Hopp til innhold

Parisavtalen: – Norge står overfor en radikal omlegging

I dag ble det klart at nok land har signert Parisavtalen til at den kan tre i kraft om kort tid. Klimaforsker sier Norge nå står overfor en radikal omlegging.

E-18 inn til Oslo

3/4 av de norske klimagassutslippene kommer fra transportsektoren, industrien og oljenæringen. Skal Norge nå klimagassutslippene må folk flest velge nullutslippsbiler.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Ikke i noe land, til noen tid, har klimagassene blitt redusert i det tempoet Norge nå legger opp til, sier klimaforsker Bjørn Vidar Vangelsten ved Nordlandsforskning om forpliktelsene som snart blir gjeldende.

Global klimaavtale

I løpet av året trer Parisavtalen i kraft, etter at den ble vedtatt i 12.desember i fjor. Avtalen er en global klimaavtale som har som mål å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN.

For at avtalen skal tre i kraft, må avtalen godkjennes av minst 55 land som står for over halvparten av de globale utslippene. Under et møte i New York i slutten av september ble avtalen signert av en rekke land og både USA, Kina, India, Brasil og Norge er blant landene som har godtatt avtalen.

Det siste lille puffet kom i dag, da EU-parlamentet signerte ratifiseringen av Parisavtalen. Det betyr at nok land sluttet opp om avtalen til at den kan tre i kraft i år.

– Det betyr at Norge nå må begynne å leve opp til de målene vi har satt oss.

Å skulle redusere så mye på 13 år er en kjempeutfordring og har, så vidt jeg vet, aldri før blitt gjort i verdenshistorien.

Klimaforsker Bjørn Vidar Vangelsten
FRANCE-EU-PARLIAMENT-CLIMATE

EU-parlamentet godkjente i dag ratifiseringen av Parisavtalen. FNs generalsekretær Ban Ki-moon var æresgjest i EU-parlamentet i Strasbourg da saken var oppe til behandling.

Foto: FREDERICK FLORIN / Afp

Har det travelt

Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030.

– Å skulle redusere så mye på 13 år er en kjempeutfordring og har, så vidt jeg vet, aldri før blitt gjort i verdenshistorien. For at målet skal nås står Norge overfor en radikal omlegging de nærmeste årene.

Han peker på at 3/4 av norske klimagassutslipp kommer fra transportsektoren, industrien og oljenæringen.

– Det jobbes med å utvikle teknologi som kan redusere utslippene på disse områdene, men tiden går veldig fort og det er ikke sikkert teknologien utvikles raskt nok til at vi klarer nå klimamålene innen 2030, sier Vangelsten.

Bjørn Vidar Vangelsten

Klimaforsker Bjørn Vidar Vangelsten, sier Norge har det travelt med å kutte i klimagassutslippene.

Foto: Nordlandsforskning

De siste årene har regjeringen bevilget mer penger til klimavennlig teknologi.

– Det er veldig bra, men samtidig skal vi huske at det har vært jobbet med teknologiutvikling over lengre tid, uten at klimgassutslippene har gått ned av den grunn.

– Hvor lenge kan man vente på at teknologien skal redde oss?

Ikke veldig lenge. Vi skulle begynt for lenge siden med å kutte utslippene. Nå må vi støtte opp under politikerne våre slik at de tør å ta tøffe avgjørelser, mener Vangelsten.

Han sier det ikke er rom for ny oljeleting og at utslippene fra industri, biler, fly og skipstrafikk må ned, hvis Norge skal klare å nå klimamålene. Politikerne må også legge til rette for at folk flest kan kjøre utslippsfrie biler, også utenfor de store byene.

– Tror du Norge kommer til å klare klimakuttmålene?

– Det er ikke noe annet alternativ enn å prøve alt vi kan.

Oljevernberedskap

Teknologien gjøres stadig mer miljøvennlig. Men er det nok? Her brukes bark for å innkapsle olje under en oljevernberedskapsøvelse på Svalbard.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / NTB scanpix