Hopp til innhold

Sigurd (17) bor på hybel langt hjemmefra: – De hugger tak i deg hvis du holder på å falle fra

Nordland er fylket med flest unge som må bo på hybel. Og har samtidig mange som dropper ut av skolen. Men det er ikke nødvendigvis noen sammenheng.

Sigurd Hjelle

17 år gamle Sigurd Hjelle trives godt på hybel og har ingen planer om å slutte. En av seks elever dropper ut av videregående i Nordland.

Foto: Daniel Hong Hansen / NRK

Det er lett å se for seg at det ikke er enkelt å flytte på hybel når du er 16 eller 17 år.

Ting som de voksne fikser i hverdagen må du nå greie sjøl.

Middag, klesvask, innkjøp og ikke minst det å stå opp tidsnok til å nå første time.

Men alt dette skremmer ikke 17-åringen som bor på hybel på Fauske i Nordland.

– Jeg synes det er ganske artig å bo borte. Jeg får jo prøvd ting som «mutteren» gjør hver dag som jeg nå må gjøre sjøl.

Er det da en sammenheng mellom det å bo borte og ikke fullføre videregående?

Det ville Nordland fylkeskommune finne ut og satte i gang en undersøkelse.

Hver sjette elev droppa ut

Nordland har i mange år, sammen med Troms og Finnmark, ligget øverst på statistikken over unge som dropper ut av skolen.

Sist skoleår droppa hver sjette elev ut i fylket, og enda flere slutter på de yrkesfaglige linjene.

Fylket består i hovedsak av distriktskommuner og en god del elever er borteboende, på grunn av lang reiseavstand mellom hjem og skole.

Med mindre ungdomskull er det lagt ned mange klasser de siste årene.

Les også Fylkeskommunen er pliktig å hjelpe Trym (18) med bolig – den retten har han ikke hørt om

Trym Emre Horvei (18) skal flytte til Bodø til høsten.

Mener rapporten er en myteknuser

Undersøkelsen er gjennomført av Oslo Economics, og viser at borteboere fullfører i like stor grad som de som bor hjemme og at de også får like gode karakterer.

Flesteparten av elevene som har svart på undersøkelsen, trives godt eller svært godt på skolen. Andelen som oppgir dette er noe høyere blant hjemmeboende elever, men andelen er også høy for borteboende, heter det i rapporten.

– Våre borteboere trives godt på skolen. Og det andre vi fant ut er at de gjennomfører utdanninga si, sier fylkesråd for utdanning Elin Dahlseng Eide.

Er du overraska over at hybelboerne ikke dropper mer ut enn de som bor heime?

– Jeg er veldig glad for at det er akkurat sånn. Det er på en måte en myteknuser.

Elin Dahlseng Eide, fylkesråd for utdanning

Elin Dahlseng Eide, fylkesråd for utdanning i Nordland. Her er hun på besøk på linja for bygg- og anleggsfag på Fauske.

Det å bo borte kan imidlertid være krevende dersom boforholdene er dårlige eller de ikke har et godt sosialt nettverk.

Fra rapporten om borteboende elever

Av rapporten går det også fram at ikke alle har det like bra som borteboer:

«Dette kan eksempelvis gjelde elever som leier hybel privat og der familieøkonomi, markedet for hybler (inkludert høye leiepriser) gjør at boforholdene kan være krevende.»

Var redd han ville sitte mye inne

Og ikke alle er fornøyd med tingenes tilstand for dem som må bo på hybel.

Nylig fortalte NRK at elever får 4979 kroner når de må flytte for å gå på skole. Leder av Elevorganisasjonen Aslak Berntsen Husby mener borteboere bør få 12.000 kroner i måneden for å kunne betale husleie, mat, fritidsaktiviteter og hjemreise.

17 år gamle Sigurd Hjelle er fra Kleiva i Sortland kommune, flere timers reise fra Fauske. Der går han på Arbeidsmaskiner VG2.

– Jeg var jo redd at jeg kom til å sitte mye på hybelen, men det tror jeg ikke kommer til å skje, sier han.

Og legger til:

– Jeg er blitt kjent med mange, det er mange aktiviteter med skolen.

Marita Martinussen, avd.leder Fauske videregående skole

Mange av dem som tar bygg- og anleggsfag på Fauske er borteboere. Marita Martinussen er avdelingsleder ved Fauske videregående skole.

Foto: Daniel Hong Hansen / NRK

Mat er det beste trekkplasteret

På Fauske videregående skole tilbyr de aktiviteter til borteboerne på ettermiddagene og gratis måltider.

– Det krever nok mer fra skolen i forhold til å være tett på og følge dem godt opp. Det er jo ikke bare å være 16 år og flytte hjemmefra, sier Marita Martinussen, avdelingsleder ved Fauske videregående skole.

Fylkeskommunen sier arbeidet med å få ned frafallet fortsetter.

– Vi styrker elev- og lærlingetjenesten vår. Intensivkurs og faglig oppfølging og tar dem i mindre grupper for å gjøre den oppfølginga som er nødvendig.

Mat er det beste trekkplasteret for å samle ungdom, spesielt borteboende elever.

Fra rapporten om borteboende elever

Overrasket

Per Egil Mjaavatn, forsker ved instituttet for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, sier han er litt overrasket over funnene i rapporten.

– Jeg har ikke forsket spesifikt på borteboere. Men generelt kan jeg si at vi har veldig klare data på er at ensomhet er den viktigste faktoren for frafall i videregående skole.

Portrett Per Egil Mjaavatn, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU

Per Egil Mjaavatn, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU

Foto: NTNU

Påvirker psykisk helse

Mjaavatn forteller at de har fulgt 3000 elever gjennom tre år på videregående skole. Og på alle klassetrinn er de største faktorene for frafall at elevene føler seg alene og mangler nettverk.

– Jeg hadde nok forventet et annet resultat enn det de har fått her. Vi vet med god data at å rives opp fra sitt hjemlige nettverk påvirker psykisk helse. Og psykisk helse og ensomhet påvirker tankene om å slutte på skolen.

Sigurd Hjelle

På hybelen må han sjøl ordne det mutteren gjør heime.

Foto: Daniel Hong Hansen / NRK

Sigurd Hjelle føler seg trygg på at han vil greie å fullføre sine år på videregående som borteboer.

– Sjøl om de som bor hjemme har foreldre som sparker dem i ræva. Elev- og lærlingetjenesten her er veldig god på å hugge tak i deg hvis du begynner å vise tegn på at du holder på å falle ut. Så det tror jeg ikke blir et problem i det hele tatt.