Her er det like før Aleksandra (21) får viktig organ fra storebror Geir

– Når man er frisk er det veldig lett å glemme at man har god helse. Man undervurderer hvor mye helsa betyr.

Aleksandra Foslie Jentoft (21) har levd med en alvorlig sykdom siden 2005.

På Rikshospitalet i januar i år fikk hun operert inn et organ kroppen hennes sårt trengte.

Da ga storebror Geir henne en nyre.

Nå fungerer kroppen bedre enn på lenge.

– Det har gått utrolig fint med både meg og ham, sier 21-åringen til NRK.

14. mars er verdens internasjonale nyredag. Interesseorganisasjonen for nyresyke mener en urinprøve i året kan redde mange fra alvorlig sykdom.

• I Norge står faktisk så mange som 500 personer på venteliste for en ny nyre. Ventetiden i Norge er i snitt på rundt 20 måneder for ny nyre nå.

Diagnosen

Da hun var tre år, fikk Aleksandra Foslie Jentoft fra Lofoten en halsbetennelse.

Den i utgangspunktet uskyldige infeksjonen, førte til en uvanlig reaksjon.

En kronisk, sjelden nyresykdom. Mikroskopisk polyangiitt.

– Det ble inn og ut av Rikshospitalet og lokale sykehus for behandling.

Jentoft måtte ha flere cellegiftkurer for å bryte ned sykdommen. Videre fikk hun immundempende medisiner for å svekke immunforsvaret, samt andre medisiner for å holde sykdommen og nyrene stabile.

Sykdommen har holdt seg i ro over flere år, men deler av kroppen har blitt dårligere siden diagnosen ble satt i 2005.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ha ny nyre.

Organdonasjon

Skadene sykdommen hadde gjort på Jentofts nyrer, gjorde at et organ måtte byttes ut med et friskt.

Hun måtte fortelle venner og familie om det som skjedde i kroppen hennes.

– Og så måtte jeg spørre folk om de kunne tenke seg å bli donor.

Det ble snart klart at halvbroren Geir Sannes Pedersen (28) passet godt. Han var en god match.

Han hadde merket at søstera ble dårligere, etter en lang og god periode. Han mener det er lett for folk å si at «om du trenger et organ, skal du selvsagt få det».

– Men det er en anna ting å faktisk gjøre det. Det må jeg være ærlig på, sier Pedersen til NRK.

Når NRK snakker med Pedersen, har han første dag tilbake på jobb som lærer etter organdonasjonen han gjennomgikk 18. januar i år.

– Hele prosessen har gått bedre enn forventet. Jeg hadde nok ventet at jeg skulle bli mer satt tilbake etter operasjonen, sier Pedersen.

28-åringen forteller at han i starten var veldig redusert, men at det har kommet seg uke for uke. Han er glad for å se at søstera blir bedre og bedre for hver dag.

Han er også glad for valget han tok. Nyren han ga bort til sin 21-år gamle søster, fungerer godt. Aleksandra slipper dialyse, som ville vært løsninga fram til hun eventuelt fikk donert en nyre gjennom venteliste.

Men ikke alle er så heldige at nyresykdom oppdages i tide.

1 av 10 får problemer med nyrene

På grunn av få symptomer i starten av forløpet, kan sykdommer komme snikende, og oppdages for sent. Samtidig fører livsstilsendringer, høyt blodtrykk og hjerte-kar-sykdommer at flere får nyresykdom nå enn før.

Minst 1 av 10 voksne rammes av kronisk nyresykdom ifølge en undersøkelse i The Lancet.

– Dette er en underdiagnostisert folkesykdom. Hvis du tilhører en risikogruppe for hjerte- og karsykdom, ta med en urinprøve til legen for å sjekke om nyrene dine lekker proteiner, sier leder i Norsk nyremedisinsk forening, Ivar Eide.

Han jobber til daglig som nyrelege og forsker ved Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

– Tidlig diagnose kan redde liv.

Ifølge Stiftelsen Organdonasjon fikk 43 pasienter en nyre donert fra en levende person i 2023. Det er spesielt mennesker med diabetes, høyt blodtrykk, hjertesykdom og fedme som oppfordres til å sjekke nyrene.

En urinprøve i året kan redde liv og oppdage nyresykdom i tidlig fase, opplyser stiftelsen i en pressemelding.

Tør å legge planer nå

– Jeg skjønte at jeg var syk, og har vært syk i alle år. Men jeg skjønte ikke hvor mye jeg trengte en ny nyre, sier Aleksandra Foslie Jentoft.

Om noen dager er det to måneder siden inngrepet på Rikshospitalet.

Snart skal hun forholde seg til et lokalsykehus i stedet. Hverdagen vil bli mindre streng og rutinene mindre rigide. Færre blodprøver, færre undersøkelser.

– Nå sjekker de nyra for å se etter tegn på at kroppen avviser det nye organet.

Legene må holde det nye organet under oppsyn resten av livet hennes. Men 21-åringen kan leve som normalt om noen måneder. Etter seks måneder vil hun trappe ned på medisiner.

– Da kan jeg reise utenlands, for eksempel. Og legge andre planer.

Jentoft, som tar en bachelor i digital markedsføring, ønsker nå mer oppmerksomhet rundt organdonasjon.

– Jeg tror mange har lite kunnskap om det. De blir skeptiske eller redde for hva det innebærer. Det skulle vært mer belyst, og kanskje vært mer snakk om sånne ting.