Banken leverer milliarder i overskudd: – Litt kvalmt

I 2023 leverte Sparebank1 Nord-Norge et resultat før skatt på 3,27 milliarder kroner. Det er nesten en milliard mer i overskudd enn året før.

I forrige uke ble det kjent at også Norges største bank, DNB, tjente hele 50 milliarder kroner i fjor. Det er rekord.

Samtidig er renten rekordhøy, matprisene dyre og folk sliter med dyrtid.

Og til tross for milliardoverskudd og rekordår i to av Norges største banker, føler flere at de ikke ser noe til overskuddet i egen lommebok.

«Det kan se ut som om Norges grådigste bank ligger i nord».

Det slår kapitalforvalter Sigmund Håland fast i en kronikk i Dagens Næringsliv.

«Det må sies å være oppsiktsvekkende at den nordnorske banken har et helt prosentpoeng høyere rentemargin blant personkunder enn SR-Bank, Sørøst-Norge, Vest og Østlandet», skriver Håland.

– Kvalmt

Ekteparet Hilde Løvstad Helland og Øyvind Helland i Bodø reagerer også på resultatet til de store bankene. De er begge kunder i DNB.

– Jeg syns det er litt kvalmt rett og slett, de er seg selv nærmest, sier Hilde.

– De kunne satt ned renten litt. De trenger heller ikke å sette opp renten bare fordi Norges Bank gjør det. Vi er pensjonister og sliter derfor ikke så mye med renten lenger, men vi har jo barn som sliter med dette, fortsetter hun.

Øyvind er enig med kona.

– Men det skal nevnes at du kan ta kontakt med banken å forhandle renten, uten at jeg mener det er sånn det burde være. Vi har hatt DNB siden de åpnet i Bodø. Vi har vært inne på tanken om å skifte bank, men det er jo et sabla leven.

Stusser

Tone Norum fra Ørnes er en av dem som stusser over det store overskuddet. Hun har lån i Sparebank1 Nord-Norge og stiller spørsmål med hvor overskuddet kommer fra.

– Jeg lurer på hva som har generert det overskuddet. Er det på bekostning av oss som har lånene våre der? Jeg håper ikke det. Og så skulle jeg gjerne sett at noe ble tilbakeført til oss som kunder, sier Norum.

– De som har aller minst får det trangere og trangere nå. Hva tenker du om det?

– Det er veldig bekymringsverdig. I hvert fall hvis det går ut over de som har det trangest i hverdagen. Jeg håper og har tillit til at banken forvalter pengene våre godt, og at de gir lettelser til folk der det er mulig.

Hun er positiv til at banken ga over 800 millioner tilbake gjennom Samfunnsløftet i 2023. I tillegg foreslår banken å sette av 400 millioner kroner av overskuddet til et nordnorsk investeringsfond.

– Det er veldig bra. Jeg er klar over at de sponser lag og foreninger i stor grad. Det er kjempebra at deler av overskuddet går tilbake til oss.

Merker dyrtiden

I Bodø sentrum møter vi også studentene Ruben Hoff og Sander Johan Krokstrand.

Krokstrand forteller at han er kunde i Sparebank1 og er fornøyd med det. Kompisen er dog mer kritisk til bankens enorme overskudd.

– Det er sjokkerende. I 2021 tjente Norge rekordsummer da det var pandemi og folk slet. Det er samme greia nå. Det er vi vanlige folk som må regne på høyere priser på mat og strøm. Det er suksesshistorien til bankene, sier Hoff.

Begge to er studenter og forteller at prisveksten påvirker hverdagen.

– Du legger merke til at det nå koster over hundrelappen for 400 gram kjøttdeig.

– Leverer konkurransedyktige betingelser

Trude Glad, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebank1 Nord-Norge forklarer milliardoverskuddet med at de har vekst både på bedriftsmarkedet og på personmarkedet.

– Vi har god inntjening fra noen områder, spesielt innskuddsområdet, som gjør at totaliteten i dette blir et godt resultat for Sparebank1 Nord-Norge, sier Glad

– Hvorfor kommer ikke det store utbyttet kundene mer til gode?

– Vi opplever at vi leverer konkurransedyktige betingelser til kundene, det viser veksten vår også, både på person- og bedriftsmarkedet. Og så er det jo viktig at vi opprettholder de betingelsene i markedet som er konkurransedyktige.

– Kunne dere gjort noe med renten, når folk sliter med å få endene til å møtes med en så høy rente?

– En viktig faktor for at vi har et godt resultat er at vi har en god vekst som viser at vi har konkurransedyktige betingelser. Vi kan ikke legge skjul på at det har vært et ønske fra Norges Bank om at bankene skal øke renten for å dempe inflasjonen. Fra vår side så gjør vi en rekke grep for våre kunder for å hjelpe dem gjennom en krevende tid, svarer Glad.

– Bra for oss

Pål Andreas Pedersen, professor ved Handelshøgskolen på Nord universitet, forklarer hvorfor rentene stiger i de fleste store norske bankene nå. Han har tidligere sittet i styret til den nordnorske banken.

– Bankene har fulgt rentehevningene til Norges Bank. Da stiger utlånsrenten. Innskuddsrenten følger med, men ikke så fort. Normalt er det økt rentemargin, som mange banker tjener mye penger på.

– Folk ønsker at bankene gjør noe med renten. Er det realistisk?

– Det er heller sånn at de som har penger i banken kan forvente seg en høyere innskuddsrente. Så lenge Norges Bank holder renten på et høyt nivå, så vil det være vanskelig for bankene å kutte. Hovedinntekten deres er jo fra rentemarginen, svarer professoren.

– Hva betyr det for oss kunder at det går bra med bankene?

– Det er veldig bra. Det er mye bedre for oss at det går bra enn dårlig med dem. De er viktige brikker i samfunnsmaskineriet både til private og bedrifter. Det er viktig at bankene fungerer godt.