Flere unge leger jobber gratis: – Man føler det er ens egen feil

– Man føler det er ens egen feil. At man ikke er effektiv nok. Derfor dropper man å skrive overtid.

Det forteller Yvesa Spahija.

Hun var LIS1-lege ved Stavanger universitetssjukehus (SUS), og forteller om en arbeidshverdag med veldig mye å gjøre- og en følelse av å ikke strekke til.

LIS1 står for lege i spesialisering. Det tilsvarer det som tidligere het turnusstilling. For å gjennomføre første del av spesialistutdanningen (LIS1) må man jobbe ett år i sykehus og seks måneder i kommunehelsetjenesten.

Gjelder hele landet

– Jeg vil anslå at dette gjelder omtrent alle sykehus i landet – i større eller mindre grad. Det er mye urapportert overtid.

Det sier Ingrid Cameron. Hun er tillitsvalgt for LIS-legene på SUS.

Cameron har ikke konkrete tall på mengden urapportert overtid, men hører fra kolleger rundt om i landet at LIS-legene jobber mye overtid – helt gratis.

– Et av problemene som oppstår ved urapportert overtid er at man underestimerer hvor mye arbeid som faktisk kreves for å drive et sykehus.

Jobber gratis

Spahija forklarer hun ofte satt flere timer overtid mens hun jobbet på sykehuset – uten å registrere det.

– Det kan se ut som man er ineffektiv i jobben. Man fordeler jo pasientene jevnt mellom seg. Derfor ser det ikke bra ut hvis man alltid er den som sitter på overtid.

• Hvert år lager medisinstudentene en musikkvideo for å markere slutten på studiet. I 2022 tok de opp de vanskelige sidene av yrket. Se videoen her.

Konkurranse om jobbene

Camilla Normand er avdelingssjef for LIS-leger ved SUS. Hun anerkjenner at arbeidsbelastning til LIS1 er stor.

Normand tror at en av grunnen til at LIS1-leger ikke alltid skriver overtid, er fordi det er konkurranse for å få jobbene som LIS2-lege. Altså steget opp fra første del av spesialiseringen.

Dette fordi det er konkurranse for å få jobbene som LIS2-lege. Altså steget opp fra første del av spesialiseringen.

– Noen opplever nok at LIS1-perioden er som et langt jobbintervju hos oss, sier Normand.

Hun påpeker at ledelsen ikke vurderer om legene har jobbet overtid eller ei, når LIS2-leger skal ansettes.

– Det er trist at de føler det slik. Det er ikke deres feil at arbeidsoppgavene tar tid.

– Vi forventer at nyutdannede og ferske leger bruker lengre tid på arbeidet enn en erfaren LIS-lege. Det skal de få lov til, og man skal ha betalt for jobben man gjør.

• I Storbritannia har apotekene overtatt noen av legenes oppgaver. En slik ordning ønsker Høyre og Fremskrittspartiet at Norge også skal innføre.

For mye å gjøre

Normand innrømmer også at legene har for mye å gjøre.

– LIS-legene har det for travelt. Det er blant annet et for stort dokumentasjonskrav, sier hun.

– Sykehusene trenger modernisering. Vi har lenge jobbet med dårlige bygg, utstyr og IKT. Vi må investere smartere, da kan vi jobbe mer riktig. Det vil også redusere behovet for overtid, sier Ingeborg Henriksen.

Hun er leder for Yngre Leger, en yrkesforening som blant annet representerer leger i spesialisering, inkludert turnusleger.

Møter dårlige holdninger til overtid

Hun forklarer at Spahija ikke er den eneste lLIS-egen som opplever føle at man må eller burde jobbe gratis.

Flere av deres medlemmer, over hele landet, møter dårlige holdninger til overtid i spesialiseringen, forteller Henriksen.

Hun forstår hvorfor mange velger å ikke registrere overtiden:

– Man har lyst til å vise at man mestrer jobben innen oppsatt arbeidstid. Samtidig møter vi ledere med en holdning om at man ikke skal skrive overtid, sier Henriksen.

– Man skal ikke jobbe gratis

Avdelingssjefen på SUS påpeker at alle LIS-leger ved sykehuset blir oppfordret til å føre overtid, og kjente ikke til at dette var et problem.

– Vi må se på måter for å øke den psykologiske tryggheten, slik at LIS-legene tørr å skrive overtid, for man skal ikke jobbe gratis.

Cameron opplever at SUS har god kultur for å skrive overtid, men at mange LIS-leger opplever et høyt press, bekymrer henne:

– I verste fall kan sykehuset miste gode folk. Det er synd, for jeg trenger gode kollegaer, og vi trenger offentlige sykehus som har overskudd.

Vil ikke tilbake

– Sykehusene trenger modernisering. Vi har lenge jobbet med dårlig utstyr og IKT. Vi må investere smartere, da kan vi jobbe mer riktig, sier Henriksen.

Spahija jobber nå på et fastlegekontor. For henne er det uaktuelt å jobbe på sykehus igjen – per nå.

– Mange er utbrent og overarbeidet. Det er ikke et sted man vil jobbe.

– Slik skal det ikke være å være LIS. Arbeidsmengden er for stor og her har vi mer jobb å gjøre, sier Normand.

Hun legger til at LIS-avdelingen jobber for å bedre arbeidshverdagen til LIS-legene, slik at de har tid og overskudd til å ikke bare behandle pasienter, men også videreutdanne seg til legespesialister.

• Flere fikk ikke overtidsbetalt under byggingen av Nye SUS. Over 2,5 millioner kroner må nå etterbetales.

Systemfeil fører til utbrente leger

Utfordringene LIS-legene står i er godt kjent for instituttsjef ved Legeforskningsinstituttet Erlend Hem. Han mener dette er en del av et større systemfeil.

I forrige uke sendte de ut en større spørreundersøkelse for å kartlegge situasjonen bedre.

– Vi ønsker at legene skal få en god start på yrkeslivet, slik at de skal holde ut i 40 år. Men om starten er slik som blir beskrevet her er det mange som vil lure på om dette virkelig er noe de ønsker, sier Hem.

Han påpeker at det er legemangel i landet. 200.000 har ikke fastlege, og man må se på systemet legene jobber i for å legge bedre til rette for legene, for nå opplever de stadig oftere at yngre leger blir utbrent.

Forskning kan hjelpe

Normand håper et forskningssamarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS), vil kunne hjelpe på situasjonen:

Normand håper prosjektet vil vise hvorfor LIS-legene har så mye å gjøre, og hvorfor mange vil jobbe andre steder enn på sykehuset.

– Vi ønsker at de skal trives på jobb, og at de vil fortsette å jobbe for oss. Vi trenger dem.