Ordfører i verdensarvkommune fortviler over byråkrati: – Kan ikke sette et samfunn på vent i fem år

Vegaøyan på Helgelandskysten i Nordland står på Unescos verdensarvliste. En av årsakene er ærfuglene og den tusenårige tradisjonen med å sanke ærfugldun.

Etter flere års kamp fikk verdens største oppdrettsselskap Mowi i april tillatelse til å drive med oppdrett på Rørskjæran inne verdensarvområdet.

Det ble klart etter at Klima- og miljødepartementet opphevet Miljødirektoratets vedtak om å trekke tilbake utslippstillatelsen. Mowi har dermed en fem år lang midlertidig tillatelse til å drive oppdrett i Vega.

Den kontroversielle avgjørelsen har møtt mye kritikk.

Et av argumentene er at den endelige konsekvensutredningen som skal redegjøre for forholdet mellom oppdrett og verdensarvverdiene, ikke er ferdig.

Denne uka ble det kjent at FN har sendt et bekymringsbrev, hvor de stiller spørsmål til hvor det blir av kunnskapsgrunnlaget. Lederen av den norske Unesco-kommisjonen uttalte til NRK at situasjonen er pinlig for Norge.

Vega kommune har jobbet med å konsekvensutrede området i flere år.

Men utredningene som er gjort, ble ikke godkjent av Riksantikvaren, som ønsker en tilleggsutredning.

Denne utredningen skal se på hvilke konsekvenser oppdrett kan få for verdensarvstatusen.

Vega-ordfører Andre Møller er oppgitt over hele prosessen.

– En slik utredning blir så omfattende at det trolig ikke finnes kompetanse i Norge for å gjøre en slik utredning. Man kan ikke sette et samfunn på vent i fem år i påvente av et svar man ikke vet noe om.

Vega er allerede i gang med å utarbeide et tilleggsutredningsprogram som skal oversettes til engelsk. Deretter skal utredningen ut på et internasjonalt anbud.

Jobben med å få utredet konsekvensene for å slippe Mowi til i verdensarvområdet har foreløpig vart i tre år.

– Jeg ser ikke bort fra at det vil gå både ett og to år til.

Vil gjøre det samme som i Bergen

Riksantikvar Hanna Geiran sier at tilleggsutredningen er helt nødvendig for å svare på spørsmålene fra Unesco.

– Norge har signert verdensarvkonvensjonen, og har ansvar for å følge opp de reglene som gjelder for norske verdensarvsteder. Dette betyr blant annet at konsekvensene for verdensarvverdiene må utredes tilstrekkelig før planene for fiskeoppdrett kan vurderes.

– Unescos rådgivende organer for natur- og kulturarv (IUCN og ICOMOS) pekte i 2017 på flere spørsmål som må besvares før man tar stilling til oppdrett i Veagøyan verdensarvomåde. Tilleggsutredningen er nødvendig for å svare på disse spørsmålene.

Og for å få svar på disse spørsmålene er man nødt til å søke hjelp i utlandet.

– Unesco har utviklet metoder for konsekvensutredninger for planer og tiltak i verdensarvområdene. Det finnes god kompetanse internasjonalt, fordi slike utredninger skal gjøres for alle verdensarvsteder som planlegger tiltak.

– Riksantikvaren er rådgiver for Vega kommune, og vårt råd har vært at et internasjonalt anbud, der både norske og internasjonale utredningsmiljøer deltar, vil sikre best mulig resultat. Konsekvensene av en bybane foran Bryggen i Bergen utredes nå, og Bergen kommune valgte utenlandske konsulenter til det.

Nekter å plukke opp regninga

Vega kommune har allerede brukt én million kroner på sin utredning. En omfattende tilleggsutredning vil koste minst én million kroner til, tror ordføreren.

Den regningen kommer ikke kommunen til å ta.

– Hvis Riksantikvaren ønsker mer kunnskap om området må de bla opp. Vi mener vi har nok kunnskap. Jeg har ikke tenkt å ta penger fra skolebudsjettet til dette, det er helt sikkert, sier Møller.

Riksantikvar Geiran sier det er et grunnleggende prinsipp i miljøforvaltningen at den som planlegger et tiltak, skal betale for det. Men Riksantikvaren og Miljødirektoratet har signalisert til kommunen at de vil være med å betale for tilleggsutredningen, og har satt av midler til dette.

To oppdrettsanlegg allerede

Møller opplyser at det allerede finnes to oppdrettsanlegg inne i verdensarvområdet, som Nova Sea driver.

De fikk konsesjon til å drive oppdrett i 2011 – sju år etter at Vega fikk vernestatus.

– Også den gang ble det konsekvensutredet, uten at Riksantikvaren reagerte. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det er annerledes nå.

Geiran svarer at hverken kulturminneforvaltningen eller Fylkesmannen var tilstrekkelig oppmerksomme på problemstillingen i 2011.

– Unesco har de senere årene laget et tydelig rammeverk for hvordan konsekvensutredninger skal gjøres. Dette rammeverket viser også at tidligere oppdrettsanlegg ikke er utredet godt nok.

Mister innbyggere

Allerede da Vega fikk verdensarvstatus i 2004 var frykten at kommunen skulle bli vernet mot framtidig næringsutvikling.

Imidlertid ble det laget en intensjonsavtale med statlige og kommunale myndigheter om at verdensarven ikke skulle være et vern, men en status.

– Både fiskeri, landbruk, turisme og næring skulle ha samme utvikling som landet for øvrig. Vi kan ikke ha det slik at vi må ha internasjonale utredninger for å drive næringsvirksomhet.

Nå frykter han at denne prosessen skal utvikle seg til en ny vernerunde.

Siden 2004 har Vega mistet 194 innbyggere. Selv om 80 prosent av Vega kommune er sjøarealer, er det landbruk som er hovednæringen i kommunen.

For 20 år siden var det 110 registrerte fiskere her. Nå er det fem igjen.

I det 1078 kvadratkilometer store verdensarvområdet er det én fastboende igjen. Ærfuglvokterne som virker i området har en gjennomsnittsalder på mellom 60 og 70 år.

Ifølge ordføreren har det vært jobbet i ti år med rekruttering. Så langt har de klart å rekruttere to-tre nye.

– Hvis vi skal ha folk her som skal stelle ærfugl og fortsette den kultiveringen vi har hatt i 1500 år, må det være rom for næringsvirksomhet. Hvis det ikke er folk igjen for å stelle landskapet, vil statusen forvitre.

Ved de to oppdrettsanleggene i verdensarvområdet er det i dag 25 ansatte, som alle er mellom 22–35 år gamle.

– De får barn og bosetter seg i kommunen.

– Dersom utredningen viser at oppdrett og verdensarv ikke kan kombineres, hva er da viktigst for Vega?

– Dersom det skjer tror jeg regjering og storting kommer på banen med avbøtende tiltak til Vega kommune. Både økonomisk kompensasjon og andre offentlige arbeidsplasser.

– Sameksistens må være mulig

Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) fra Nordland støtter ordføreren på Vega.

– Da verdensarven ble etablert ble det slått fast at må kunne ha næringsaktivitet parallelt med verdensarv. Med den utviklingen vi har sett innen for havbruk bør det være mulig å forene havbruk og verdensarv på en god måte.

Samtidig må man gjennomføre de konsekvensutredningene som må gjøres.

– Hvem som skal gjøre det og hvem som skal betale må vi ta i en ny runde, mener Margunn Ebbesen.