Kjeltringer svindlet minstepensjonist Torhild og tok sparepengene hennes

Torhild Stensveen fortviler over at pengene hennes har kommet på avveie.

– Særlig for meg som er minstepensjonist, så betyr det ganske mye.

I jula mistet hun en tann, og hadde planer om å dra til tannlegen for å få ordnet denne og noen andre tenner. Regningen kommer trolig opp på 20 000 kroner, sier hun.

Nå vet hun ikke hva hun skal gjøre.

Det var 6. januar i år Torhild Stensveen bare skulle innom nettbanken sin.

Senere oppdaget hun et beløp hun slett ikke kjente noe til.

– Jeg var trukket 10 041 kroner! Jeg ringte kundeservice til DNB umiddelbart, som fikk sperret kortet mitt, forteller Stensveen til NRK.

Da beløpet var bokført, stod det VISA etterfulgt av et nummer. Og så navnet til et internasjonalt pengeoverføringsfirma.

– Jeg ringte dette pengeoverføringsfirmaet Moneygram, og endte opp hos noen som snakket engelsk i Bulgaria. De kunne ikke hjelpe meg uten noe saksnummer.

NRK har sendt en e-post til Moneygram med Stensveens historie. Fra deres medieavdeling kom i forrige uke følgende svar:

– Takk for at du tok kontakt! Ser gjerne på denne saken for å se om vi kan løse den, skriver de.

– Foreløpig kan vi ikke finne noen transaksjoner med navnet på kunden. Vi tar kontakt igjen så snart vi har mer informasjon.

Håper å få pengene igjen

Stensveen begriper ikke selv hvordan hennes bankinformasjon har kommet på avveie.

Nå håper hun DNB kan hjelpe. Etter å ha vært i kontakt med kundeservice, fikk hun tilsendt et skjema som hun har fylt ut. Håpet er å få noe av beløpet tilbake.

– Jeg vet ikke om jeg får pengene igjen, sukker 75-åringen.

Hos DNB er det Sebastian Claydon Takle som er ekspert på svindelsaker. Han har sett litt nærmere på saken til Stensveen.

Han mener hun trolig er utsatt for phishing.

– Vi sitter med opplysninger som tilsier at de kriminelle har fått tak i kundens BankID-opplysninger og brukt disse til å overføre pengene, sier Takle.

Nøyaktig hvordan dette har skjedd, er uvisst. Takle har likevel en teori:

– Vi mistenker at hun kan ha blitt utsatt for svindel gjennom det vi kaller «SEO-» eller «ad-poisoning», sier Takle til NRK.

Les også Ny angrepsbølge fra svindlere: Metodene beskrives som «spektakulære»

DNB: Stort problem

Enkelt forklart er dette når man går inn på en søkemotor for å finne en spesifikk side. For eksempel at man søker etter «DNB + nettbank» for å komme til nettbanken raskt.

Da er det teknisk mulig for svindlere å komme inn med en falsk nettside øverst i søkeresultatet. Som slett ikke leder til DNBs nettbank. Men til en side som er kliss lik.

Når man da trykker inn sine påloggingsopplysninger, ender man opp med å gi uvedkommende tilgang til kontoen sin. Det samme kan også skje om man klikker på en reklame i sosiale medier.

– Vi ser stadig mer av dette, og problemet er stort. Vi jobber aktivt med å ta ned falske sider, men det går raskere for svindlerne å lage sidene enn for oss å ta dem ned.

Ifølge Takle tas det ned flere millioner falske nettsider hvert eneste år. Bare selskapet Netcraft melder at de tar ned cirka 4,3 mill. falske sider i året.

Andre melder om opp mot 1,5 mill. falske sider som opprettes i måneden . Men disse tallene er litt gamle.

Les også Dette møter deg når hackerne har fått tak i din personlige informasjon

Enorm økning antall som blir lurt

Svindlerne blir stadig mer utspekulerte, og stadig flere av oss blir lurt.

DNB så 568 prosent økning i antallet som gikk på en eller annen form for phishing (svindel) i fjor. 3121 kunder ble bedratt 3887 ganger for totalt 120 millioner, forteller Takle.

– Vi ser at summene som stjeles har endret seg drastisk. Der det før var 5 til 15 000 kroner gjerne, er det nå helt vanlig med saker som involverer over 200 000 kroner.

Enkelte saker faktisk opp i fem og ti millioner.

– Vi ser at trusselbildet er i endring, og at det er to parallelle trender. Det ene er automatisering. Det andre er målrettethet.

– Disse to er i ferd med å nærme seg hverandre. Altså klarer man å automatisere svindelforsøkene, og samtidig gjøre de mer personlige.

Dermed er det slett ikke lett lenger å skille ekte fra falsk.

I DNBs årlige svindelrapport kommer det fram at det yngste offeret var under 18 år, mens det eldste var 93. Kvinner og menn lures cirka like mye.

Et eksempel kan være en tekstmelding fra en bedrager som ser ut som den kommer fra et kjent selskap og legger seg i meldingsrekken du allerede har med dette selskapet.

– Vi ser at hvem som helst kan bli lurt. Pandemien har også gjort folk mer sårbare. Man har ikke i like stor grad praten rundt kaffemaskinen, hvor dette blir et samtaletema.

Håndteres som en reklamasjonssak

Spørsmålet nå er om Stensveen kan forvente å få pengene sine tilbake.

– Det er dessverre lite sannsynlig. Det som er med disse bedragerisakene, er at beløpene ofte går ut av landet.

MEN det kan hende DNB blir å dekke hele eller deler av beløpet.

Minus en egenandel.

– Jeg vil ikke forskuttere noe. Alle kunder får saken sin vurdert individuelt av vår reklamasjonsavdeling når de reklamerer. Saken behandles nå av oss som en reklamasjon, sier Takle hos DNB.

NRK har sendt forklaringen fra DNB på en e-post til Torhild. Hun synes ikke dette er så enkelt.

– Det er så mange begreper på dataen jeg ikke skjønner. Slik er det når man blir gammel. Og kanskje har gjort akkurat en slik bommert, svarer hun ærlig tilbake.

Nå må hun altså bare håpe på det beste i reklamasjonssaken som DNB behandler.

Har du et tips?

Jeg interesserer meg for datasikkerhet, og vil gjerne høre fra deg om du har historier knyttet til svindel og/eller hacking. Jeg har tidligere blant annet skrevet om kryptosvindel, fenomenet «deepfake» og hackingen av Nordic Choice.

Markus Thonhaugen

Journalist i NRK Nordland

Send meg en e-post

Hør svindlerne i aksjon: Ble svindlet for 600 000 kroner

Fortviler over nok en ny svindelmetode – sier du skal få pengene tilbake