– Tror studenter i praksis kan føle seg som en belastning

– Journaliststudenter har ofte ikke samme kapasitet som journalister som har vært i yrket i flere tiår. Jeg tror derfor man kan føle seg litt som en belastning, i og med at man ikke leverer i like stor grad som «alle andre», sier Regine Lund Kristensen.

Hun er leder av NJ Student, studentorganisasjonen til Norsk Journalistlag.

Onsdag omtalte NRK en utfordring blant turnusleger, også kalt LIS-leger. Mange rapporterer at de ikke fører overtid, fordi de føler at de ikke jobber effektivt nok.

En del LIS-leger rapporterer også om høy arbeidsbelastning.

Men også journalist- og sykepleierspirer forteller at møtet med arbeidslivet kan være krevende.

Ifølge Kristensen er de tydelige på at studentene som er ute i praksis skal registrerer overtid på lik linje med vanlig ansatte.

– Ut fra min egen erfaring og forståelse, er det ikke mange steder det er problemer med for mye arbeidsbelastning eller overtidsarbeid, men vi vet at det skjer, sier hun.

– Studentene som har jobbet overtid i praksis har nok kviet seg litt ekstra for å registrere det. Dette ønsker vi selvsagt ikke, fordi det er jo deres rett å få overtidsbetalt for disse timene. Som praktikant er det nok en del som kanskje kunne tenkt seg å ikke skille seg ut i mengden, og kanskje man derfor kvier seg for å be om de ekstra pengene på lønna.

– Kan dette være med på å skremme studenter bort fra yrket?

– Tanken om at «journalistikk er en livsstil» er en tankegang og en slags propaganda jeg synes vi må slutte med. Jeg tror det kan skremme bort unge journalistspirer som kunne gjort det veldig bra, men ikke ønsker å jobbe 12 timer hver dag, og leve og puste jobben, sier Regine Lund Kristensen.

– Heldigvis er det mange dyktige veiledere rundt om i ulike redaksjoner, som bidrar til å berolige studentene og kan fortelle hvor mye som forventes av hver student i de ulike rollene.

Også sykepleierstudenter får seg en overraskelse når de skal ut i praksis, forteller studentleder i Norsk Sykepleierforbund, Daniel Tørresvoll Stabu.

Utnyttes som vanlig ansatte

Halvparten av sykepleierstudiet er praksisstudier på forskjellige institusjoner og avdelinger.

– Spesielt under første praksisperiode får vi flere tilbakemelding om praksissjokk. At man har en forestilling om hvordan helsevesenet er, som ikke er helt i samsvar med realiteten, sier han.

Ifølge Stabu blir sykepleierstudentene av og til brukt som vanlig ansatte.

– Vi hører historier om praksisplasser som kommer med utsagn om at de ikke trenger å leie inn erstatning ved sykdom fordi avdelingen har sykepleierstudent. Det er uholdbart, mener han.

Stabu viser blant annet til at sykepleierstudentene ikke får betalt for å være i praksis, i motsetning til for eksempel journaliststudenter.

– Akkurat det mener vi er riktig, fordi praksis skal være en læringsarena. Studentene er utplassert for å lære, og for å få veiledning.

Men da mener Stabu at praksisplassene ikke kan utnytte studentene som vanlige ansatte.

– Det er læringsutbyttet som skal vektlegges, ikke institusjonen sin mangel på bemanning, sier han.

Stiller krav til praksisplassene

Daniel Tørresvoll Stabu har også tydelige meninger om hva som skal til for å gjøre praksisperiodene enda bedre for studentene:

– Vi må blant annet sikre veiledere med formell veiledningskompetanse. På samme måte som vi sykepleierstudenter mener at læring skal være fokus for våre praksisperioder, mener vi også at veiledningen ikke skal være på dugnad slik det er mange steder i dag. Her må det også være avsatt tid til veiledning, sier han.

I tillegg etterlyser de enda flere relevante praksisplasser.

– Presset på utdanningsinstitusjonene for å finne praksisplasser fører til at vi ser en fremvekst av praksisplasser med tvilsom relevans, sier Stabu, og viser til sykepleiere som har hatt praksis på treningssenter og på bakeri.

– For å løse denne utfordringer mener vi at kommunehelsetjenesten må ha en plikt til å ta imot studenter i praksis, på lik linje som spesialisthelsetjenesten.