I 2019 var de helt imot skatten – nå skal de selv innføre den

– Det er en snuoperasjon som mangler sidestykke i norsk politikk.

Det sier Sivert Bjørnstad, medlem av næringskomiteen for Fremskrittspartiet.

Hva snakker han om?

I 2019 var Senterpartiet krystallklare: Nei til grunnrenteskatt på oppdrettsnæringa.

Tre år senere har noe skjedd.

Onsdag foreslo regjeringen, med Vedum og Støre i bresjen, grunnrenteskatt for oppdrettsnæringa.

– Det lukter politisk hestehandel, sier Bjørnstad.

– Mer rettferdig

Spol tiden tilbake til 2019.

Havbruksskatteutvalget foreslår en grunnrentebeskatning for norsk oppdrett.

Partileder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, sa til Dagens Næringsliv at de er helt imot grunnrenteskatt for oppdrettsnæringa.

Også på egne hjemmesider reagerte Senterpartiet kraftig.

– Dette forslaget er kun egnet til å skape usikkerhet. Mitt råd til regjeringen er å legge bort forslaget om en ny statlig ekstraskatt snarest – og uten noen videre prosess, uttalte Geir Pollestad.

Uttalelsene er fortsatt å finne på Senterpartiets egne hjemmesider.

Nå er plutselig ikke grunnrenteskatt så ille likevel.

– Dette er en mer rettferdig fordeling av overskuddet, og det går til lokalsamfunn, sa Trygve Slagsvold Vedum under gårsdagens pressekonferanse.

Geir Pollestad (Sp) mener også den nye skatten er riktig. Han er stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen,

– Jeg mener det var svært viktig at vi i 2019 klarte å stoppe innføringen av grunnrenteskatten. Så er det likevel slik at jeg støtter grunnrenteskatten i den formen den kommer nå, sier Pollestad til NRK.

– Hadde vært flau

Reaksjonene på grunnrenteskatten lot ikke vente på seg.

Oppdrettsnæringa er negativ. Også internt i Senterpartiet er det ulike meninger.

– Staten må finne en annen måte å tette hullet i statsbudsjettet enn å stikke et sugerør i lokale bedrifter og samfunnet langs kysten, sa Sp-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen til NRK.

Sivert Bjørnstad er medlem av næringskomiteen for Fremskrittspartiet. Han mener også skatten er en dårlig idé.

I tillegg reagerer han på at Senterpartiet tilsynelatende har snudd.

– Jeg diskuterte dette mye i 2019. Alle i Sp var dønn imot. Nå har de plutselig snudd og blitt for, sier han og legger til:

– Hadde jeg vært Senterpartiet i dag hadde jeg vært flau over å forsvare noe man var veldig imot for veldig kort tid siden.

– Hvorfor er det galt å innføre grunnrenteskatten?

– Allerede er skatte- og avgiftstrykket på denne næringa veldig høyt. Jeg skjønner at staten trenger penger, men det er ikke sånn at vi må gjøre det vanskeligere å drive næringsliv i Norge, svarer Bjørnstad.

65–70 prosent av selskapene vil ikke bli beskattet

NRK har vært i kontakt med Finansdepartementet. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har til nå ikke besvart henvendelsen.

Geir Pollestad argumenterer for at grunnrenteskatten regjeringen nå foreslår skiller seg fra den han og Sp jobbet imot i 2019.

Den totale økonomiske situasjonen i Norge gjør også at staten trenger mer penger.

– Av ulike grunner trenger vi å hente inn mer penger uten at vi kan åpne oljekranen fullt ut.

Pollestad sier det foreslåtte bunnfradraget gjør det at dette forslaget er riktig å innføre.

– Det medfører at 65–70 prosent av selskapene ikke omfattes av skatten. I tillegg vil en betydelig del av grunnrenteskatten gå til kommunene.

Pollestad understreker at de ikke nevnte grunnrenteskatt i forrige valgprogram.

– Vi var veldig tydelig og klare i 2019. I valgprogrammet vårt i 2021 sto det ingenting om grunnrenteskatt.

Må ta store private formuer på alvor

På sikt tror Pollestad at regimet vil gi grunnlag for videre vekst.

– Laksenæringen har veldig høyt overskudd. Det er et veldig godt eksempel at olje- og gassnæringen er vår mest lønnsomme næring til tross for at de har en grunnrenteskatt på et helt annet nivå enn det vi nå innfører på oppdrettsnæringa.

– Du sier bunnfradraget skal verne om de små selskapene i oppdrett. Er det ikke fare for at det vil begrense viljen til å vokse videre og gi større ringvirkninger i distriktene?

– Nei. For det første kan de vokse opp til bunnfradraget. I tillegg er det viktig å si at hvis veksten fortsetter utover det så betaler de bare grunnrenteskatt for den delen som ligger over 5000 tonn biomasse.

– Føles det rart å være Sp-politiker, og ha vært så imot begrepet grunnrenteskatt, for å så lansere dette forslaget?

– Nei, det føles ikke rart. Situasjonen i Norge oppleves veldig annerledes. Utviklingen i næringen tilsier at fellesskapet bør ta noe mer. Dette vil gi legitimitet til laksenæringen som gir grunnlag til videre vekst.

Sp-politikeren legger til:

– Vi skal også ta på alvor at når det blir skapt store private formuer på bruk av fellesskapet ressurser er det rett og rimelig at det er en annen beskatning enn på annen næringsvirksomhet.