Politileder om kryptosak: – Ligner på «Tinder-svindleren»

Som NRK fortalte, opplevde en mann å bli svindlet for nærmere 200.000 kroner etter å ha blitt lurt til å kjøpe krypto og overføre disse til en falsk kryptobørs.

Marianne Bender er førsteadvokat hos Økokrim. Hun forteller at slike bedrageri representerer en økende trussel.

Det er derfor et område de vil prioriterer fremover.

– Vi ser en stor økning i digitale bedragerier. De er økonomisk motivert og bak står organiserte kriminelle som opererer fra «svindelfabrikker». Disse fungerer nærmest som store «callsenter».

– Trenden vil trolig fortsette å øke de neste årene. Dette er en digital trussel som treffer hele Norge, sier Bender til NRK.

Én av dem som har merket trenden, er Alf Christian Aarseth Grøtteland.

Han er avsnittsleder for politidistriktet Møre og Romsdal.

Han kan fortelle at deres operasjonssentral får cirka 10 meldinger per dag om svindel og forsøk på svindel over Internett.

– Det er store mørketall, mener Grøtteland.

– Nesten alle saker henlegges

NRK har sendt en e-post til landets politidistrikt, og blant annet spurt om hvor utfordrende det er å etterforske kryptorelaterte svindelsaker.

Vi spurte også om hvor stor andel av sakene som ender med å bli henlagt, og om det er en opplevelse av et økende omfang lokalt.

8 av 12 opplever at denne type digital svindel er et økende fenomen. Ett sier det er få saker per i dag. Men at de forventer at antall anmeldelser knyttet til saksfeltet vil øke fremover.

Alle politidistriktene gir uttrykk for at det er utfordrende å etterforske denne type saker.

Det gjør at flere gir uttrykk for at henleggelsesraten er stor.

– Så å si alle sakene blir henlagt. Etterforskning vil være krevende og står ikke i forhold til våre ressurser og sannsynligheten for oppklaring, sier påtaleleder Johan Martin Welhaven hos Innlandet politidistrikt.

– Svært mange av disse sakene blir henlagt. Det henger sammen med manglende informasjon om gjerningsperson, sier leder for seksjon for økonomisk kriminalitet, Sturle Smith, i Sør-Vest.

I Trøndelag sier avsnittsleder Grethe Møkkelgård Fossum at «en stor andel av sakene blir henlagt». Og i Troms og Finnmark sier de at «de feste sakene blir henlagt».

– Jeg har ikke tall på hvor mange saker vi henlegger. Men det er klart en del blir henlagt, sier Siw-Monica Bjørk Eriksen i Øst politidistrikt.

Avdelingsleder Geir Nordkil ved Nordland politidistrikt har ikke konkrete tall, men sier det er riktig at en del av disse sakene henlegges også hos dem.

– Det er utfordrende av flere grunner. Dette handler blant annet at om at det brukes falske profiler, og at sporene fort leder til utlandet.

Spredt utover landet

Utfordringen med kriminalitet der kryptovaluta er en viktig faktor, er at man ofte har med utenlandske aktører å gjøre.

Samarbeid på tvers av landegrenser krever ressurser. Derfor tar Grøtteland i Møre og Romsdal politidistrikt til orde for å samordne ressursene i politiet bedre.

– Hadde man hatt en mer samordningsenhet, som hadde klart å se sakene i sammenheng, så hadde man kanskje hatt en større sjans for å lykkes.

– Nå er sakene spredt i de ulike politidistriktene. Men det kan være samme person som står bak flere saker over hele Norge, som sammen utgjør én stor sak.

Han trekker i den forbindelse paralleller til «Tinder-svindleren».

Opererte i flere land

Dokumentaren på Netflix har vært blant strømmegigantens mest sette i år.

Her fortelles historien om Simon Leviev som VG avslørte hadde lurt en rekke kvinner, utleiere og familier for millioner av kroner verden over – dette for å finansiere sitt eget luksusforbruk (ekstern lenke).

Leviv er dog så langt kun dømt til 15 måneders fengsel for begåtte forhold i Israel, ifølge VG.

– Der har du det klassiske eksemplet på at du opererer i flere land. En sak kan fremstå liten i hvert enkelt land, men samlet utgjøre en ganske stor sak, sier Grøtteland.

– Modus er dessuten ganske lik. Altså; måten denne «Tinder-svindleren» har gått fram på for å skape relasjon og tillit er de klassiske stegene vi kjenner fra andre bedragerier.

– Det er de samme mekanismene om svindel skjer digitalt eller fysisk, sier Grøtteland.

Som altså mener kryptosvindel-saka ligner på «Tinder-svindleren».

– Kunne vært koordinert bedre

Han peker på flere tilfeller der man har fått til gode resultater ved å koordinere ressurser i politiet bedre, og ser for seg en egen avdeling i politiet for å håndtere økningen i digital svindel.

– Ønskescenarioet er at vi enten har dedikerte folk, som jobber med dette spesifikt. Eller at vi i alle fall har de rette verktøyene tilgjengelig over hele landet.

– Vi mangler nemlig en del verktøy for å spore transaksjoner utenlands. Hadde vi hatt de gode verktøyene kunne vi agert mye raskere.

Han får støtte fra Rune Skjold, leder for finans- og spesiallovgivning i Oslo politidistrikt.

– Det nasjonale ansvaret har ikke blitt fordelt. Utfordringen kommer når det er flere gjerningssteder eller hvor gjerningsstedet ikke er helt klart lokalisert, som ofte gjelder i saker som går på nett.

Da blir det opp til det enkelte politidistrikt å ta ansvar.

– Det kunne vært koordinert bedre. Men det er også et ressursspørsmål. Disse sakene kan være utfordrende fordi de er komplisere og tidkrevende å etterforske.

– En god nedbryting av informasjon i den enkelte saken ville gjøre at man kunne klare å sette ting i en sammenheng, sier Skjold til NRK.

Ber folk anmelde

Marianne Bender hos Økokrim skjønner godt at disse sakene er utfordrende å etterforske for lokalt politi, og peker på at bedragerne som regel befinner seg på et ukjent sted i utlandet.

– Har det noe for seg å anmelde dette til et lite lokalt politikontor?

– Ja, det er viktig å få fram sakene slik at politiet får en mulighet til å se disse sakene i sammenheng.

– Det vi ser, er at alle kan bli bedratt. Dette er profesjonelle bedragere. Så man skal ikke være flau over å stå fram og anmelde, sier Bender.

Maria Aasen-Svensrud er Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson. Hun viser til at Riksrevisjonen i februar 2021 pekte på «betydelige svakheter ved politiets innsats mot datakriminalitet».

– I Hurdal er det varslet forsterket innsats mot cyberkrim og økonomisk kriminalitet. Departementet jobber nå med oppfølgingen av disse punktene.

– Hvorvidt nye enheter eller eksisterende strukturer skal benyttes for å bekjempe digital kriminalitet må vi komme tilbake til, skriver hun i en e-post.