Hopp til innhold

Skogeier får 4,7 mill. for å verne - det vil lokal bedrift stanse

Brønnøy Kalk ber norske myndigheter stanse planene om å verne et skogområde i Brønnøy i Nordland. Skogeieren mener naturen i området må tas vare på.

Akselberg

Framtida til Brønnøy Kalk er usikker. Ifølge styreleder Kyrre Olaf Johansen kan et mulig skogvern sette en stopper for videre utvikling av bedriften. Områdene hvor bedriften i dag utvinner kalk, som på bildet, vil være tomme om 25 til 30 år.

Foto: Brønnøy Kalk

– Vi vil ta vare på området slik det er og verneavtalen vi har fått med myndighetene er vi tilfreds med. Mineraldrift vil være en trussel for det som er verneverdig på eiendommen, sier skogeier Kjell Gustav Øverås i Brønnøy i Nordland.

Kjell Gustav Øverås

Kjell Gustav Øverås vil at skogen han skal vernes, men møter motstand fra mineralindustrien.

Foto: Ole-Christian Olsen

Han har inngått avtale om frivillig vern. Øverås får nesten 4,7 millioner kroner fra Staten i erstatning dersom området på rundt 7000 dekar vernes.

– På eiendommen er det kalkskog og rødlistearter. For oss som skogbrukere betyr det at vi ikke kan hugge og selge til industrien. Det er en av grunnene til at vi er interessert i å få området vernet, sier Øverås.

– Stopper videre utvikling

Men et vern betyr starten på slutten for Brønnøy Kalk, sier styreleder Kyrre Olaf Johansen. Bedriften, som har i dag 70 ansatte, har allerede sett seg ut nye områder der de kan utvinne kalk når dagens forekomster er tomme. Men et vern vil kunne blokkere muligheten for å transportere ut kalken, mener Johansen.

– Et vern av området, slik grunneier har søkt om, vil sette en effektiv stopper for videre utvikling av Brønnøy Kalk. Vi trenger en transportkorridor ut og tilgang til sjø. Vi har ressurser for de neste 25–30 årene, men får vi ikke tilgang til nye ressurser vil Brønnøy Kalk på sikt gå mot slutten, sier Johansen.

Kyrre Olaf Johansen

– Vi kan ikke klandre grunneier for å benytte seg av en ordning som Stortinget har besluttet, sier styreleder Kyrre Olaf Johansen i Brønnøy Kalk.

Foto: Christopher Oulie / NRK

Regionale myndigheter er uenige om vern

Audun Steinnes peker på skorpelav på et bøketre i Vålandsskogen

Skorpelav er nær truet. Arten er registrert i området som nå kan bli naturreservat.

Foto: Inger Johanne Stenberg

Det er registrert flere sårbare og nært truede arter i området, skriver Fylkesmannen i Nordland etter at det er gjennomført en kartlegging av området. Fylkesmannen anbefaler vern og mener at et framtidig naturreservat bidrar med å dekke inn mangler i skogvernet når det gjelder gammel granskog, boreale regnskoger og «arter av særlig forvaltningsinteresse».

Fylkesråd Ingelin Noresjø (KrF) er ikke like positiv. I sitt brev til fylkesmannen sier hun at et vern ikke må stå i veien for en framtidig utnyttelse av mineralforekomstene.

Forslag til verna skog

Dette er grensene til det som kan bli Ursvatnet naturreservat i Brønnøy i Nordland.

Foto: Ole-Christian Olsen

Saken ligger nå hos Miljødirektoratet, som i sin tur skal gi sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet. Endelig vedtak om vern fattes ved kongelig resolusjon.

Vil satse på turisme

Skogeier Kjell Gustav Øverås håper nasjonale myndigheter går inn for vern.

– Vi ønsker å ha mulighet til å satse på turisme. Hvis dette blir et industriområdet, har vi få muligheter til å gjøre noe i det hele tatt.

Trude Myhre i WWF

Trude Myhre i WWF.

Foto: Magnus Lutnæs Aas / NRK

Også WWF håper Øverås får vernet skogen.

– Ursvatnet er kartlagt verneverdig, og da må staten ta i mot området som grunneier tilbyr, mener skogsbiolog Trude Myhre i WWF.

Hun fortsetter:

– Hele poenget med frivillig skogvern er at skogeier skal få velge selv om skogen skal vernes, da kan ikke staten si at den heller vil ha gruvedrift. Miljøminister Ola Elvestuen må velge langsiktig samfunnsnytte av skogvern i området, ikke kortsiktig vinning i form av kalkdrift.

– Han kan ikke trekke seg

Styreleder Kyrre Olaf Johansen er også konsernsjef i Norsk Mineral, som eier Brønnøy Kalk. Han sier de har og har hatt en god dialog med grunneier.

– En av problemstillingene her er at staten kommer med ganske store summer, som også er skattefrie. Vi skulle gjerne ha sett at vi hadde kommet til enighet med grunneier før det ble søkt om frivillig vern, men det skjedde ikke. Når søknaden er sendt, kan ikke grunneier trekke seg.