Nå står den neste kampen mellom reindriften og Norges største vindkraftanlegg

Like over byen Mosjøen i Nordland ruver Øyfjellet.

Fjellet er både et yndet turmål for lokale og tilreisende, og det brukes også av lokale reindriftseiere.

Men siden 2022 har også Norges største vindkraftanlegg vært i drift på Øyfjellet.

Her står 72 turbiner, som eierne anslår vil produsere rundt 1,3 terawattimer årlig.

All strømmen de første 15 driftsårene er kjøpt av aluminiumsprodusenten Alcoa som ligger i Mosjøen.

Avtalen sikrer også vertskommunen Vefsn om lag 422 millioner kroner gjennom konsesjonsperioden på 25 år.

Men anlegget er kontroversielt, og ble bygget mens det pågikk store demonstrasjoner.

For vindkraftanlegget ligger inne i Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Og det er her konflikten mellom vindkraften og reindriftsnæringen har oppstått.

På den ene siden står Øyfjellet Wind AS, som i dag eier vindkraftanlegget. På den andre siden står reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke.

Mandag starter skjønnssaken i Helgeland tingrett i Mosjøen. Det er satt av tre uker til behandlingen.

Flyttlei gjennom vindkraftanlegg

En skjønnssak kan oppstå når det blir fattet vedtak om ekspropriasjon.

Det vil si at noen blir fratatt eiendom eller rettigheter med tvang, i bytte mot erstatning.

Dersom partene ikke kommer til enighet om erstatningen, kan denne bli utmålt av en rett i en skjønnssak.

Og det er det som er tilfellet på Øyfjellet.

For da Olje- og energidepartementet i 2016 ga Eolus Wind (nå Øyfjellet Wind) konsesjon, fikk de også samtykke til ekspropriasjon.

Det måtte de fordi vindkraftverket ligger innenfor reinbeiteområdet til Jillen-Njaarke.

Sentralt i saken er om reindriften kan benytte seg av beiteområdet som ligger ut mot kysten, og eventuelt hvor stor ulempe vindkraftanlegget utgjør for reindriftsnæringen.

Det er fordi deler av flyttleiene som reindriften må bruke for å nå beiteområdet, går rett gjennom vindkraftanlegget med de 72 vindturbinene.

Selv om partene ikke har kommet til enighet om erstatning, er vindkraftutbygger ansvarlig for å kompensere reindriften. Derfor er det Øyfjellet Wind som har tatt reinbeitedistriktet til retten for å få fastsatt en erstatningssum.

To sentrale spørsmål

– Hovedformålet med skjønnssaken som starter mandag, er å bestemme en riktig kompensasjon. Det er viktig at reinbeitedistriktet blir kompensert for merkostnader eller ekstra arbeid som kan oppstå når de bruker flyttleien som går gjennom deler av vindparken, sier advokat Pål Martin Abell i Advokatfirmaet Haavind.

Han representerer Øyfjellet Wind i skjønnssaken.

Det betyr at Helgeland tingrett må ta stilling til to spørsmål når forhandlingene begynner:

• Om vedtaket om konsesjon (og dermed ekspropriasjonen) er gyldig?
• Og eventuelt fastsette erstatning, altså hvor stort tap skal reindriftsnæringen kompenseres for?

– Som del av skjønnssaken, har reinbeitedistriktet anført at konsesjonen er ugyldig, fortsetter advokat Abell.

Han sier slike skjønnssaker hvor det anføres ugyldighet ikke er uvanlig i Norge de siste årene.

– Det er ikke spesielt for prosjektet på Øyfjellet, og vi mener at det ikke er grunnlag for en slik anførsel her, sier Abell.

– Vil ha stor betydning

Ifølge advokaten som representerer reindrifta, Pål Gude Gudesen vil høyesterettsdommen i Fosen-saken ha stor betydning.

– Høyesterettsdommen vil ha stor betydning da den gir en svært prinsipiell avklaring av rammene for det folkerettslige vernet i SP art. 27. Det er klare likhetstrekk mellom sakene, skriver Gudesen i en e-post til NRK.

Han skriver videre at vindkraftverket har store negative konsekvenser.

– Hvilket vil belyses av både reindriftsutøverne og sakkyndige i retten. Det handler også om hvorvidt reindriften kan tvinges inn i et driftsmønster som er i strid med deres tradisjonelle kulturutøvelse.

Advokaten til 12 grunneiere, som også er part i saken, har ikke svart NRKs henvendelser i saken.

Forskjell fra Fosen-saken

Øyfjellet-saken blir av mange regnet som «Fosen 2.0».

Fosen-saken startet også som en skjønnssak, men det er noen viktige forskjeller mellom sakene.

– De to viktigste er kanskje at det ikke er vinterbeiter i vindparken på Øyfjellet og at reindriften har brukt området mer etter utbyggingen enn før, hevder advokat Abell.

For ett av de sentrale spørsmålene i saken er om vindkraftanlegget er til hinder for en flyttlei som reindriften benytter seg av når dyrene skal fraktes til vinterbeite.

I Fosen-saken sto vindturbinene inne på selve beiteområdet, og retten kom frem til at man ikke kunne finne avhjelpende tiltak.

I Øyfjellet-saken står ingen av turbinene på beiteområde, men gjennom vindkraftanlegget går en flyttlei som reindriften frakter dyrene gjennom på vei til vinterbeite.

– Alle er enige om at det skal legges godt til rette for fortsatt bruk av flyttleien som går gjennom vindparken. Energidepartementet har nylig fastsatte en endelig og konkretisert liste med avhjelpende tiltak for å sikre det ytterligere.

Dersom tingretten kommer frem til at vedtaket om ekspropriasjon er ugyldig, vil saken trolig bli anket til lagmannsretten og Høyesterett.

Rettelse: NRK skrev først i saken at Øyfjellet Wind produserer 1,3 TWh årlig. Det er ikke helt presist. Det riktige er at vindkraftverket anslår å produsere 1,3 TWh i et normalår. Dette er beregninger basert på vindmålinger tilbake i tid, og er kun et estimat. Den reelle produksjonen kan være både lavere eller høyere. Feilen ble rettet 28. mai klokken 16.