Mikkel (31) får utbetalt mer fra Nav enn fra jobb i fiskerinæringa

Dersom Mikkel Dagestad takker ja til jobben på fiskemottaket vil han få mindre utbetalt enn det han får i dagpenger fra Nav. – Et paradoks, mener han.

Mikkel Dagestad

TAKKER NEI TIL FISKEINDUSTRIEN: Mikkel Dagestad i Henningsvær velger å være permittert fremfor å ta seg jobb i fiskeindustrien.

Foto: privat

Vinterfisket i Nord-Norge står for døra, og fiskerinæringen har slått full alarm etter at grensene stengte, og den utenlandske arbeidskraften uteblir.

Mikkel Dagestad (31) i Lofoten er en av mange tusen nordmenn som er koronapermittert, og mottar dagpenger fra Nav.

Nav foreslo å søke jobb som sesongarbeider på fiskemottak. Da han tok kontakt, fikk han to jobbtilbud.

Som ufaglært fiskeriarbeider ble han tilbudt minstelønn på 184 kroner i timen, som er tarifflønn for fiskemottak.

I tillegg er tilbudene han har fått såkalte 0-timers kontrakter. Det betyr at han ikke er garantert noen fast lønn, og at arbeidstiden er svært uforutsigbar.

Noen dager kan det være lange skift, og andre dager ingenting. Men han må alltid være klar til å møte på kort varsel.

– Jeg har full forståelse for at det er slik, siden ingen vet når fisken kommer. Men det virker rart at denne usikkerheten ikke i gjenspeiles i lønna. Andre jobber med lav timelønn, har i det minste faste stillingsprosenter, og trygge betingelser.

Når Dagestad begynner å regne på tilbudet det, gjør han en overraskende oppdagelse.

– Tilbudet fra fiskerimottakene vil gi en lavere utbetaling enn det jeg nå får i dagpenger fra Nav, sier 31-åringen.

80 prosent permittert

Til vanlig driver Dagestad en kaffebar, og jobber i tillegg som birøkter om sommeren.

Under koronapandemien ble han 80 prosent permittert. Nettopp derfor ville en sesongjobb i fiskerinæringa passet perfekt.

Men sammenhengen mellom lønn og arbeidsvilkår i fiskerinæringen har fått han til å stusse.

– Er du permittert må du ta det som kommer. Det høres ikke bra ut å si at jeg heller vil ta dagpenger, sier Mikkel Dagestad.

Men denne problemstillingen handler om mye mer, synes han.

Flott vær, med god tørk for tørrfisken i Svolvær

Ved utgangen av januar 2021 var det 3 738 helt ledige i Nordland. Kommunene i Lofoten og Vesterålen som ligger høyest på ledighetsstatistikken. Her fra Svolvær.

Foto: Magnar Jakobsen

– Hvorfor er det slik?

Det store skreifisket utenfor Nordland og Troms er det største torskefisket i verden. I fjor ble det hentet opp torsk for mer enn en milliard kroner på tre hektiske måneder.

– Hvorfor skal fiskerinæringen betale så mye lavere lønninger enn andre bransjer i Norge, spør Dagestad.

Og legger til:

– Det er jo ingen løsning å senke dagpengesatsen heller, for slik å presse folk over i de yrkene med lavest lønn. Da vil jo lønningene i bransjen alltid holdes nede.

I tillegg vil de sektorene som allerede henger etter i lønnsutviklingen, ha enda færre insentiver til å effektivisere driften sin, mener han.

– Dette må jo på sikt trekke ned hele landsgjennomsnittet, både lønn og effektivitet.

Tørrfisk på hjell ved Hamnøy i Lofoten

DRAMATISK: Full stans i lofotfisket kan bli konsekvensen dersom regjeringen ikke opphever innreiseforbudet for sesongarbeidere, frykter Norges Fiskarlag. Her fra Hamnøy.

Foto: John Inge Johansen

Dagestad tror en fornuftig lønn ville vært nærmere 220 kroner i timen, som er tettere på en gjennomsnittslønn.

En gjennomsnittlig månedslønn, før skatt i Norge ligger på 47.000 kroner, ifølge SSB.

Han har selv ansatte i kaffebaren han driver, som også er ufaglærte. Likevel er betingelsene bedre og lønna høyere enn på fiskemottak, forteller 31-åringen.

Stor arbeidsledighet

Lofoten og Vesterålen ligger høyest på ledighetsstatistikken i Nordland, ifølge Nav. Moskenes har absolutt høyest ledighet med 13,5 prosent helt ledige. Deretter følger Værøy kommune med 6,2 prosent.

Det er et stort paradoks, mener Mikkel Dagestad.

– At fiskemottakene ikke får tak i arbeidstakere lokalt handler om lønn og betingelser. Hvis lønna hadde ligget nærmere en gjennomsnittslønn, ville disse jobbene vært en yrkesvei for flere. Da ville det heller ikke vært nødvendig i importere billig arbeidskraft fra Øst-Europa, mener han, sier han.

– En farlig myte om norske arbeidsfolk

Også politiker og journalist Mimir Kristjánsson mener at lønningene må opp til det han kaller et anstendig norsk nivå.

– Det skal de i teorien være, så lenge tariff følges i bransjen, sier han til NRK.

Så må også Staten sørge for at de som for eksempel er på dagpenger ikke taper penger hvis de går i arbeid, mener han.

– Det er et håpløst system dersom Staten belønner folk for å gå uvirksomme. De aller fleste som er arbeidsløse har lyst til å jobbe. Da bør vi gi de muligheten til det. Hvis de i tillegg kan lære seg et fag og arbeid er det vinn-vinn for alle.

Om nødvendig må staten bidra med lønnstilskudd eller andre ordninger, så vi får gjort dette, mener Kristjánsson.

