Forsker: Vi må ikke gi opp å fjerne plast fra havet

En rapport som sier at det ikke nytter å rydde søppel i havet, har vakt oppmerksomhet. – Vi må også vurdere den potensielle kostnaden ved å gjøre ingenting, påpeker professor.

Dykking etter søppel i havet

Dykking etter søppel i havet.

Foto: Lance Cpl. Nicole Rogge / Marine Corps Installations Pacific

For kort tid siden publiserte NRK en sak om forskere som mener det er en tapt sak å rydde havet for søppel .

Forskere fra SALT mener fordelene ved å rydde havet for søppel er for små sammenlignet med de økonomiske og miljøskadelige konsekvensene.

Saken har blitt mye diskutert, og har nådd fram til blant andre Dr. Mary Wisz – professor i marin vitenskap ved World Maritime University (WMU) i Malmö.

Hun er enig i at det er nyttig å gjøre en vurdering av kostnadene og fordelene ved en opprydding.

– Men vi må også vurdere den potensielle kostnaden ved å gjøre ingenting, tilføyer hun.

– Må ikke gi opp arbeidet

Wisz viser til en nylig undersøkelse , som viste at over 45 prosent av plasten som ble funnet i et område i Stillehavet hvor søppel samler seg opp, var fra kasserte fiskeredskaper.

Slikt utstyr kan fange, skade og drepe marint dyreliv over mange år.

Plast brytes dessuten over tid ned til mindre partikler, som mikroplast. Da blir den langt vanskeligere å fjerne.

– Når plast finner veien til sjøen, er det mange grunner til å jobbe for å fjerne den på en sikker måte, sier Wisz.

– Vi må ikke gi opp arbeidet med å forhindre at plast kommer i havene våre, eller å fjerne den på en sikker måte.

Ny teknologi kan i fremtiden også gjøre det enklere å fjerne søppel, uten å skade planter og dyr som lever i havet.

Tre tiltak mot forsøpling i havet

Wisz mener det er viktig at vi ikke gir opp kampen mot plast i havet.

– Hvis vi gir opp vil vi gå glipp av vesentlige muligheter for å forbedre det marine habitatet og fordelene et sunt hav har for folk.

At det kommer opp en diskusjon på hvordan dette kan gjøres best mulig, synes hun er bra.

Og selv har hun også noen forslag i lomma:

– Vi vet mer om Mars enn om havbunnen

Det som gjør plastrydding i havet så krevende er at vi vet altfor lite om havet, og spesielt havdypet.

Fredrik Myhre, seniorrådgiver i WWF

Fredrik Myhre i Verdens naturfond, sier den beste metoden å fjerne plast i havet på, er å ta i bruk hendene. Enten gjennom strandrydding, eller ved dykking.

Foto: Monica Larsen / Monica Larsen

– Det antas at rundt 94 prosent av plasten som havner i havet, ender opp på havbunnen. Til gjengjeld har man kun kartlagt 5 prosent av det som finnes i havet, sier marinbiolog og seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre.

Det betyr at vi i dag vet mer om naboplaneten Mars enn det vi gjør om havbunnen på vår egen planet.

Myhre sier at å rydde søppel ikke er løsninga på problemet, men at det er et viktig steg på veien.

– Satt litt på spissen så er det å rydde opp søppel i havet som å tørke vekk blodet på en operasjonssal. Å forhindre at søppelet havner i havet i utgangspunktet er å stanse blødningen.

Ønsker debatt

Forsker og hovedforfatter bak den nevnte studien, Jannike Falk-Andersson i SALT, skriver i en e-post til NRK at et formål ved artikkelen deres var å skape debatt.

– Et viktig funn i vår artikkel er nettopp at man mangler kunnskap om tettheten av flytende søppel, inkludert tapte fiskeredskaper.

Jannike Falk-Andersson og kollegaer på feltarbeid på Røst.

Jannike Falk-Andersson og kollegaer på feltarbeid på Røst.

Foto: SALT

De sier det er behov for mer kunnskap om tettheten av flytende plast for å kunne vurdere hvor effektivt det er å rydde den.

– Vi påpeker også at vi bør ha regler for om og hvordan teknologien bør tas i bruk for å minimere skade på økosystemet.

– Til nå har det vært en tendens til at man utvikler teknologien før man har kunnskap om hvor effektivt det potensielt er å rydde plast og uten at det blir gjort en kost-nytte-analyse av de totale miljøeffektene.

Plast integrert i økosystemet

Hun er enig i at fiskeredskaper er en type forsøpling som har store miljøkostnader og i mange tilfeller bør fjernes – dersom man ikke risikerer å gjøre mer skade enn gagn.

– Vi nevner i artikkelen Fishing For Litter, som et effektivt tiltak der man tar med seg søppel som man fanger som bifangst i trålen på fiskefelt.

Hun sier at når man skal sammenligne fordeler og ulemper ved å rydde plast i havet, så kan man også vurdere det i forhold til å ikke rydde havet for søppel.

– Vi påpeker at faren for å skade økosystemet når vi bruker ryddeteknologi, er en potensiell skade som vi bør ta hensyn til i denne sammenhengen. Det vil si at fordelen med å ikke rydde søpla, spesielt om man ikke rydder på en skånsom måte, er at man ikke skader økosystemet gjennom for eksempel at fisk og pattedyr skader seg eller dør i møte med ryddeteknologien.

– Plast er dessverre i dag så integrert i økosystemet at dette er noe man bør gjøre en vurdering av når man gjør vurderinger i forhold til å rydde.