Hopp til innhold

Regjeringen vil åpne for elektriske fly på kortbanenettet allerede fra 2024

Regjeringen vil få på plass elektriske fly på kortbanenettet. – Det norske kortbanenettet danner et godt utgangspunkt for å ta i bruk ny teknologi, sier samferdselsministeren.

Regjeringens nye luftfartsstrategi har blant annet som mål å få fortgang i satsingen på lav- og nullutslippsfly, samt trygge arbeidsvilkår i norsk luftrom.

CO₂ i atmosfæren
426,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Det har vært etterlengtet å få en luftfartsstrategi på plass. Vi har slått fast i Hurdalsplattformen at vi vil prioritere dette arbeidet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Sist en nasjonal luftfartsstrategi ble lagt fram var i 2008.

– Nå presenterer vi en helhetlig gjennomgang av norsk luftfart. Det har vært viktig for oss å få oversikt. Strategien gir en bred beskrivelse av status og utfordringer. Inneholder også mål og tiltak for en bærekraftig luftfart.

Satser på lavutslippsluftfart

Regjeringen har et mål om å få fart på satsingen på såkalt null- og lavutslippsluftfart. Dette inkluderer både hydrogendrevne og elektriske fly.

– Det norske kortbanenettet danner et godt utgangspunkt for å ta i bruk ny teknologi, sier statsråden.

Han mener at det er nettopp her at ny teknologi blir brukt i rutetrafikk først.

Hovedmålet er å starte innfasingen på FOT-rutene senest i 2028/2029. Men regjeringen ønsker å tilrettelegge for dette allerede til neste år.

– Da kan det være at vi snakker om kontrakter som åpner for bruk av null- og lavutslippsfly dersom disse blir tilgjengelige i løpet av kontraktsperioden, sier han.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) på KVU-møtet med aktørene i Finnmark

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og regjeringen vil sikre rammevilkår som bidrar til å ivareta og utvikle norsk luftfart.

Foto: Kristina Kalinina / NRK

Bakgrunnen er å få ned CO2-utslipp og at luftfarten skal utvikle seg i tråd med klimamålene. I dag står den norske luftfarten for i overkant av 2 prosent av de nasjonale klimagassutslippene.

– Hvor trygt er det?

– Det er et veldig viktig spørsmål og noe samfunnet aldri vil kompromisse på. Derfor er regelverksutvikling og godkjenning helt sentralt. Så vidt jeg vet er det ingen fly som er godkjente for luftfartsformål nå. Men jeg har tro på at utviklinga vil komme raskt, sier Nygård.

I tillegg ønsker regjeringen at Avinor skal arbeide for å oppnå fossilfri lufthavndrift innen 2030

Les også Dette elflyet fra Rolls-Royce kan være i lufta i Norge om fem år

Dette 9-seters helelektriske flyet kan ta av fra det norske kortbanenettet i 2026.

Billigere flybilletter i distriktene

Torsdag skrev NRK om samboerparet Christoffer Robin Jensen og Kathrine Fjelleng Mikalsen i Kjøllefjord som må betale nesten 50.000 kroner for å fly til besteforeldrene.

Regjeringen sier i stortingsmeldingen at de vil jobbe for lavere billettpriser på rutene som er kjøpt av staten for å sikre flytilbudet i distriktene FOT-rutene. Det varslet de allerede i Hurdalsplattformen, men til nå har lite skjedd.

Les også Vedum vil bruke rundt 400 millioner på å gjøre det billigere å fly i distriktet

Trygve Slagsvold Vedum og Stein Nilsen i Widerøe

Ifølge stortingsmeldingen ser Samferdselsdepartementet nå på flere elementer. Blant annet kapasitet, frekvens, billettpriser og rutetider.

Ettersom endringer av denne typen kan ha betydelige budsjettkonsekvenser, blir mulige tiltak grundig vurdert, heter det i stortingsmeldingen.

Kontraktene på FOT-rutene går ut 31. mars neste år.

– Dere har lovet billigere flybilletter på kortbanenettet, når kommer det?

– Vi jobber med det perspektivet også når vi skal lyse ut FOT-ruteanbud. Det har vi til vurdering i regjeringen nå og det vil bli synlig når anbudet sendes ut.

– Men at en familie skal betale 50.000 kroner, hva synes du om det?

– Det er bakgrunnen for at hurdalsplattformen er utformet som den er, det er for høye priser i dag, sier statsråden.

Les også Familie må betale nesten 50.000 for å fly til besteforeldrene: – Det er helt uholdbart

Samboerparet Christoffer Robin Jensen og Kathrine Fjelleng Mikalsen i Kjøllefjord.

Widerøe allerede i dialog om utvikling av elfly

Diskusjonen om utslippsfrie fly har pågått i mange år. I 2021 la Rolls-Royce og italienske Tecnam frem planer for et helelektrisk 9-seters passasjerfly som skal kunne brukes på det norske kortbanenettet.

Widerøe har tidligere uttalt at de har et mål om at store deler av flyflåten skal være elektrisk innen 2030. I 2019 inngikk selskapet med nettopp Rolls-Royce om utvikling av utslippsfrie fly.

– Et 9-seters fly er en viktig milepæl på veien mot utslippsfrie kortbaneflyvninger, fordi det for første gang gir muligheten til å teste ut kommersiell drift av nullutslippsfly, uttalte administrerende direktør Stein Nilsen til NRK tidligere.

Samtidig som nullutslippsfly vil kunne få ned klimagassutslippene, tror Widerøe at det også vil kunne bli billigere.

Droner i luftfarten: – Paradigmeskifte

Den nye strategien tar også for seg droner. Blant annet vil regjeringa se nærmere på om operatørene ved flyplassene selv skal ha et ansvar for å ta ned droner som flyr ulovlig.

– Vi står foran et paradigmeskifte i luftfarten. Droner kan utføre stadig nye og mer komplekse oppgaver. Det gir flysikkerhetsgevinster, lavere kostnader, reduserte klimautslipp og mindre støy enn tradisjonell luftfart, sier Nygård, og fortsetter:

– Det er avgjørende at utviklingen skjer innenfor rammer som ivaretar nasjonens sikkerhet. Regjeringen vil nå se videre på hvordan staten kan bidra til forebygging mot og bekjempelse av ulovlig droneflyvning. Her vil vi vurdere hvilket ansvar lufthavnoperatørene bør ha. Det aller viktigste er at ingen ting skal gå på bekostning av sikkerhet, sier han.