Ventetiden på nytt organ doblet på ti år – Sissel (25) tatoverte «recycle me»

25 år gamle Sissel Lorentzen fra Bodø oppdaget ved en tilfeldighet at hun har cyster på nyrene.

Det kan bety at hun vil trenge organdonasjon i fremtiden.

Beskjeden fikk henne likevel til å ta et viktig valg. Hun ville selv bli organdonor.

Nå håper hun at flere vil gjøre som henne.

Det er Stiftelsen Organdonasjon glade for. En av tre som er positive til å donere organer, lar nemlig ingen få vite om det.

• Noen ganger kan historier om organdonasjon være rørende, som da Aleksandra fikk ny nyre av storebror.

Fant cyster på nyrene ved en tilfeldighet

– Jeg vet jo at potensiell dialyse og transplantasjon er noe som kan vente meg i fremtiden, sier Sissel Lorentzen.

Hun trodde hun hadde gått klar av sykdommen som rammet hennes mor, søster, mormor og flere andre familiemedlemmer.

Hun hadde ingen symptomer på den arvelige nyresykdommen.

Men da hun var 17, viste en tilfeldig helsesjekk i forbindelse med et utvekslingsår til USA, urovekkende funn.

Cyster på nyrene. Polycystisk nyresykdom, eller ADPKD.

– Mange blir syke av å vente

Nyresykdommen ligger i familien Lorentzen.

Hun har selv levd som pårørende til en nyresyk mamma i mange år, før hun selv fikk diagnosen.

Moren hennes har fått ny nyre nå.

– Mange blir syke av å vente. Mange blir slitne, syke og klarer ikke å mestre hverdagen som før.

Lorentzen forteller at da hennes nyresyke mamma fikk transplantert en ny nyre, var det som om hun ble et nytt menneske.

– Hun gikk fra å være den supersyke mammaen som hadde så lyst til å være med på ting, men ikke klarte det, til å få livet i gave på nytt.

Det har også gjort at Lorentzen selv ble organdonor. Hun tar til og med tatt en tatovering for å vise det.

– Jeg valgte ordene «recycle me». Resirkulering av kroppen er kanskje noe av det beste man kan gjøre.

Dobbelt så mange venter på ny nyre

I 2013 var ventetiden i Norge i snitt 9 måneder. I dag er den rundt 20 måneder, ifølge Janne Gripheim ved Rikshospitalet.

– Det er en dobling de siste ti årene. Det er alvorlig, sier Gripheim.

– Vi har ikke tilgang på nok nyrer i forhold til hvor mange som trenger det.

Aleksander Sekowski, informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon, forteller at åtte av ti nordmenn er positive til organdonasjon i dag.

Men en tredjedel av de som er positive har ikke gjort noe med standpunktet sitt.

– Da vet ingen at de ønsker å donere organene sine, og organene kan potensielt gå tapt istedenfor å redde liv, sier han.

Én donor redder fire liv

– Behovet for nye organer øker stadig, men tallet på organdonasjoner øker ikke like mye. Over 600 nordmenn venter på et nytt livreddende organ i dag, sier Sekowski.

En donor redder i snitt rundt fire liv, ifølge informasjonssjefen.

Men det er vanskelig å regne seg frem til hvor mange flere donorer vi trenger.

– Blant annet fordi ventelistene i dag ikke viser det reelle behovet for organer. Isteden gjenspeiler den bare hvor mange man omtrent kan hjelpe med dagens tilgang på organer.

Sekowski tror også at mange feilaktig tror de ikke kan si ja til å donere organ, for eksempel fordi de er gamle.

Sissel Lorentzen tror også det er for få som vet om at de kan donere.

– Mange tror kanskje at de ikke kan være donorer av forskjellige årsaker. Men man trenger jo bare å ta stilling til om man vil donere eller ikke, sier hun og påpeker at det er legene som til syvende og sist velger.