Havforskningsinstituttet kartlegger fiskebestandene hvert år, for å kunne gi råd til fiskerimyndighetene om hvor mye som kan fiskes neste år. Havforsker, Knut Korsbrekke, har jobbet ved instituttet siden 1989.
Knut Korsbrekke jobber ved Havforskningsinstituttet. Her under fjorårets skreitokt.
Foto: Privat– Under toktene kartlegger vi fiskebestandene og beregner hvor stor fiskepress vi har på dem, før vi gir råd til fiskerimyndighetene om hvor mye som kan fiskes i året som følger, forklarer Korsbrekke.
Fantastisk utvikling
– Når det gjelder barentshavstorsken, som ofte kalles Skrei, har den hatt en eksplosiv utvikling, med fantastiske årsklasser, forteller havforskeren.
Korsbrekke forteller at det ikke har vært en så stor skreibestand siden før krigen, et grunnlag som han forteller startet i 2004.
– For noen år siden ville vi ikke trodd at dette kom til å skje, og det har nok noe med klimaendringen å gjøre. Deler av Barentshavet har vært beiteområde for torsk, og på grunn av temperaturene har det blitt mer småfisk der som torsken kan ta nytte av, forklarer forskeren.
- Les også:
Forventer nedgang
Korsbrekke forteller at bestanden vil minske mot et mer normalt nivå fremover, noe de allerede kunne se etter årets tokt.
– Det blir færre igjen, og da kan man rett og slett ikke fiske så mye som man har gjort tidligere, forklarer Korsbrekke.
Havforskningsinstituttet skriver på sine nettsider at toktberegningene antyder en nedgang på 30 prosent i forhold til rekordinnsigene i 2013 og 2014. Likevel ser årets toktindekser ut til å være over de to gode årene som var i 1992 og 1993.
– Når man har hatt rekorder så høye er det fortsatt mange igjen selv om det går litt nedover, poengterer Korsbrekke.
- Les også:
Havforskeren forklarer at toktresultatene blir benyttet i bestandsberegning for å danne grunnlaget for rådgivning til fiskemyndighetene
– Dette skjer i samarbeid med det Internasjonale Havforskningsrådet ICES, avslutter Korsbrekke.
