Anne er blitt mer engstelig for å kjøre: – Går utover livskvaliteten

13. februar omkom Preben-André Bergseng Lind (31) i ei møteulykke med et 24-meters vogntog på E10 i Gausvik.

Dette var den andre dødsulykka med vogntog involvert på samme veistrekning i løpet av kort tid.

Anne Margrete Albertsen i Harstad er småbarnsmor og sier hun er blitt engstelig for å ferdes over lengre strekninger på veiene.

3. januar omkom en ung kollega av henne i ei møteulykke med en trailer.

– Jeg synes det var helt forferdelig. Hun var på vei til jobb en morgen og omkom i ei møteulykke med en trailer.

– Etter det så har jeg tenkt mer på den sikkerheten vi har på veiene og jeg er blitt mer engstelig, rett og slett.

For tobarnsfamilien i Harstad er det vanlig å tenke på føreforhold og ha god tid når de skal besøke besteforeldre på Sortland.

– Etter disse ulykkene så tenker vi oss mer om før vi reiser: «Må vi nå dra denne gangen?».

– En koloss av et kjøretøy

Det var i 2020 at vogntog lengre enn 19,5 meter ble tillatt i Nord-Norge både på riksveier, fylkesveier og noen kommunale veier. Noen av disse kalles modulvogntog.

Nå krever ordførerkandidat for Sortland arbeiderparti, Tove Bjørkmo, at de lengste vogntogene fjernes fra nordnorske veier.

– De er fem-seks meter lengre og kan være 10 tonn tyngre enn de vanlige vogntogene.

Mye dårlig vær denne vinteren gjør det ikke tryggere på veiene, ifølge Bjørkmo.

– Det har vært mye vinterføre for å si det sånn. Og når det kan skje ulykker midt på natta med tragisk utfall når det er lite trafikk, da tenker jeg vi har all grunn til å frykte dem.

Bjørkmo sier hun er overraska over hvilke veier som er godkjent ifølge Statens vegvesen sin veiliste 2022.

– Det er fullt forståelig at tømmertransporten får godkjenning. Men det må bli slutt på at øvrig transportnæring haiker på dem.

Gjennom et leserinnlegg i Lofotposten uttrykker også lederne fra samtlige Arbeiderparti i Lofoten stor misnøye over modulvogntogene.

– Vi er overrasket over hvilke veier i vårt område som er godkjent ifølge Statens vegvesen sin vegliste for tømmertransport 2022, skriver de og krever et forbud.

• Statens vegvesen avviser at det er ekstra risiko knyttet til de lengste vogntogene. Les hele svaret lenger ned.

Posten Bring har tatt i bruk denne type vogntog for å frakte post blant annet fra Bjerkvik til Lofoten.

Det har også flere andre uhell med Postens modulvogntog denne vinteren i Lofoten, ifølge Lofotposten.

– Med hjertet i halsen

Ulykkesstatistikken ved utgangen av februar viser at 12 personer har omkommet i trafikken i Norge.

Av disse var åtte møteulykker med tungbil. To av disse skjedde i Troms og Finnmark.

Nå tar flere til orde for at samferdselsministeren må komme på banen.

Ramona, Lind, som e forbundsleder i Transport og logistikkforbundet (TLF), er en av dem som er svært kritisk til at de lengste vogntogene får kjøre på nordnorske veier.

Hun har sjøl mista både sønnen og et søskenbarn i ulykker med vogntog involvert. 

På Sortland sier Høyres ordførerkandidat, Grete Ellingsen, at hun er redd for å kjøre på enkelte strekninger.

– Jeg tar alltid buss til Evenes og sjøl da sitter jeg med hjertet i halsen.

Ber samferdselsministeren ta grep

Hun peker på at standarden på både fylkesveier og riksveier er altfor dårlig i store deler av Nord-Norge. Og at vedlikeholdet ikke er godt nok.

Også flere Sp-politikere fra regionen ønsker å få bort de lengste vogntogene.

Arbeiderpartiets Tove Mette Bjørkmo sier statsråden må på banen og be vegvesenet gjøre en ny vurdering.

Resultatet må bli at de trekker tilbake tillatelsen på vogntog over 19,5 meter i hele regionen, mener hun.

– Jeg vil ha dem bort, de må vente til vi får bedre standard på veiene. Vi må heller kjøre med litt mindre vogntog og likevel få frakta vårt gods fram.

Samferdselsministeren: – Ikke realistisk å stenge

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård viser til at Statens vegvesen har vurdert hvilke strekninger som er forsvarlig å åpne for større vogntog.

– Det er ikke realistisk eller ønskelig å stenge hele Nord-Norge ute fra transportløsninger som benyttes i resten av det europeiske transportsystemet, sier Nygård til NRK.

Antall ulykker med vogntog involvert bekymrer.

– Ved utgangen av februar i år har det dessverre så langt vært 12 dødsulykker i trafikken, hvorav tunge kjøretøy har vært involvert i åtte av disse. Dette er en uvanlig høy andel, og det er derfor særlig viktig å følge situasjonen tett fremover.

Nygård sier utfordringene med tunge kjøretøy krever tiltak av ulik art.

– Fra myndighetene side er kontrollvirksomhet og regelverk svært viktige virkemidler. De senere årene er det blant annet gjennomført en rekke regelverksendringer på tungbilområdet. Det er også satt av 40 millioner kroner i statsbudsjettet til blant annet økte kontroller.

Statens vegvesen: – Ingen ekstra risiko

Avdelingsdirektør Tore Lysberg i Statens vegvesen medgir at veistandarden i Nord-Norge er lavere enn gjennomsnittet for resten av landet, men sier:

– Vi har vi ikke noen holdepunkter for at det skal være ekstra risiko knyttet til bruk av lange vogntog, sammenligna med øvrige vogntog.

– Lange vogntog kan redusere antall vogntog på veien med inntil 30 prosent. Dette vil i seg selv redusere risikoen for å møte vogntog, legger han til.

Foreløpig er det svært få av de lange vogntogene på veiene i nord, ifølge Statens vegvesen.

– Men vi følger med utviklinga og samarbeider med transportbransjen for å lytte til deres erfaringer og behov. Det kan bli aktuelt å vurdere endringer på enkeltstrekninger.

Heller ikke Lysberg mener det er realistisk eller ønskelig å stenge hele Nord-Norge ute fra transportløsninger som benyttes i resten av Europa.

– Andelen tungbiler er høy på mange av veiene våre, og vi vet at møte med en tungbil kan bli fatalt. Menneskelige feil er viktigste årsaken til at ulykker skjer, og dette kan vi aldri gardere oss helt mot.

Lysberg sier de jobber hver dag for å utbedre veinettet så langt de har budsjett til.

– Vi er veldig glade for å kunne sette i gang med bygging av Hålogalandsveien, som er den oppgraderinga av E10 Hålogalandsvegen, som er den største satsinga på vei i Nord-Norge noensinne.

Mener tilfeldighetene avgjør i trafikken

Småbarnsmora i Harstad mener det er helt nødvendig å finne ut hva det er som skjer i disse alvorlige ulykkene.

Blant annet må man se på hvor god tid vogntogsjåførene har.

– Jeg kan gjerne få pakken min en dag senere så lenge jeg slipper å være redd i trafikken.

Hun føler det er tilfeldighetene som avgjør i trafikken

– Jeg kjenner på en form for avmakt.

– Kjenner du flere som er redde?

– Absolutt, det er mange i min nære omgangskrets som har snakka om at de er mer engstelig. Vi snakker om at dårlig sikkerhet på veiene gjør Nord-Norge mindre attraktivt, Og det er trist, sier hun.