jeg ville få fram ei rolig stemning, så de fleste illustrasjonene har veldig runde streker, forklarer han mens han peker på bildene.

– Hvordan synes du det var når boken var ferdig trykket og du fikk den i hånda for første gang?

– Det var spesielt. Jeg smilte nok veldig bredt.

Eirik Nordheim Pettersen

IVRIG: Hver dag setter Eirik seg ned for å tegne. Han liker aller best å tegne for hånd.

Foto: Kolbjørn Hoseth Larssen

– Den fødte tegner

Mens NRK er på besøk på skolen til Eirik kommer også læreren hans bort for å hilse på. Han er full av godord om eleven.

– Eirik er den fødte tegner. Han har en sikker strek og en helt særegen stil. Han tegner ofte lange, smekre og elegante mennesker. Han har sans for proporsjoner og poseringer, og vet mye om anatomi. I tillegg går det rasende fort, sier kontaktlærer Ove Aalo.

All oppmerksomheten Eirik har fått har langt ifra gjort han blasert. Når vi spør hva han synes om lærerens ros svarer unggutten blidt:

– Jeg kan nok ikke skjule at jeg blir glad for å høre det, ja.

Drømmer om å tegne for dronningen

Nå er det ett og et halvt års skolegang som gjenstår før tenåringen fra Vesterålen skal prøve seg på voksenlivet.

Først ønsker han å studere ved Norges Kreative Fagskole, før han vil satse på å få seg en heltidsjobb som illustratør.

Han tror han vil være nødt til å starte i det små, men satser på å jobbe seg oppover. Målet har han klart for seg.

– Jeg kommer ikke til å gi meg før dronning Sonja har minst fem illustrasjoner fra min hånd i sitt private galleri.