Hopp til innhold

Naturvernforbundet: Mer enn 300 tonn mikroplast fra fôringsrør går rett i havet

Mye tyder på at plastrørene hvor fiskefôr transporteres under trykk, kan være en betydelig forurensningskilde.

Flere merder i Snefjord

Naturvernforbundet mener at mer enn tre hundre tonn mikroplast hvert år går rett i havet gjennom slitasje på fôringsrør ved norske oppdrettsanlegg.

Foto: Kristian Sønvisen Bye/NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Naturvernforbundet mener at mer enn tre hundre tonn mikroplast hvert år går rett i havet gjennom slitasje på fôringsrør ved norske oppdrettsanlegg.

Organisasjonen ber fiskeriministeren og miljøministeren om at det settes i gang en kartlegging av slike utslipp.

Det var fisker og medlem i Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg, Arnold Jensen i Nordreisa, som først satte søkelys på problemstillingen.

– Her er det snakk om en del mikroplast som ender opp i naturen. Det er den lille usynlige plasten. Den kommer ut sammen med fôret og rett i merdene, sier han.

Arnold Jensen

Arnold Jensen ville sammenligne utrangerte og mindre slitte plastrør til bruk i fôring av oppdrettsfisk. Rørene brukes til å transportere fiskefôr, under trykk. Dermed slites veggen på innsida av røret.

Foto: privat

Flere hundre tonn mikroplast

Arnold Jensen fant at vektforskjellen på lite slitte og veldig slitte rør var i gjennomsnitt en halv kilo per meter rør. Det ble grunnlaget for regnestykket som Naturvernforbundet nå presenterer for myndighetene.

Konklusjonen er at fôringsrørene ved norske oppdrettsanlegg genererer mer enn 325 tonn mikroplast i løpet av et år. Arnold Jensen har sett nok plast i havet til at han ikke vil sitte stille å se på det.

– Vi må alle prøve å gjøre noe med det. Det nytter ikke å sitte med hendene i fanget å si at dette går bra til slutt, sier han.

Gamle fôringsrør

Fisker Arnold Jensen har sammenlignet vekten på slitte og lite slitte fôringsrør fra oppdrettsnæringen.

Foto: privat

Vil ha fakta på bordet

Oppdrettsnæringa vil ikke umiddelbart gå god for Naturvernforbundets regnestykke. Styreleder i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) Håvard Høgstad, mener en må ta hensyn til antallet oppdrettsanlegg som faktisk bruker fôringsrør, og at fôrslangene som er undersøkt ikke nødvendigvis er representative.

– Vi ønsker ikke å avfeie problemstillingen. Men det er slik at det opereres med et antall lokaliteter, og lokalitetene er ikke i bruk hele tiden. Det er heller ikke alle lokaliteter som bruker den typen teknologi, sier han.

Men oppdrettsnæringa ønsker også flere fakta på bordet i spørsmålet om utslipp av mikroplast, sier Høgstad i NSL.

Håvard Høgstad Arnøy Laks

Styreleder i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, NSL, Håvard Høgstad.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Lite kunnskap

Hva mikro- eller nanoplastpartikler fra fôringsrør fører til, er det ingen som har undersøkt. Men en vet at torsken langs norskekysten spiser plast, og at 3 til 5 prosent av kysttorsken har plast i magen. Men hvordan fisk påvirkes av plast er et helt nytt felt for forskerne, sier Geir Wing Gabrielsen.

– Jeg vet at i EU-sammenheng er det to store prosjekter hvor man ser på om denne plasten som spises av fisk kan ha helseeffekter på fisken, og eventuelt kan komme på matfatet til mennesker, sier han.

Geir Wing Gabrielsen

Plast i havet har for alvor har kommet i fokus også internasjonalt. Og da handler det ikke bare om hele gjenstander av plast, men om plastbiter som er brutt ned til mikro- og nanonivå, bitte små biter som en ikke ser uten mikroskop. Det er den type plast det er snakk om i tilfellet med fôringsrør som slites på innsida, sier Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt.

Foto: Petter Strøm / NRK