Derfor valgte universitetet i Bodø å avvise den spionmistenkte

Mandag ble en brasiliansk statsborger i 30-årene pågrepet på vei til jobb på Universitetet i Tromsø, mistenkt for å være en russisk spion med falsk identitet.

Høsten 2021 kom mannen på et forskeroppdrag til Tromsø.

Mannen har selv opplyst at han er en brasilianer, som kom til Norge for å jobbe ulønnet for UiT Norges arktiske universitet.

Samtidig som han sendte en henvendelse ved Universitetet i Tromsø, fikk også Nord Universitet i Bodø en e-post fra mannen om han kunne være gjesteforsker ved universitetet.

E-posten inneholdt også mannens CV.

Stusset over henvendelsen

Søknaden havnet på bordet til Torbjørn Pedersen, som er professor og forsker på sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene.

– Henvendelsen fra mannen havnet hos meg, i og med at han oppga forskningsinteresser som sammenfalt med mine. Han tilbød seg å jobbe som en selvfinansiert gjesteforsker i vårt fagmiljø, sier Pedersen.

– Dette var for meg en helt ukjent person. Jeg kunne ikke finne igjen noen av arbeidene som han oppga, og fulgte derfor ikke opp henvendelsen, forteller Pedersen.

Rektor Hanne Solheim Hansen forklarer at mannen ønsket et gjesteforskeropphold. Det betyr at vedkommende stort sett er ansatt et annet sted og har lønn der, men forsker hos gjesteuniversitetet.

– Det er slett ikke uvanlig. Men i denne situasjonen var det beskrevet veldig lite om hvilken agenda og hvilke spørsmål han var interessert i. Han hadde heller ikke tilknytning til andre institusjoner, forklarer Hansen.

– Derfor valgte vi å si nei til forespørselen.

Ville finansiere egen stilling

Siden mannen ikke hadde en stilling et annet sted ville da mannen ha finansiert oppholdet hos Nord Universitet selv.

– Hvor vanlig er det at folk søker på jobber og sier de kan finansiere egen stilling?

– Det er slett ikke uvanlig, men det er som regel for en kort periode. Noen måneder eller et halvt år, forklarer Hansen.

Hun sier videre at dette kan være aktuelt for forskere hvis de ønsker å komme inn i en et nytt miljø, bli integrert og få nye innspill fra andre forskere.

Rektoren forklarer at det i utgangspunktet ikke var noe som gjorde dem mistenksomme, men at de ikke hadde behov for ham.

– Slik jeg har fått det forklart var det ingenting mistenkelig.

– Så hvis dere hadde hatt plass, så kunne han blitt ansatt hos dere?

– Det kunne han ha vært. Men da måtte han ha hatt arbeids- og oppholdstillatelse. Da måtte han blitt sjekket av UDI.

– Er dere glade for at dere ikke ansatte han?

– Det er veldig lett å sitte i etterpåklokskapens lys å si at vi er veldig glad for at det ikke var på Nord Universitet han har drevet spionasje, hvis det er det han har gjort. Han er tross alt bare mistenkt så langt.

UiT: – Ble sjekket

Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT) opplyser til NRK at mannens akademiske bakgrunn ble sjekket da han søkte om å være en del av prosjektet «The Grey Zone».

Gunhild Hoogensen Gjørv leder forskningsgruppen «The Grey Zone» ved UiT, der mannen sto oppført som medarbeider.

Mannen har fungert som det man på engelsk ville kalt en «intern», ifølge Gjørv. På norsk blir dette i en slik sammenheng oversatt til gjesteforsker, uten at det er spesielt treffende, mener hun.

– For meg var det ikke så uvanlig at han ikke var tilknyttet et universitet eller et prosjekt. Han var mellom mastergrad og PhD, og ville bli del av et forskningsmiljø som gjenspeilet hans interesser.

– Det som var gjeldende for meg var å snakke med folk i Canada som kunne gå god for ham, og hvorvidt han var dyktig.

– Kan lære i etterkant

Mannen har aldri mottatt noe forskningsstipend fra UiT, sier Gjørv. Hun mener de har gjort det som kan forventes fra deres side i saken.

– Det var jo ikke som om vi fikk denne e-posten fra ham og bare tok han rett inn. Vi gjorde en prosess for å finne ut mer om han, og det hjalp at jeg kjenner til det miljøet der han har studert tidligere.

Hun sier at mannen ikke søkte direkte om å bli en del av The Grey Zone, men fortalte at han ønsket å jobbe med «arktisk sikkerhet».

Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, forteller at de gjorde alle undersøkelsene de skulle i forkant av at mannen fikk jobb ved universitetet.

– Vi skal naturligvis lære i etterkant. Så får vi se om vi kunne gjort noe annet i rutinene våre for å få mer klarhet i bakgrunnen til folk, sier Olsen.

– En viktig vekker

Mannen i 30-årene er mistenkt for ulovlig etterretning som kan skade grunnleggende nasjonale interesser, og for ulovlig etterretning som kan skade andre staters sikkerhetsinteresser.

Professor Torbjørn Pedersen påpeker at mannen så langt bare har status som mistenkt.

– Dette er likevel en viktig vekker. Vi har et ansvar for at alt samarbeid, både med personer og institusjoner, er godt faglig begrunnet.

Onsdag fortalte NRK at mannen skal ha tatt en bachelorgrad i statsvitenskap med fokus på internasjonale relasjoner ved Centre for Military, Security and Strategic Studies i Canada.

Mannen ble nevnt i et innlegg på universitetets facebooksider i forbindelse med at de fullførte ulike universitetsgrader.

Han hevder også å ha en mastergrad fra samme land.

Universitet i Calgary sier at den brasilianske statsborgeren som er mistenkt for spionasje i Norge, har tatt en master der. Det bekrefter universitet overfor allmennkringkasteren i Canada, CBC. Han skal ha fullført masteren høsten 2018.

Mannen hadde en profil på Linkedin, som nå er fjernet. Der var det ingen opplysninger om hva han har gjort eller hvor han har gått på skole før han begynte på universitetet i Canada.

Høsten 2021 kom han på et forskeroppdrag til Tromsø.

I 2020 ble universitetet utsatt for et hackerangrep. Hackere angrep e-posten til nordområde-forskere ved Universitetet i Tromsø i 2020.

Basert på opplysninger erfarer NRK at Russland stod bak.

En av dem som ble hacket var hun som skulle bli mentoren til mannen.

• NRK skrev i en tidligere versjon at mannen hadde fått forskningsstipend ved UiT. Det stemmer ikke, ifølge professor Gunhild Hoogensen Gjørv.