Her må man kutte 230 millioner – kan lære fra Møre og Romsdal

En ny rapport peker på at politikerne i Møre og Romsdal har forstått ett og annet om å håndtere penger på en god måte.

Nordland fylkeskommune må nemlig spare 230 millioner, og har fått laget en rapport hvor de sammenligner seg med dette fylket.

Rapporten peker på at politikerne i Nordland kan spare en god del. Ved å legge seg på samme utgiftsnivå som i Møre og Romsdal, kan man spare så mye som 200 millioner.

Rapporten, som er laga av Agenda Kaupang, er kritisk til pengebruken i Nordland:

– Dagens organisasjonsmodell oppleves ikke å bidra til hverken god tjenestekvalitet eller effektivitet, står det.

Kan bli flinkere

Ifølge rapporten har Nordland 45 millioner kroner dyrere administrasjon enn gjennomsnittet for andre fylkeskommuner i landet.

Den største andelen av de administrative utgiftene er toppledelse, stab og støtte.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll sier han ikke er overrasket.

Han forteller at de visste at de lå høyere enn andre fylker.

– Det er grunnen til at vi startet arbeidet med å se på hvordan vi kan bruke mindre.

Tar grep

Nordland har 53,2 årsverk mer enn Møre og Romsdal i sin administrasjon.

Det er 50 prosent mer enn fylket som vært såkalt «benchmark» i rapporten.

Norvoll sier de har en del dobbeltfunksjoner. Samme jobb gjøres flere steder.

Nå skal de ha en runde for å se hvordan de kan «trimme» organisasjonen.

– Men det er viktig å huske at penger som blir brukt til administrasjon har gått til å levere tjenester. Det er nyttig. Men vi kan bli mer effektive.

Kritisk

– Fylkeskommunen skal spare mye penger, men tilbudet til innbyggerne i Nordland skal ikke bli dårligere, sier Norvoll.

Det er det ikke alle som er enige i.

NRK har skrevet om de varslede kuttene i videregående skoler. Nesten 30 linjer legges ned. Over hele fylket protesteres det.

Anita Karlsen er leder for Utdanningsforbundet i Nordland. Hun sier at tilbudet hva gjelder skole har blitt dårligere.

– Det er skuffende at de kutter så mange VGS-linjer. Når det kuttes slik forventer jeg at de også kutter i både administrasjon og fellesfunksjoner.

Hun er opptatt av at elevene skal vernes mest mulig for kuttene.

– Jeg både forventer og håper at det kuttes minst mulig i stillinger som er nær elevene.

Norvoll svarer at de tar mye av kuttene i egen administrasjon.

– Det er på fylkeshuset, men også ved å se på hvordan vi driver skoler og tannhelsekontor.

Må selv ta ansvaret

Kommunalminister Monica Mæland (H) sier at Nordland er et fylke som har valgt å bruke mer på administrasjon og toppledelse, enn andre fylker.

Hun sier at politikerne selv må ta ansvaret for å måtte gjøre ubehagelige kutt.

– Min anbefaling er at de går gjennom rapporten og gjør noen prioriteringer. De må se på muligheter til å effektivisere for å drive billigere.

Samtidig erkjenner Mæland at Nordland trenger mer penger enn gjennomsnittsfylket, for å kunne tilby tjenester til en spredt befolkning i et stort geografisk område.

– Det er derfor Nordland får 7500 kroner mer per innbygger i tilskudd enn landsgjennomsnittet. Det er tøffe prioriteringer for alle, men en krevende geografi er ingen god grunn til å ha rekordmange direktører og administrasjonsutgifter.