Hopp til innhold

Fergebilletter steg med nær 40 prosent: – Det er faktisk så ille at vi vurderer å flytte

For familien Gleinsvåg koster det nå 464 kroner å komme seg inn til fastlandet. – Det er mange som ikke har økonomi til å følge ungene på fotballkamp eller dra på kino.

Espen Gleinsvåg

SJOKKERT: Da familien Gleinsvåg fra Dønna skulle reise til Sandnessjøen med ferga i dag, ble de sjokkert over hvor mye dyrere fergebillettene var blitt etter nyttår. – Filmen var heldigvis bra, sier pappa Espen Gleinsvåg. 

Foto: Privat

Over natta ble de fleste fergestrekningene i Nordland 20-30 prosent dyrere.

På det meste har billettprisen steget med 40 prosent.

Det er fylkesrådet i Nordland bestående av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, KrF og SV som har vedtatt prishoppet.

Nordland fylkeskommune begrunner prishoppet med at de får mindre penger fra staten. Selv hevder de at de får 486 millioner kroner mindre fram mot 2023.

Ved å øke prisene regner fylkeskommunen med å få inn 25 millioner kroner ekstra i billettinntekter.

– At et parti som sier de er distriktenes bestevenn står i spissen for dette er en skandale, sier småbarnspappa Espen Gleinsvåg.

Sammen med kone og tre barn skulle han reise den 25 minutter lange fergestrekningen fra øykommunen Dønna, hvor familien bor, til Sandnessjøen, for å se Frost 2 på kino.

Prisøkningen på fergeturen gjorde at familien lot bilen stå på fergeleiet på Bjørn, mens de gikk til fots om bord i ferga.

Likevel måtte familien ut med 464 kroner. Dersom bilen hadde blitt med ville det kostet 210 kroner ekstra.

– Folk vil reise mindre

På bildekket på ferga som går mellom Dønna og Sandnessjøen

SKYHØYE PRISER: Fergepassasjerer i Nordland må ut med flere tusen kroner for å komme seg på jobb i det nye året.

Foto: Hilde Johansen / Privat

De siste sju årene har Gleinsvåg vært jobbpendler mellom Dønna og Sandnessjøen. På disse årene har fergeprisene økt jevnt og trutt.

– Det snakkes mye om bærekraft for tiden. Jeg tror næringsliv og private i alle øykommuner er enig med meg at dette ikke er bærekraftig på sikt.

Han tror færre folk i distriktene vil bruke ferge- og hurtigbåttilbudet.

– Da kan de i neste omgang kutte i rutetilbudet og skylde på lite passasjerer.

De stadige prisøkningen på offentlig transport i distriktene gjør at han og familien vurderer å flytte fra øya.

– Det er faktisk så ille at jeg allerede har sett etter hus i en annen del av landet. Vi må flytte sørover. Til slutt vil det ikke være arbeid igjen her, alt bygges ned.

Professor: – Går ut over bolyst

Ferga Lovund og hurtigbåten Lurøyprinsessa utenfor Stokkvågen.

Fergepassasjerer i hele Nordland har merket er den sterke prisstigningen som kom på nyåret.

Foto: Trond Danielsen

Gleinsvåg får støtte fra professor Finn Jørgensen ved Handelshøgskolen ved Nord universitet.

– Dersom det stemmer at takstene har økt med opp mot 40 prosent over natta er det dramatisk. Spesielt for folk som bor på steder hvor ferge eller hurtigbåt er eneste alternativ.

Når takstene øker så mye vil færre reise, tror Jørgensen. Dermed vil kanskje inntektene heller gå ned.

– En slik politikk vil ikke gjøre det lettere å få folk til å bosette seg i kystområdene, mener professoren.

Sp-politiker: – Mørkeblå politikk i praksis

Ann-Hege Lervåg

– Det er trist at det er Sp som i praksis fører den blåeste politikken når de bevisst velger en oversunn fylkesøkonomi og sentralisering, sier Ann-Hege Lervåg, som er lokalpolitiker i Vega for Senterpartiet.

Foto: Malvin Eriksen / NRK

Etter at Senterpartiet i fylkesrådet har stemt for prishoppet, ulmer det på grasrota i partiet.

Tidligere fylkespolitiker og nåværende lokalpolitiker i Sp, Ann-Hege Lervåg, bor på øya Vega på Helgelandskysten.

Å reise til fastlandet for henne vil nå koste 285 kr én vei med ferga fra Vega. 570 kroner tur/retur. Med 50 prosent i Autopass-rabatt blir det 285 kroner for en tur.

Med andre ord et «månedskort» koster nå 5.700 kr. Uten rabatt 11.400 kroner.

