Hopp til innhold

Ti år etter millioninvesteringen ligger krysningssporet nedsnødd og ubrukelig

– En tragedie for innbyggere, trafikanter og for eksportnasjonen Nord-Norge. Nordland-ordfører fortviler over at krysningssporet på Nordlandsbanen til 60 millionerkroner støver ned.

Saltdal-ordfører graver etter krysningssporet

Her graver Saltdal-ordførere Rune Berg fram det hittil ubrukelige krysningssporet til mange millioner kroner.

Foto: Gisle Forland / NRK

2009: Jubel og glede over nytt krysningsspor, som skulle bety mindre «venter på møtende tog», mindre forsinkelser, mindre gods på veiene og mer gods på Nordlandsbanen.

2019: Ubrukelig krysningsspor, og intet nytt under snøen.

For da Saltdal kommune i Nordland fikk det flunkende nye krysningssporet på Røkland skulle det endelig bli mulig at for eksempel toget fra Bodø og toget fra Trondheim kunne passere hverandre samtidig – uten at ett tog måtte vente på det andre.

Men krysningssporet ble aldri tatt i bruk, og det vil det heller ikke bli med det første.

– Det er en tragedie, jeg vil faktisk si en skandale, at det er brukt nærmere 60 millioner kroner på noe som enda ikke er tatt i bruk. De pengene kunne jo heller blitt brukt på noe annet. Dette er dårlig planlegging, uten tvil, fortviler Saltdal-ordfører Rune Berg (Sp).

Krysningsspor Saltdal

Formålet til et krysningsspor er at to tog skal kunne passere hverandre, uten at ett tog må stoppe og vente på det andre.

Foto: Gisle Forland / NRK

I dag feira de tiårsjubileet til krysningssporet med kake – men det faktum at det per i dag er ubrukelig satte en kraftig demper på feiringa, forteller ordføreren.

Og nå må de belage seg på minst tre nye år med venting.

Mangler varslingssystem

Årsaken til at krysningssporet er ubrukelig er at varslingssystemet ikke ble godkjent av Statens jernbanetilsyn, forklarer områdeleder i Bane NOR, Thor Brækkan.

Thor Brækkan BaneNor

Thor Brækkan i Bane NOR sier han selv gjerne skulle sett krysningssporet i drift, men at vi nok må vente til 2022.

Foto: Skjemdump

– Da det ikke ble godkjent kunne vi heller ikke sette krysningssporet i bruk som planlagt. Alternativet hadde vært manuell betjening med togekspeditør, men det er svært ressurskrevende med tanke på bemanning, sier Brækkan.

Han forteller at de har forståelse for at folk er frustrerte når det nye krysningssporet som alle vil bruke ligger der, men ikke kan brukes. Men han mener og at Bane NOR har kommet frem til den beste løsningen.

For i 2022 skal det tas i bruk et nytt varslingssystem på Nordlandsbanen, og dette skal også på plass i Røkland.

– Da mener vi det er bedre å vente på at dette tas i bruk, heller enn å innføre noe midlertidig nå, sier Brækkan, som selv ser frem til at krysningssporet blir satt i drift.

– Eksportfylket Nordland trenger mer penger

Det voksende næringslivet i Nord-Norge, med økt aktivitet på oppdrettsanleggene, stiller høye krav til infrastrukturen. I dag finnes det ikke noe krysningsspor mellom Lønsdal og Rognan i Nordland, en strekning på 45,5 kilometer.

Berg mener satsinga på jernbanen i sør skjer på bekostning av jernbanen i nord.

– Det er jublet fram på Stortinget at vi skal være et eksportfylke, men infrastrukturen blir jo ikke bygd ut som det burde blitt hvis vi skal være et fylke som produserer til resten av verden.

Krysningssporet kunne gjort at man kunne sendt mye mer gods med tog, i stedet for på veiene. Men utviklingen i dag tyder på noe helt annet, med stadig økt belastning på veiene.

– Det er ikke nok fokus på godstog. De burde tatt over transporten for å spare miljøet, men i stedet ser vi stadig flere trailere på veiene, og det trøkket bekymrer meg, sier Berg.

Godstransport på Nordlandsbanen

VIL HA MER AV DETTE: Godstransport på Nordlandsbanen, her tatt fra Hopen ved Tverlandet, Bodø.

Foto: Sigurd Steinum / NRK