Kneopererte Trond Arne får ikke avløsere: – Det går på helsa løs

– I min situasjon hadde jeg to alternativer, enten sende dyra til slakt eller belage meg på at sønnen min på 19 år kunne stille opp. Det tar på helsa å være i slik beredskap når en trenger ro.

Det sier Trond Arne Melvoll. Bonden fra Bø i Vesterålen overtok gården for 35 år siden, fra sine foreldre.

Nå står traktoren parkert. I en tjukk kjeledress tusler han i sakte fart over gårdsplassen i Vikran. Han går på krykker etter operasjon i et kne i slutten av februar.

Telefonen fra kirurgen kom en torsdag. Søndag ble han lagt inn på sykehuset i Stokmarknes.

– Det er to dager til rådighet for å redde livsgrunnlaget, og det er ingenting for en bonde med en hel fjøs full av melkekyr. Dyra skal melkes og stelles, og dét er ikke for hvem som helst.

Nødløsning

Årevis med tungt arbeid tar på, men bonden har sjeldent vært syk eller avhengig av hjelp. Når Melvolls sykemelding ble et faktum, fikk også psyken seg en knekk.

For det å få tak i hjelp i form av en avløser ble vanskeligere enn forventet.

Som medlem av Norske Landbrukstjenester er bøndene lovet hjelp og bistand når sykdom eller ulykker inntreffer. Men beskjeden Melvoll fikk var at han måtte løse floka selv.

Beskjeden, ifølge Melvoll, var at det ikke finnes ikke avløsere å ta av.

Nødløsningen ble Melvolls bonussønn, 19 år gamle Leon Andre.

Han går i fjøset om morgenen, før han blir kjørt én time til Landbruksskolen på Sortland. Etter seks timer undervisning kommer han hjem og tar fjøsstellet på ettermiddagen.

Sykemeldt samboerpar

Samboeren gjennom atten år, Ann-Kristin Pettersen, er hans nærmeste kollega på gården. Hun er også sykemeldt. Paret er svært takknemlig for at sønnen kan bistå, samtidig er det stor frustrasjonen for avløserordningen ikke fungerer optimalt.

– Jeg fikk et tilbud om en avløser kun én uke, fra 17. mars. Det er to uker inn i sykemeldingen min som varer til starten av juni. Det sier seg selv at det ikke går.

Melvoll viser til at kommunen lenge hadde en egen ordning for avløser, før Landbrukstjenesten tok ansvaret for femten år siden.

Etter det har det vært vanskelig for alle parter, spesielt økonomisk.

– Jeg har ikke råd til å ha en fast avløser. Det er det ingen som har. Derfor henvender vi oss til tjenesten de få gangene vi behøver hjelp. Og hjelpen vi da ønsker må også ha rett erfaring og kunnskap.

Mangel på avløsere

Avdelingsleder Hilde Dahl i Landbrukstjenesten i Midtre Hålogaland kjenner seg ikke igjen i kritikken om manglende hjelp.

Dahl understreker at de som har hatt behov for avløser har fått tilbud, blant andre Melvoll.

– Når han tok kontakt hadde vi ingen tilgjengelig, men så raskt det ordnet seg takket han nei. De ville løse det selv, og det samme gjelder for flere andre bønder.

Dahl forklarer at løsningen ble hjelp fra Øst-Europa. Det synes Melvoll ble en ekstra belastning som nyoperert.

– Å ta imot noen engelsktalende er ikke enkelt for en som ikke er god i engelsk. Det er ikke lett å forklare og vise frem gårdsbruk på et annet språk, og da hadde jeg vært nødt til å følge etter og bistå praktisk, sier Melvoll.

Dahl bekrefter at det er veldig vanskelig å få tak i vikarer for tiden.

– Vi prøver så godt vi kan å hjelpe, men det er ingen kvalifiserte avløsere å få tak i. Dette gjelder ikke bare for vårt område, men for i hele landsdelen og landet.

Dahl forklarer at dårlig lønn i landbruket er mye av årsaken til at de ikke får tak i. Hun sier også at det ikke er mulig å ha beredskap i en kommune til alle døgnets tider.

– Det er ikke riktig at vi ikke klarer å skaffe folk. Vi er her, og det er også deres oppgave å bruke oss slik at de avløserne vi har får bli kjent i med gården deres, avslutter Dahl.

Berget av datteren

Et par kilometer unna gården til Trond Arne Melvoll bor Svanhild Pettersen, også hun driver med melkekyr.

Hun er tydelig frustrert over situasjonen til sin bransjekollega.

– Jeg vet at Trond Arne har hatt det vanskelig, for dette er et veldig stort ansvar å ha hele døgnet.

Da hun selv ble sykemeldt for tre år siden hadde hun samme opplevelse, ingen avløsere var tilgjengelig. Løsningen ble at datteren og svigersønnen flyttet inn på gården.

– Hvis hun ikke hadde takket ja hadde det aldri gått. Å ta en telefon til Nortura for å be dem komme å hente dyra er veldig enkelt i dag.

Både hun og Melvoll understreker at ingen bønder kan belage seg på naboer, venner og familie når sykdom inntreffer hos den ansvarlige på en gård.

– Datteren min berget gården den gang – og nå jeg blir bare eldre. Vi vet ikke hvem eller hva det neste blir. Vi trenger et system som er til å stole på.

Dugnadsjobb

John-Erik Bjørlo er nestleder i Sortland bondelag. Han kjenner til at flere bønder sliter med å få tak i avløsere, og uttrykker stor bekymring på deres vegne.

– Ved ferie og fritid er det vanskelig å få tak i folk, men ved sykdom fungerer det absolutt ikke. Hvis det ikke er avløser på plass kan det i verste fall føre til dyretragedier.

Bjørlo mener at det var enklere å få hjelp og bistand fra familie når kriser oppsto, men at tiden har forandret seg og bedriftene har blitt større.

– I dag må bøndene stille opp på dugnad hos hverandre. Hvis en avløser er på oppdrag, og må bistå i en krise et annet sted, vil utfordringen alltid være at noen med fri eller sykdom står uten hjelp.