Ny forskning: Havnæringen slipper ut mye mindre mikroplast enn man trodde

En ny modell viser at oppdrettsnæringen slipper ut betydelig mindre mikroplast i havet enn man trodde. Allikevel er det like mye som all klesvask i Norge slipper ut.

Fôringsslanger

Slike fôringsslanger står for mesteparten av mikroplasten som slippes ut fra oppdrettsnæringen.

Foto: SALT

I 2017 anslo Naturvernforbundet at slitasje på fôringsrørene ved norske oppdrettsanlegg stod for et utslipp på 300 tonn mikroplast i havet.

Ifølge seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten fra Nordlandsforskning var ikke dette basert på gode beregninger.

– De gjorde bare noen få målinger på ett rør, og så skalerte de det opp til et nasjonalt estimat.

Det ene røret kan ikke ha vært i særlig god stand. En ny forskningsrapport om havplast fra SALT og Nordlandsforskning viser nemlig noe helt annet.

Som en del av den nye forskningsrapporten har Vangelsten laget en modell som simulerer utslippet av mikroplasten.

Han kom fram til at det er mellom 10 og 100 tonn hvert år.

Bjørn Vidar Vangelsten

Seniorforsker Bjørn Vidar Vangelsten har kontroll på tallene.

Foto: Henrik Østensen Heldahl / NRK

– Det er gode nyheter at det er mindre, men vi vet jo ikke hvor alvorlig det er med 100 tonn mikroplast i året. Man må se mer på effektene.

Det store spriket kommer av at de ikke har gjort fysiske mål på rørene. Han er uansett trygg på at det reelle tallet neppe ligger mye høyere.

– Sannsynligvis overskrider det ikke 100 tonn. Vi ligger i hvert fall vesentlig under Naturvernforbundets estimat.

Fôret til oppdrettsfisken blåses gjennom lange rør som går ut til merdene. Det er her mikroplasten kommer fra.

– Rørene slites, og det kommer utslipp av mikroplast, sier forskningsleder Ingrid Bay-Larsen.

Ingrid Bay-Larsen

Forskningsleder Ingrid Bay-Larsen fra Nordlandsforskning.

Foto: Henrik Østensen Heldahl / NRK

Hun mener at selv om det er mindre utslipp enn man trodde er det fortsatt noe å holde fokus på.

– Det er en betydelig andel. Det er like mye som all klesvask i Norge, så vi bør jobbe med å redusere de utslippene.

Fôringsslanger i oppdrettsnæringen

Slike fôringsrør står for mye av mikroplasten som havner i havet fra havnæringen.

Foto: SALT

For å måle mikroplasten har forskerne tatt i bruk data om erosjon av røri oljebransjen, samt hentet informasjon og hatt dialoger med oppdrettsbransjen.

Ikke bare mikroplast

Forskningsrapporten fokuserer også på større plast. Såkalt makroplast.

Prosjektleder Hilde Rødås Johnsen fra SALT sier de har sett på rutinene i havnæringene, og hva som gjør at avfall havner i havet.

– En av de største kildene er tau. Det å forhindre at tauavkapp havner på avveie vil ha stor effekt.

Hilde Rødås Johnsen

Prosjektleder Hilde Rødås Johnsen fra SALT.

Foto: Henrik Østensen Heldahl / NRK

Rødås Johnsen trekker fram opplæring i hvordan unngå forsøpling og bedre rutiner som måter å bedre situasjonen på.

– Man må bli mer bevist på hvordan man håndterer avkapp på merdene og på fartøy.

– Kun fem prosent havner på stranda

Et populært tiltak for å rydde plast er strandrydding. Selv om det hjelper er det ikke nok til å hente inn all plasten.

– Strandrydding er et veldig viktig tiltak. Men bare fem prosent av avfallet havner i strandsonen, sier Rødås Johnsen.

Hun påpeker at næringene etterspør flere tiltak.

– Næringen ønsker et nasjonalt system for å levere inn dette avfallet. Det inkluderer havner hvor man kan levere det inn gratis.

– Man har også fartøy som tar opp marin plast rett fra havet, men vi trenger flere av dem.

Fôringsslanger ved et oppdrettsanlegg

Slik ser det ut når man skal mate oppdrettsfisken.

Foto: SALT