Klimaministeren beskylder Sp for politisk spill

I Børgefjell sør i Nordland har antall døde tamrein tredoblet seg mot i fjor.

Til nå er mer enn 60 lemlestede og døde dyr funnet. De fleste antas å være tatt av rovdyr.

Miljødirektoratet vil likevel ikke gi tillatelse til skadefelling av jerv.

Reineierne mener de bør få tillatelse til å ta ut nettopp dette rovdyret.

Men Geir Heggmo i Statens Naturoppsyn (SNO) sier at problemet er at de ikke kan dokumentere at det er jerv som står bak.

– Det er mange ukjente dødsårsaker. Det kan godt hende det er jerv, men det er vanskelig å fastslå dødsårsaken på grunn av det dårlige været som har vært. Det har tatt lang tid å finne kadaveret, sier han.

Kongeørn tar flere rein enn jerv

I rovdatabasen kan man se et kart over hvor mange rein som er tatt av rovdyr, og hvilket rovdyr de er tatt av.

Miljødirektoratet sier de baserer seg på tallene fra SNO. Derfor kan de ikke avgjøre å ta ut skadedyr på grunn av manglende informasjon.

– Men situasjonen vurderes fortløpende, sier seniorrådgiver Susanne Hanssen.

– Det ser ikke ut til at jerv er den som gjør størst skade. Det er langt flere kadavre tapt til kongeørn. Dessuten er både ørn og jerv åtseletere, og selv om vi finner spor av dem på kadaveret, er det vanskelig å anslå hvem som var der først.

• Les også: Reinkalv angrepet av ørn: – Den har blitt spist levende

Vil ta det opp på Stortinget

Stortingspolitiker Siv Mossleth (Sp) reagerer kraftig på situasjonen, og sier hun nå vil ta situasjonen opp i Stortinget.

– Det er fryktelig å se på at verken landbruksministeren eller miljøvernministeren tar ansvar. Situasjonen er svært alvorlig. Det haster å få en tillatelse for skadefelling her, sier Mossleth.

Reineier Ragnhild Sparrok Larsen i Byrkije reinbeitedistrikt har tidligere sagt at det er observert fem jerver og en bjørn i området.

De forsyner seg av reinflokkene.

– Utrolig at de holder ut

Reindriftsutøvere har denne vinteren opplevd en trippel krise: beitekrise, koronakrise og rovdyr.

Mossleth synes det er utrolig at de holder ut i en så vanskelig situasjon.

– Jeg håper de fortsetter å holde ut. Faren er at de knekker sammen, både økonomisk og psykisk. Du må være sterk for å gå i fjellet dag etter dag og se livsgrunnlaget ditt rives i stykker.

Regjeringen la nylig fram et forslag om å endre naturmangfoldloven. Blant annet å opprette en uavhengig rovviltklagenemnd.

Den skal behandle klager på rovviltforvaltningen som til nå har vært håndtert av Klima- og miljødepartementet.

Regjeringens lovforslag vil også senke terskelen for å skyte rovdyr for å avverge angrep på beitedyr. I tillegg vil de endre reglene for jakt på jerv.

For Siv Mossleth går det imidlertid ikke fort nok. Regjeringen prioriterer rovvilt foran beitedyr, og det er ikke det rovviltforliket legger opp til - mener hun.

– Fortsatt er det slik at de som sitter med nøkkelen i forvaltningen prioriterer rovdyr foran beitedyr. Og får lov til dette av regjeringen.

– Viktig for matsikkerheten

Mossleth minner om at reindriftsnæringen er viktig for matsikkerheten i Norge.

– Koronakrisen har vist hvor viktig det er at Norge produserer egen mat. I Nordland er bare 1,4 prosent av landarealet dyrket mark. Vi må ta vare på det vi har, sier hun.

Hadde hun fått det som hun ville, skulle det ikke vært bjørn i Nordland overhodet. Og langt færre jerv og gauper enn i dag.

• Les også: Eskil kjørte på gaupe: – Trodde det var en stor rev

– Rovviltforliket er ikke oppfylt så lenge byråkratiet setter rovdyrene først. Reineiere og beitebrukere presses så hardt at de må vurdere om de i nødverge må saken i egne hender.

Klimaministeren: – Politisk spill

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) slår tilbake mot kritikken fra Mossleth.

– Er du enig med Mossleth når hun sier at regjeringen setter rovviltet på pidestall, mens beitedyra lider?

– Dette er et politisk spill av Mossleth som jeg mener er lite verdig, skriver han i en e-post til NRK.

Han peker på vær- og snøforholdene som den store utfordringen denne vinteren.

– Da blir det feil å fremstille tap av tamrein som primært et rovviltrelatert spørsmål. Det vet hun, og derfor blir vinklingen på spørsmålet feil.

Oppgitt

Under denne regjeringen har det vært en oppmykning av regelverket for skadefelling, påpeker Rotevatn.

– Jeg blir rett og slett oppgitt når politikere retter skylden mot byråkratiet i rovviltforvaltningen. De følger lojalt opp forlikene vi blir enige om.

– Det er krevende, men likevel lykkes forvaltningen i all hovedsak godt, noe som kommer tydelig frem i den grundige undersøkelsen Riksrevisjonen nylig har gjort av rovviltforvaltningen.

Det er også slik at det er mer beitedyr i utmarka nå enn noen gang tidligere, og de siste årene har det vært en utfordring med å selge alt kjøttet som blir produsert, fortsetter han.

– Hva vil du si til reineierne i for eksempel Byrkije/Børgefjell som daglig finner kadavrene av dyra sine og som sliter med å forstå forvaltningens beslutninger?

– Jeg har full forståelse for at det er blytungt å finne egne dyr som er tatt av rovdyr. Derfor jobber både jeg og regjeringen for at tapene til rovdyr skal bli lavest mulig, samtidig som vi ivaretar Stortinget sine vedtak om at vi skal ha bærekraftige rovdyrstammer i Norge.

Ragnhild Sparrok Larsen frykter fortsatt store rovdyrtap.

– Vi savner en helhetlig forvaltning. En forvaltning som forstår at enkelte år må man ha hjelp til at ta ut skadedyr før folk og flokk er rasert. Marerittet bare fortsetter dag som natt, sier hun til NRK.