Karoline (26) hadde uflaks – dårligste lofotfiske på 21 år

– Det var litt dårlig timing, sier 26-åringen fra Bindal om sin første skreisesong.

Hun kjøpte seg sjark ved årsskiftet og hadde gledet seg til en ny og spennende karriere som fisker.

Hun, dattera og ektemannen Lars dro som planlagt til Henningsvær i Lofoten for å prøve lykken.

I stor kontrast til fjoråret var det lite skrei å dra opp i år.

– Det var båter som begynte å telle antall fisk istedenfor kilo. Da er det ganske dårlig! Noen dager hadde vi mindre enn ti fisk, sier hun.

Dårligste på 21 år

Ved utgangen av mars i år er det fisket 25.800 tonn skrei.

Ifølge Charles Aas, avdelingsdirektør for omsetning i Norges Råfisklag, må man helt tilbake til år 2000 for å finne dårligere fiske. Da var fangsten rundt 20.094 tonn.

– Det er ikke torsk på innersiden av Lofoten. Det har vært et veldig dårlig innsig av torsk.

Hvorfor innsiget av skrei er så dårlig er ikke lett å sette fingeren på helt enda. Men det har vært rapportert om sild i magen på skreien, så en mulig årsak kan være at fisken har stoppet opp for et bedre måltid på veien.

– Når torsken oppdager at det ligger en halvmeter med sildeegg på bunnen i enkelte områder, så er det godteri for den. Da kan den bli værende, sier Aas.

Likevel kan det også være andre grunner, som for eksempel miljøforandringer i havet.

For tidlig å slå alarm

Havforskerne om bord i «Johan Hjort» har nettopp kommet tilbake på land etter å ha fullført årets skreitokt. På tokt kartlegger de området rundt Lofoten på den tiden skreien normalt kommer inn.

Også de rapporterer om lite fisk.

– Vi hørte at fiskerne hadde lagt seg til inni Vestfjorden. Der var det veldig gode fangster i fjor og tidligere, men skreien kom ikke i år. Vi registrerte også veldig lite fisk inne i Vestfjorden, sier toktleder Edvin Fuglebakk.

På utsiden av Lofoten fant de skreiinnsig, men ikke like konsentrert som de er vant med.

– Torsken står mer spredt, og kommer ikke inn på innsiden. Det er jo selvfølgelig en sammenheng mellom hvor tett skreien står og hvor mye det er. Det ser ut til å følge den trenden vi har sett i bestandsvurderingene de siste årene, sier Fuglebakk.

– Kan det være at man har feilberegnet torskebestanden?

– Det som er utfordrende er at det ikke er et maskineri, det kan forandres litt fra år til år. Regnestykket er for tidlig å si noe om.

Også forskningsdirektør for marine økosystemer og ressurser ved Havforskningsinstituttet (HI), Geir Huse, mener det er for tidlig å konkludere med en eventuell feilberegning av bestanden.

– Dette toktet er bare en del av mange serier som går inn i modellen, som til slutt gir oss anslag på bestandsstørrelse. Det er en del ting som skal vurderes og beregnes før vi kan si hvor stor bestanden er, sier Huse.

– Vi er ikke bekymret enda, legger han til.

Her ser du forskjellen på skreikartene fra i fjor til i år:

Mer fisk lenger nord

I Lofoten har det vært dårlig fiske, men samtidig har fisket lenger nord vært bedre.

Totalt i Norge ligger vi én prosent foran fjoråret når det kommer til fangst av fersk skrei, men i år økte kvoten med 20 prosent. Det betyr at fiskerne likevel har mer å gå på.

– Det blir nok en lang sesong, og mange fiskere må til Finnmark. Der kan det være utfordrende å få leveringsavtaler med mottakene, sier Aas.

Likevel betyr ikke dette at alle kan sette kursen nordover.

– Vi ser at det er torsk tilgjengelig på yttersida av Lofoten, Senja og utenfor Kvaløya i Tromsø, så man kan prøve å få leveranse der også. Vi frykter det blir kaos hvis alle drar til Finnmark.

Gir ikke opp

Til tross for at fangsten ikke var til å skryte av, har ikke Karoline Berg-Hansen noen planer om å legge fiskerdrømmen på hylla.

– Det har vært veldig lærerikt, og jeg følte jeg fikk det til. De dagene det gikk bra kunne jeg sammenligne meg med de andre.

I dag har hun ikke egen kvote, men fisker i åpen gruppe. I tillegg får hun et tillegg på fire tonn fordi hun er under 30 år. Og i år holdt det i massevis.