Hopp til innhold

Elevorganisasjonen krever 12 000 kroner i måneden til elever som må flytte hjemmefra

Elever får 4979 kroner når de må flytte for å gå på skole. – Det er ingen borteboere i Norge som kan leve av de pengene de får i dag, sier lederen i Elevorganisasjonen.

Aslak Berntsen Husby er leder for Elevorganisasjonen.

Leder av Elevorganisasjonen Aslak Berntsen Husby mener borteboere bør få 12.000 kroner i måneden for å kunne betale husleie, mat, fritidsaktiviteter og hjemreise.

Foto: Eivind Lotsberg / Elevorganisasjonen

– Jeg tenker at summen er kriselav.

Mange borteboere kommer til å møte på høye boligpriser, høye strømpriser og i tillegg så må de sette av penger til å kunne kjøpe mat, sier leder Aslak Berntsen Husby i Elevorganisasjonen.

Over 24.000 elever har i løpet av det siste året fått borteboerstipend fra Lånekassen. De aller yngste som nå skal flytte hjemmefra er bare 15 år.

Mange må flytte fordi det ikke finnes tilbud om videregående skole der de bor, eller linja de ønsker å gå på ligger et annet sted i landet.

Mens studenter har ordninger som gjør det mulig å skaffe seg studentbolig ved de fleste studiesteder, må mange av de yngste elevene ut på det private leiemarkedet. Det blir ofte dyrt.

– Vi mener at elevene i hvert fall må få 1,5 G, som i dag vil gi dem cirka 12.000 kroner i måneden, sier Husby.

G står for grunnbeløpet i folketrygden, og er i dag på 111.477 kroner. Beløpet blir justert hvert år. Dersom alle borteboerne skal fått økt stipendet slik Husby foreslår, vil det koste staten over 4 milliarder kroner.

– Da har elevene penger de kan bo og leve for, fortsetter han.

Fylkeskommunene har ifølge opplæringsloven en plikt til å hjelpe elevene med å finne et sted å bo, og om nødvendig skal de bygge elevhjem.

Likevel er det bare 4 av de 100 største skolene her til lands som har et botilbud til sine elever.

På det private markedet, særlig i byene er prisene ofte høye. Flere elever NRK har vært i kontakt med forteller at de må ta opp lån, jobbe eller få foreldrene til å betale.

Markus Eian (17) er en av elevene som nå holder på å flytte for å gå på skole. Han skal begynne på dronefag på Andøy videregående skole til høsten.

Markus Eian

Markus Eian (17) fra Trondheim skal flytte til Andøy i Nordland, han må enten få seg en deltidsjobb eller ta opp lån for å betale husleia.

Foto: Privat

Hybelleiligheta på 30 kvadratmeter fant han gjennom ei Facebookgruppe. For den må han betale 6500 kroner i måneden.

– Det koster mer for hybelen enn det jeg får i stipend, som vil si at jeg må prøve å finne en deltidsjobb som jeg kan ha ved siden av skolen eller ta opp lån.

– Fylkeskommunen bør betale husleia

Elevorganisasjonen mener at den regninga bør fylkeskommunene ta. De har ansvar for å tilby elevene videre skolegang og skal hjelpe elevene finne seg et sted å bo.

– Vi mener at fylkeskommunene bør dekke de bokostnadene som går over borteboerstipendet, sier Husby.

Han mener elever som må flytte hjemmefra får et dårligere utgangspunkt for læring, når de ikke har penger til å leve eller bo for.

– Det å tillate det her kommer til å øke forskjellene, sier Aslak Berntsen Husby i Elevorganisasjonen.

Nordland er det fylket med høyest andel borteboere her til lands, nærmere 30 prosent av elevene må flytte på hybel.

Vil ikke punge ut

Fylkesråd Elin Dahlseng Eide (Ap) er ansvarlig for de videregående skolene i Nordland. Hun sier de ser på hvilke løsninger som kan hjelpe elevene, men sier det uaktuelt for dem å hjelpe elevene med å betale husleia.

