Drivstoffprisene er historisk høye.
Den siste dagen i mai var prisen på bensin 27 kroner per liter. Det var den høyeste prisen noensinne i Norge.
Men allerede mandag denne uken ble rekorden slått, da prisen bikket 28 kroner.
Og ekspertene spår at dette er noe vi må bli vant med. Vi må nemlig vente oss priser opp mot 40 kroner literen.
Men hvem er det som tjener på de høye bensinprisene?
Den historisk høye drivstoffprisen på mandag kan deles opp slik ifølge Per Magnus Nysveen, analysesjef i Rystad Energy.
Einar Gotaas, fagsjef for avgifter og biodrivstoff i Drivkraft Norge forteller at pumpeprisen forenklet kan deles inn i tre komponenter:
- Avgifter
- Internasjonal innkjøpspris
- Selskapenes egne kostnader og margin
Avgifter har historisk stått for 60 prosent av prisen og internasjonal innkjøpspris for 30 prosent. Den siste marginen på 10 prosent er det forhandlerne sitter igjen med.
– Nå er innkjøpsprisen svært høy. Den har tatt en stor del av pumpeprisen, sier Gotaas.
Dermed er tallene snudd:
- Avgifter: 40–45 prosent av prisen.
- Internasjonal pris: 40–45 prosent av prisen.
- Marginen til selskapene: 10–20 prosent av prisen.
Bensinstasjonene tjener mindre
Det kan altså se ut til at det går litt mer trått for bensinstasjonseierne nå enn tidligere.
Men på Hamarøy i Nordland gjør bensinstasjonseier Øyvind Johansen alt han kan for å holde bensinprisene nede.
I vår har han noen ganger kunnet selge drivstoff for 20 kroner literen.
– Jeg har ikke de utgiftene som konkurrentene mine har. Det er min stasjon og mine pumper, og det er bare drivstoff og drift jeg må ta inn penger på på.
Johansen mener det er en fordel å ikke være del av en større kjede nå.
Og han får støtte av ekspertene.
– Det er mye gode penger på å selge bensin på en bitte liten bensinstasjon, sier Nysveen, sjefanalytiker for Rystad Energy.
Distribusjonspåslaget ligger nemlig på rundt 2 kroner, men når prisene blir høyere er det mer å ta av. Da er det mulig for nye konkurrenter å komme til i markedet.
– Hvis du har en bensinstasjon uten ansatte kan du presse ned prisen i hvert fall en krone på å ha et enklere salgssted, sier Nysveen.
Men han legger til at det vil være vanskelig å presse det noe særlig mer uten at man etter hvert går med tap.
Raffineriene tjener mye
Selv for den lille bensinstasjonen på Hamarøy stiger prisene. Nå ligger prisen på diesel på 22.30 kroner, bensin koster litt over 24 kroner.
Det er nemlig mye mer innbringende å lage drivstoffet.
– Det som har endret seg mest den siste tiden er de internasjonale bensinprisene i forhold til råoljepris. Bensin er nå relativt mye dyrere enn råolje i forhold til det var før, sier Nysveen.
– Raffineriene tjener veldig mye på raffinering fordi bensin er veldig dyrt. Selv om råoljen er dyr, er bensinen enda dyrere.
Staten tjener mer
De som virkelig tjener de store pengene nå er de som produserer og selger olje.
– Det er Norge, USA og Saudi-Arabia. Saudi-Arabia tjener mest, men også Russland og Norge tjener mye, sier Nysveen i Rystad Energy.
Han forklarer at den norske staten tjener 90 prosent av overskuddet på oljeproduksjonen. I tillegg tjener de 40 prosent på avgifter for hver liter som blir fylt.
Det er fordi staten tar både tar CO₂-avgift og veibruksavgift på drivstoffet. Så blir det lagt på moms på dette igjen.
Staten hadde tidligere en andel på 60 prosent. Nå ligger andelen på mellom 40 og 45 prosent. Likevel tjener Staten nå mer i kroner ifølge fagsjefen i Drivkraft Norge.
– Momsen er med på å dra opp inntekter for staten når prisen på bensin går opp. Avgiftene har vært konstante gjennom drivstoffkrisen, mens pumpeprisen går opp som følge av internasjonale drivstoffpriser.
– Det er staten som tjener penger, og vi er Staten, sier Nysveen i Rystad Energy.
Flere mener avgiftene må ned
Når råoljepris og internasjonale bensinpriser er så høye som nå, smerter det for mange at 40 prosent går til staten.
Flere fylkestopper krever nå lavere drivstoffpriser.
Norstat gjennomførte en undersøkelse på vegne av NAF i mars. Der kom det frem at 1,2 millioner norske husholdninger slet med høye drivstoffpriser.
Siden samme måned i fjor har prisen på bensin økt med 34 prosent. Prisen på diesel har økt med 41 prosent.
Derfor har NAF lagt frem fem tiltak som de mener kan få ned presset på økonomien til folk som bruker bil i hverdagen.
– Kutt i avgiften på drivstoff er det viktigste grepet, sier Ingunn Handagard i NAF.
Også direktør for logistikk og transport i NHO, Are Kjensli, har nå bedt regjeringen gjøre tiltak.
– Det er klart at det er belastende med disse høye drivstoffprisene. Vi har allerede sett at det har vært konkurser. Dette er en stor utfordring.
– Bør ikke kutte i avgifter
Men sjefanalytikeren i Rystad Energy er ikke enig. Han vil ikke råde myndighetene til å gjøre så mye med avgiftsnivået.
– Jeg synes det er viktig nå å redusere litt på bensinforbruket. Hvis man gjør det, vil prisene etter hvert gå ned, sier Nysveen.
Grunnen til at prisene er høye nå er at det er for høy etterspørsel i forhold til tilbudet, påpeker analysesjefen.
– Hvis vi senker avgiftene nå vil presset mot prisene bli desto høyere over sommeren.
– Hva slags konsekvenser vil det ha å senke avgiftene?
– Hver enkelt lommebok kommer jo positivt ut av det, men hvis hele verden skulle tenke på den måten ville vi fått et stort problem i oljemarkedet over sommeren.
Han mener dette er en mulighet for Staten til å gjøre grønne lettelser for de private lommebøkene. Derfor foreslår han heller subsidier på solcellepaneler eller varmepumper.
– Jo høyere oljepriser, jo fortere går det grønne skiftet.