Forskerne har én god og én mindre god nyhet om årets skreisesong

Årets skreitokt er i gang.

«Johan Hjort» forskningsskip, havforskningsinstituttet på forskningstokt mars 2021.

FØLGER ETTER: Hvert år svømmer millioner av skrei fra Barentshavet og til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen for å gyte og sørge for at en ny generasjon skrei vokser opp. Forskerne på «Johan Hjort» følger hakk i hæl.

Foto: Havforskningsinstituttet

Når skreien er på veg inn mot kysten av Nord-Norge for å gyte, drar havforskerne ut for å sjekke hvor mange der er.

Edvin Fuglebakk ved Havforskningsinstituttet er førstereis som skreitoktleder på Forskningsfartøyet «Johan Hjort».

Skipet befinner seg nå et sted utenfor Værøy i Lofoten, og toktets sjef har større grunn til å være spent enn vanlig.

Tidligere har han vært på tokt i Barentshavet. Der står fisken mer spredt og over større områder.

Toktleder på forskningsskipet «Johan Hjort», Edvin Fuglebakk, Havforkningsinstituttet

Toktleder Edvin Fuglebakk gleder seg over å få se tjukke registreringen av skrei.

Foto: Havforskningsinstituttet

Men i Lofoten, på omtrent samme tid i fjor, fikk kollegene hans oppleve et sjeldent syn.

På et lite område i Henningsværstrømmen så de enorme mengder fisk stå tett i tett. De hadde aldri sett lignende. Kan det samme skje igjen? Men det viktigste spørsmålet først.

– Har skreien kommet?

– Jada, vi ser gode registreringer. Men vi har ikke vært over hele området, og er spent på innsiden av Vestfjorden, sier toktlederen.

Men noe har allerede vist seg å være litt annerledes.

Toktbilde fra skreitokt med «Johan Hjort» og havforskningsinstituttet, mars 2021.
Ekkolodd-bilde av enorme mengder skrei i Vestfjorden.

Bildet fra ekkoloddet i 2020 viser en ekstrem tetthet av fisk på et lite område i Henningsværstrømmen, sammenliknet med bildet fra ekkoloddet fra skreitoktet 2021. Fisken ses som røde flekker.

«Skreifloen» har uteblitt

Hovedoppgaven til forskerne på «Johan Hjort» er å sørge for et godt anslag på om gytebestanden i Barentshavet går opp eller ned.

I år skulle de egentlig seile fra Tromsø 21. mars, men en liten orkan sendte de tilbake et par døgn før de kom skikkelig i gang.

Lofoten er et av de viktigste gyteområdene for skreien. Skreitoktet følger derfor systematisk linjer nedover kysten fra Tromsø for å kartlegge hva som er i sjøen med ekkolodd.

Skreifiske, Robert Brun

Det tradisjonelle skreifisket utenfor Lofoten i Nordland starter i januar og varer til slutten av april. Sesongen 2019 ble en milepæl for fiskerne, med skrei til totalt én milliard. Sesongen 2020 endte på omtrent det samme.

Foto: Malin Nygård Solberg / NRK

Skreien flytter seg fra år til år. Derfor må forskerne dekke et stort område.

I 2019 ble det for første gang fisket skrei i Lofoten for over en milliard kroner.

I 2020 viste forskernes målingene at det var mer fisk enn tre år før.

Men i 2021 er det mindre fangst i Vestfjorden enn ventet.

– Vi regner med at vi vil se det samme som dem når vi kommer dit, men det gjenstår å se, sier Fuglebakk.

For skreien har riktig nok kommet, men den står ikke like tett i tett eller på de samme flekkene. De veldig store skreifloene høyt oppe i sjøen har så langt ikke vist seg, forklarer toktlederen.

Fiskere har derfor flyttet seg til yttersida av Røst.

– Den står litt nærmere bunnen enn det vi er vant med, og er gjerne spredt ut over et litt større område. Men det er ikke historisk unikt. Et par tiår tilbake kom den heller ikke på innsiden av Vestfjorden, sier han.

Svein Ove Haugland i råfisklaget sier fiskerne ser det samme, fra Vest-Finnmark til Lofoten.

Tor-Agnar og sønnen Arne Julian Jobotn fisket for halvannen million kroner på under to uker.

Julian og Tor-Agnar Jobotn hadde en eventyrlig sesong under skreifisket i Lofoten i fjor. Nå er det nesten ikke fisk å se. Det er tilbakemeldingene fra mange fiskere, sier Norges Råfisklag.

Foto: Privat

– Vanskelig for de mindre båtene

– Med tanke på hva vi har blitt vant til de siste årene, har fiskerne opplevd at tilgjengeligheten har gått ned. Særlig den minste og mobile flåten har opplevd at det har vært vanskelig å få fisk, sier Haugland, administrerende direktør i Norges Råfisklag.

Han sier fiskerne tydelig opplever at torsken står lenger ute i havet. En teori er at det er mye sild og lodde utenfor kysten og at fisken prioriterer næringsvett fremfor å komme lenger inn.

Uansett betyr det lengre arbeidsdager for fiskerne, samtidig som torskeprisene har gått ned, sier Haugland.

Svein Ove Haugland

Svein Ove Haugland i råfisklaget kan melde om en vanskeligere sesong for de norske skreifiskerne.

Foto: Norges Råfisklag

– Likevel er det totalt landet 5000–6000 tonn torsk mer i år enn i fjor. Men flåten opplever nok at det har vært vanskeligere. Det snakkes om vi denne sesongen er tilbake til slik det var før.

Mer leting etter torsken gjør at fiskere innimellom tar en telefon til forskerne på «Johan Hjort».

– De ligger jo rundt og leter. Jeg sier hva som er på loddet, jeg, så kan de gå og sjekke selv. Det er jo ikke statshemmeligheter, sier Edvin Fuglebakk.

Han har liten tro på å få oppleve samme «skreirekord» som kollegene i fjor.

– Jeg tror ikke det. Det var en slags rekord de så i Henningsværstrømmen. Da så de også generelt tette registreringer. Nå ser vi at det står mer spredt utover. Det er aldri ventelig med rekord, men det trenger ikke å bety at det er mindre.

– Det er hva vi kommer over i sum som gir best indikasjon om hvordan det går med bestanden.

Litt uti april vil det komme et estimat fra Havforskningsinstituttet som vil brukes til å se hvordan det står til med torskebestanden i 2021.