– De lar kysten ta regningen. Bor du i Bodø og tar buss på jobb slipper du denne skatten. Hva om man i det minste hadde fordelt disse utgiftene på alle? Slik som vi har bygd opp resten av samfunnet vårt. Men nei. De velger å la de få betale de store summene. Er ikke det mørkeblå politikk i praksis, spør Lervåg.

– Fører til utenforskap

Hilde Johansen

– Et konkret eksempel på politiske avgjørelser som fører til utenforskap, mener pendler Hilde Johansen.

Foto: Rune Kr. Ellingsen

Ap-politiker i Dønna Hilde Johansen jobber hos namsmannen i Sandnessjøen. Her møter hun folk som er kommet i en vanskelig økonomisk situasjon. Hun vet at dyrere billetter er økonomisk utfordrende for mange.

Johansen mener at politikerne ikke har tatt innover seg hva prisøkningen får å si for dem som har det trangt fra før.

– Skyhøye fergepriser får store konsekvenser for folks liv. Det er mange som ikke har økonomi til å følge ungene på fotballkamp eller dra på kino. Det tror jeg ikke politikerne er fullt ut klar over.

I tillegg til at dette rammer pendlere og næringsliv hardt, så er det et konkret eksempel på politiske avgjørelser som fører til utenforskap, mener hun.

– Mange som bor ute på øyene blir utelukket fra det gode selskap.

– Må forholde oss til pengesekken vi får

Fergebillettene viser prisøkning fra desember 2019 til januar 2020

Fergebilletten fra Dønna til Sandnessjøen før og etter årsskiftet. Prisen har økt fra 157 kroner til 210 kroner for den 25 minutter lange fergeturen.

Foto: Lillian Pedersen-Titternes / Privat

Det er ikke første gang fergepassasjerer i Nordland møter et nytt år med svært mye dyrere billetter.

Fra 2018 til 2019 økte snittprisen med 15 prosent. I år er en fergetur med personbil i gjennomsnitt blitt 32 prosent dyrere. Personbillettene har økt med 25 prosent.

I kroner er det prisen på de lengste distansene som øker mest.

Fylkesråd for økonomi i Nordland, Svein Eggesvik (Sp) skjønner reaksjonene fra folk som er avhengig av ferge.

– Det er en kraftig prisøkning. Denne situasjonen gjelder hele Norskekysten. Hele ferge-Norge er underfinansiert. Vi har kjørt denne saken på Stortinget også.

Topptung og dyr administrasjon

Samtidig slår en fersk rapport fast at Nordland har 45 millioner kroner dyrere administrasjon enn gjennomsnittet for andre fylkeskommuner i landet.

Den største andelen av de administrative utgiftene er toppledelse, stab og støtte.

Eggesvik skjønner også kritikken fra sine egne partifeller i kommunene, men påpeker at budsjettet til fylkeskommunen er bundet av hva regjeringen bevilger dem.

– Vi skal prioritere distriktene, og jeg skulle ønske vi fikk til mer. Samtidig må vi holde budsjettene. Alternativet er å la være å investere i noe som helst. Men da ville vi ikke kunne kjøpt nye ferger og hurtigbåter, bygd nye videregående skoler eller vedlikeholdt veier.

Bent-Joachim Bentzen

– Dette er trist. Alternativet er å legge ned ruter, men det er ikke gunstig. Det er en situasjon vi ikke skulle ha vært i, men all den tid vi får mindre penger fra regjeringa er situasjonen sånn som den er, sier fylkesråd Bent-Joacim Bentzen.

Foto: Thor-Wiggo Skille / Nordland fylkeskommune

Fylkesråd for samferdsel Bent-Joacim Bentzen (Sp) sier at fylkeskommunen er i gang med å snu alle steiner for å se hvor de kan spare inn penger.

I budsjettet fram mot 2023 legges det ikke opp til at det skal komme slike prishopp som i år. På sikt håper Bentzen at de kan redusere prisene.

– Vi skal også være tydelig opp mot regjering og storting på hvilke konsekvenser dette får, sier Bentzen.

Dagfinn Olsen er valgt inn på Nordlandsbenken på Stortinget som fast møtende vara, og er i tillegg fylkes- og gruppeleder for Fremskrittspartiet i Nordland.

Han mener Sp legger skylda på dagens sittende regjering - der Frp er med.

Han mener sentraliseringen i Nordland har skjedd på Senterpartiets vakt, og lister en rekke områder hvor han mener partiet aktivt har sviktet nordlendingene.

– Etter 20 år i posisjon har de altså redusert buss-, båt-, ferge- og utdanningstilbudene til innbyggerne i distriktene, og heller flyttet disse inn til sentrum.