– Borteboerstipendet er en statlig oppgave. Det vil være rart om vi skal gå inn å kompensere der. Men vi skal gjøre det vi kan for å finne hybler og gode borordninger for elevene, sier hun.

Elin Dahlseng Eide, Fylkesråd for utdanning og kompetanse i Nordland fylkeskommune

Fylkesråd for utdanning og oppvekst, Elin Dahlseng Eide (Ap), sier det er staten som må gi elevene mer penger for å betale husleia.

Foto: Mathias Mikalsen / NRK

Hun sier de er i dialog med kommunene i Nordland for å finne gode løsninger.

– Det er ikke greit at elever må bo så dyrt. Men det handler om prioriteringer, vi har skoler på 28 steder i fylket. Alternativet ville vært å ha færre skoler, men da ville vi igjen fått flere som må flytte på hybel, sier fylkesråden.

Høyere borteboerstipend i 1999

Likevel mener Eide og flere andre politikere at elevene får for lite penger i dag.

– Det er faktisk ressurssvake familier hvor at barna ikke kan gå på videregående skole, fordi de ikke har økonomi til det, sier stortingspolitiker Dagfinn Olsen fra Fremskrittspartiet.

Han er selv fra Lødingen i Nordland, en kommune som i dag ikke har tilbud om videregående skole.

Han mener staten bryter opplæringsloven når enkelte elever må betale en svært høy pris for å gå på en skole som skal være gratis.

Stortingspolitiker Dagfinn Olsen fra Frp.

Stortingsrepresentant Dagfinn Olsen (Frp) mener borteboerstipendet bør økes med 4000 kroner i måneden umiddelbart.

Foto: Mathias Mikalsen / NRK

– Hvis vi skal følge opplæringsloven, og gi alle rett til videregående opplæring, så bør det også være en rett at elevene faktisk kan å leve og bo borte på hybel. Sånn er det ikke i dag, sier Olsen.

Tallene fra Lånekassen viser at stipendene ikke har utviklet seg i takt med prisene ellers i samfunnet.

Les også: Elevene får mindre penger i dag enn de gjorde i 1999

Elias sitter rundt bordet og spiser med klassen.
Elias sitter rundt bordet og spiser med klassen.

I skoleåret 1999/2000 fikk en videregåendeelev 3.225 kroner hver måned i borteboerstipend.

I dag ville det vært 5.163 kroner. Det er fortsatt 184 kroner mer enn dagens stipend.

Tabellen viser sats for utvalgte skoleår (beløp per måned, både nominelt og omregnet til faste 2021-kroner. SSBs historiske KPI-indeks er benyttet i omregningen).

I motsetning til Elevorganisasjonen foreslår Olsen å øke borteboerstipendet med 4000 kroner i måneden.

Men en så stor økning er lite sannsynlig i nær framtid, skal vi tro stortingsrepresentant Øystein Mathisen (Ap). Han sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

– Det er en ganske kraftig økning som Dagfinn Olsen legger opp til her, noe som ikke gjenspeiler det de gjorde da de selv satt i regjering. Så får vi se da om de da prioriterer dette når de da legger sine egne alternative statsbudsjett.

Han viser til at regjeringspartiene holder på å gå gjennom stipendordningene.

Øystein Mathisen

Stortingsrepresentant Øystein Mathisen (Ap) sitter i utdannings- og forskningskomiteen.

Foto: Christina Norum

– Vi har allerede økt stipendet med 40 millioner kroner, noe som har betydd opp mot 2000 kroner i året for hver elev. Jeg mener at vi skal følge den utviklingen med å fortsette å øke i en opptrappingsplan, sier Mathisen.

Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post til NRK at styrking av stipendordningene er et budsjettspørsmål, noe de ikke kommenterer.

Videre står det i e-posten at de legger til grunn at fylkeskommunene overholder bestemmelsene i opplæringsloven om skyss og innlosjering i den videregående skolen.