Han mener det har spredd seg en farlig myte om at norske arbeidsledige ikke kan brukes til jobber innenfor landbruk, fiske, bygg eller industri.

I en kronikk i Agenda tar ha til orde for at arbeidsledige må settes i sving.

Mimir Kristjansson

– Jeg tror delvis det er myter og fordommer om norske ungdommer og arbeidsløse om at de er late og udugelige, sier Mimir Kristjánsson.

Foto: Torkel Anstensrud Schibevaag / NRK

– Det krever selvfølgelig opplæring å jobbe på fiskemottak. Men det krever like mye opplæring om du kommer fra Litauen eller Norge.

Han mistenker at noen bedrifter vegrer seg for å ta inn norske arbeidsfolk fordi de vet at de kommer til å stille andre krav om lønn og arbeidsvilkår enn det mange polske og litauiske arbeidere gjør.

– De er prisgitt arbeidsgiverne i Norge, sier Kristjánsson.

Reine i Moskenes, Lofoten.

Moskenes har absolutt høyest ledighet med 13,5 prosent helt ledige. Deretter følger Værøy kommune med 6,2 prosent.

Foto: Sandra Ahn Mode / Unsplash

Kjenner seg ikke igjen

Robert Eriksson, som er administrerende direktør i næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene, sier han ikke kjenner seg igjen i Mikkel Dagestads framstilling.

– Fiskeindustrien baserer seg på norske arbeidsvilkår, og har lønnsfastsettelse basert på en enighet mellom NHO og LOs hovedoppgjør. Vi kjenner oss heller ikke igjen i at fiskerinæringen betaler mye dårligere enn andre næringer. Våre medlemsbedrifter opplyser at de har konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår.

Timelønnen som Dagestad har fått tilbud om er ifølge Eriksson minstesatser som er allmenngjort, og som er helt vanlig for en ufaglært.

Dette er minstelønn i følgende bransjer fra juni 2019

Arbeidstilsynets bransjeoversikt

Ufaglærte

Faglærte

Bygg

188,40 kr

209,70 kr

Renhold

187,66 kr.

187,66 kr.

Overnatting, servering og catering

167,90 kr.

167,90 kr

Skips og verftsindustrien

162,60 kr.

178,55 kr

Jordbruk og gartnerier

143,05 kr.

154,08 kr

Fiskeindustribedrifter

183,70 kr.

195,20 kr.

Elektro

189,52 kr

217,63 kr

Godstransport på vei

175,95 kr

175,95 kr

Persontransport med turbil

158,37 kr

158,37 kr

Han sier også at Dagestad trolig vil komme høyere opp på lønnsstigen etter hvert.

– Man ikke kan sammenligne fiskeindustrien med for eksempel Mowi, Salmar og de store oppdrettsselskapene. Det er en vesentlig forskjell i lønnsomheten i de bransjene innenfor samme næring.

Robert Eriksson i Norske Sjømatbedrifters Landsforening

Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson sier at deres medlemmer har konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår.

Foto: Kjell Peder Gyldenskog

Men dersom Dagestad velger å takke ja tilbudet han har fått fra et fiskemottak i Lofoten er Eriksson sikker på at han vil trives.

– Det vil glede mitt hjerte, og det er fantastisk strålende om han blir med på dugnaden, og får i land vinterfisket. Jeg håper han vil stortrives i næringen, og kanskje får han mersmak av dette å gjør karriere av det.

Takker nei

Men det kommer trolig ikke til å skje. Mandag bestemte Mikkel Dagestad for å takke nei til skreifisket – for mange vinterens «vakreste eventyr».

Før koronaen hadde han en årslønn på om lag 550.000 kroner, som er tilnærmet likt gjennomsnittslønnen i Norge. På fiskemottaket ville lønna utgjort om lag 350.000 kroner.

Ifølge hans eget regnestykke var timelønna før permittering 301 kroner. På dagpenger er den 216 kroner. Mens timelønna på fiskemottak er 184 kroner.

For han blir det mest gunstig å fortsette å leve på dagpenger fra Nav og lønn fra de 20 prosentene, som han ikke er permittert.

Og det har han langt på vei rett i, ifølge Nav.

Cathrine Stavnes, direktør i Nav Nordland

Så langt har Nav en base på 110 arbeidssugne som vil jobbe under skreifisket. Flere av dem har fått jobb, og flere vil få jobb de nærmeste dagene, sier NAV-sjef Cathrine Stavnes i Nordland.

Foto: Kai Jæger Kristoffersen / NRK

Ifølge Nav er systemet rigget slik at full lønn gir større uttelling enn å gå på dagpenger.

Men hvis man er delvis arbeidsledig eller permittert har regelverket noen nyanser, ifølge direktør Cathrine Stavnes i Nav Nordland.

– Det kan medføre at det blir et vanskelig valg for personer som er delvis permitterte, sier hun.

Dersom Dagestad tar seg en jobb i fiskenæringa, må han også si opp sin andre jobb. En såkalt 0-timerskontrakt innebærer at han må være tilgjengelig 100 prosent, og takke ja dersom når arbeidsgiver ringer.

– Alle usikkerhetsmomentene gjorde at jeg dessverre ser meg nødt til å avslå jobbtilbudet, sier Mikkel Dagestad.

– Synd å takke nei

NAV-direktøren forstår at det er krevende å gå ned i lønn. Og hun synes det er synd når folk takker nei til jobb.

– I utgangspunktet forventer vi at folk tar imot arbeid. I en situasjon hvor man er permittert, har vi ikke de samme strenge vurdering vi normalt har. Er man vært helt ledig, er det ikke sikkert av Nav hadde akseptert avslaget, sier Cathrine Stavnes.