Strandrydder om brenning av søppel: – Vi så at det brant bål overalt

Bor du høvelig sentralt, er det som regel ikke noe problem å bli kvitt søppel og annet avfall.

Med jevne mellomrom kommer renovasjonsselskapet med lastebil for å hente husholdningsavfallet.

Men se for deg en tilværelse der det ikke kommer noen og henter avfallet ditt så ofte.

Hva gjør du da?

NRK fortalte tidligere denne uka om ulovlig brenning av søppel på øyer utenfor Bodø.

Årsaken er rett og slett mangel på alternativ. Søpla hentes her bare en gang i året, og da har det blitt et gjøremål å brenne avfallet i strandkanten isteden.

I etterkant har NRK fått flere tips som tyder på at dette kan være en utfordring flere steder langs kysten.

– Da vi begynte med å rydde strender, så vi at det brant bål overalt. Vi så røyksøylene og oppsøkte folk for å høre hva som foregikk, sier Rolf-Ørjan Høgset.

Folk tar kontakt

Han er prosjektleder for organisasjonen «In the same boat».

De har siden 2017 jobbet med strandrydding langs norskekysten. Og har de senere årene sett behovet for å hjelpe øybefolkningen i å bli kvitt vanlig avfall.

Høgset forteller at de tidligere har gjort grundige samtaler med folk som bor utenfor allfarvei, og som ikke har fast veiforbindelse.

Alle 70 som ble intervjuet av dem opplyste at de gjorde en eller annen form for ulovlig dumping eller brenning av avfall, ifølge Høgset.

Det gjorde at strandrydderne begynte å ta med seg avfall fra øysamfunn som sannsynligvis ellers ville blitt brent, dumpet eller gravd ned.

– Vi ser at i de områdene hvor vi er i jobb, så tar folk kontakt.

Logistikk

Kolbjørn Benjaminsen bor på øya Kilvær i Vega kommune på Helgeland og er blant dem som må planlegge godt for å bli kvitt rasket sitt.

– Vi har ingen god ordning for å bli kvitt søppelet, sier han til NRK.

Benjaminsen husker selv at dette med brenning ikke var så uvanlig da han var barn.

– Med generasjonsskifte så har det blitt en annen holdning og motivasjon til å kvitte seg med søppelet på en ordentlig måte.

Selv tar han seg arbeidet med å få levert søppelet på skikkelig vis. Men det kan kreve en del logistikk. Benjaminsen forteller at det gjerne må planlegges godt.

Søppelet må transporteres sjøveien. Til det kreves båt. Og så må det kanskje også klaffe med noen åpningstider der avfallet skal leveres.

– Det finnes hyttecontainere plassert rundt om, men for mange blir det uansett en reisevei. Du får heller ikke med deg de helt store mengdene på én båttur.

Han skulle gjerne ønsket seg at det var mer tilrettelagt fra storsamfunnet side.

– Mange har ikke egen båt, og da blir det ikke lett. Man betaler en renovasjonsavgift for en tjeneste man egentlig ikke får.

Gjør en god jobb

Problemet er ifølge Rolf-Ørjan Høgset at avfall bygger seg opp i mengder over tid.

Mye blir gravd ned eller satt i et eller annet skur, sier han.

– Det blir til slutt en eller annen form for forsøpling fordi skuret har blåst ned, eller at det er fullt og ting blir satt inntil veggene.

Høgset er forsiktig med å fremstå som om han kritiserer avfallsselskapene.

– De gjør virkelig en god jobb, sier han.

– Det kommer inn en viss økonomi gjennom renovasjonsgebyret, så skal det dekke jobben de gjør. Hvis man skulle dekke fullt ut kostnaden til å dekke renovasjonen til de uten veiforbindelse, ville renovasjonsgebyret vært høyere.

Nå ønsker han en statlig ordning som kan sørge for finansiering av renovasjon der det av ulike grunner er vanskelig i dag.

«In the same boat» ble også løsningen for Benjaminsen, som fikk levert avfall til dem da han foretok en storopprydding.

– Det er et kjempetilbud de står for, som jeg er veldig takknemlig for, sier han, som selv opplever at utfordringen med brenning ikke er så stor akkurat der han selv bor.

Sier det var en større utfordring før

Geir Benden i Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) sier at de opplever dagens tilbud for øysamfunnene som godt.

Han mener ulovlig dumping og brenning av avfall i større grad var et problem tidligere.

– Både med mer tjenester tilgjengelig og at forbrukerne er mer bevisste, så er det et mye mindre problem i dag, sier han.

I dag henter de ukentlig avfall hos de fleste av øysamfunnene de har ansvar for, forteller han. I tillegg er det en mobil gjenbruksstasjon som kjøres ut flere ganger i året.

– Den er ment for at folk skal kunne kvitte seg med grovere avfall, metall, treverk eller elektriske produkter, sier Benden.

HAF sitter i dag med et inntrykk av at folk nå velger å bruke lovlige løsninger.

– Skjer det innimellom at folk dumper eller brenner nå og?

– Ja, men det ser vi dessverre i innlandet også. Dessverre er det noen som velger å bruke slike løsninger. Vi føler likevel at mange velger å bruke de tilbudene som finnes.