– Jeg hadde besøk av noen venninner her om dagen. Alle er sykepleiere. Da slo det meg at vi ofte kan klage på at jobben vår er krevende, men samtidig er det nesten det eneste vi snakker om, fordi det er en så givende jobb, sier Sandra Lupsic.
Hun er avdelingsleder ved Ytteren sykehjem i Mo i Rana.
– Vi jobber med mennesker i alle livets faser. Fra de blir født til de dør. Det er ikke mange yrker som har det aspektet. Men vi har aldri vært flinke nok til å bygge opp omdømmet til sykepleieryrket.
Norsk Sykepleierforbund (NSF) har gjennomført en undersøkelse blant alle sine medlemmer som er ute i jobb.
I undersøkelsen kommer det blant annet frem at mer enn hver fjerde sykepleier ikke vil anbefale sykepleierutdanningen til andre.
Dette skjer samtidig som vi har behov for nesten 7.000 nye sykepleiere i Norge, ifølge tall fra NSF.
– At folk ikke vil anbefale utdanningen til andre er skremmende, mener Lupsic.
Sliter med lav lønn og tøff hverdag
– Dette er kjedelig lesning. Først og fremst for befolkningen som trenger sykepleiere både nå og i tiden fremover, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i NSF.
Videre viser undersøkelsen til sykepleierforbundet at 17,9 prosent av dem som har svart ønsker seg en jobb utenfor helsevesenet.
Det er to hovedårsaker til at disse ønsker seg bort fra sykepleierjobben:
– Dette understreker det vi har sagt i lang, lang tid. Lønna må opp og arbeidsbelastningen må ned, sier Larsen.
– I slutten av mai kom sykepleierforbundet til enighet med rundt lønna til norske sykepleiere. Hvor lang er veien å gå før man er på et helt tilfredsstillende nivå?
Lill Sverresdatter Larsen sier lønna må opp og arbeidsbelastningen må ned.
Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / Sunniva Tønsberg Gaski– Det er vanskelig å si et konkret tall. Det må jo være et tall som gjør at vi beholder sykepleiere i jobben. Vi vet at en av fem slutter i yrket og går over til noe helt annet, svarer Larsen og legger til:
– Når vi klarer å beholde alle de sykepleierne vi utdanner, så kan vi si at lønna er på et tilfredsstillende nivå.
Lønna betyr ikke alt
Sandra Lupsic ved Ytteren sykehjem har klare tanker om hva som må til for å både få flere til å stå i yrket, og få flere til å ønske seg til yrket.
– Vi vet at lønna er lav, men mer lønn gir deg ikke mindre belastningsskader, mener Lupsic.
– Vi må jobbe med hvordan vi bruker folkene våre. Hvordan er HMS-en i kvinneyrkene? Å si at jobben er vanskelig og tung er én ting, men vi må finne ut hva som gjør den vanskelig og tung.
Blant annet foreslår Lupsic å senke kravene til sykepleierne. Ifølge henne er det ikke alltid samsvar mellom hva som forventes av en sykepleier, og hva de faktisk får gjort.
– At det er så stor forskjell på forventninger og realitet sliter i alle fall på samvittigheten hos en del sykepleiere, sier hun.
I tillegg mener hun det er mulig å se etter alternative løsninger for å få gjort en del av oppgavene sykepleiere har i dag.
– Hjemmetjenesten har for eksempel gitt renholdsarbeid til andre. Det samme gjelder med kjøkkentjenesten, da vi fortsatt har en del helsepersonell som brukes på områder der vi egentlig kan bruke andre yrkesgrupper. Så vi har stort potensial på å bli bedre i årene som kommer, sier Lupsic.
– Det er et spennende yrke. Klart det er utfordringer, men vi har også et hav av muligheter.
Må få flere ledere
Undersøkelsen viser også at en stor andel av sykepleierne opplever at de utfører arbeid som egentlig er en leges ansvar.
Over halvparten sier også at enheten de jobber på ikke har tilstrekkelig med arbeidskraft eller kompetanse.
Lill Sverresdatter Larsen i NSF understreker at det er flere ting enn bedre lønn og mindre arbeidsbelastning som kan gjøre det mer attraktivt å være sykepleier.
Hun forklarer at lederne på det laveste nivået i tjenesten har for mange ansatte de skal lede.
– Vi trenger en nær ledelse som er tett på de ansatte. Og som får rammevilkår og beslutningsmyndighet til å kunne lede, ikke bare administrere.
I tillegg nevner Larsen at staten også burde ta grep for å få gjort noe med den store mangelen på sykepleiere i distriktene.
– Nedbetalt skatt, mer lønn, mentorordninger, kompetanseutvikling og en rekke andre tiltak kan gjøres, sier hun og legger til:
– Det gjøres allerede mye i dag, men på kommunenivå. Da blir det konkurranse mellom kommunene. Dette burde vært gjort et statlig distriktsløft med både penger og ny teknologi som kan hjelpe flere kommuner.
