Norge taper 30 mrd. på ikke å bearbeide vår egen fisk: – Bra, mener økonomiprofessor

At Norge mister jobber til Danmark og Polen er ikke nødvendigvis dumt, mener økonomiprofessor.

Ny filetfabrikk i Vesterålen. Franske Primex står bak satsingen

TIL FRANKRIKE: Norsk fisk er så ettertraktet at det ikke er lønnsomt å beholde den selv. I dag eksporterer vi 95 prosent av alt vi henter opp. Noe av det blir filetert på denne filetfabrikken i Vesterålen.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen

Mandag ble det klart at Norge eksporterer sjømat for rundt 99 milliarder kroner. Norges sjømatråd mener imidlertid at beløpet kunne vært 30 milliarder kroner høyere.

Det var Dagens Næringsliv som først omtalte disse tallene.

Nylig fortalte NRK fortalte at fiskerinasjonen Norge selger 95 prosent av all fisk vi henter opp fra havet rett ut av landet. Samtidig importerer vi store mengder billig industrifisk som vi putter i vår egen fiskemat.

– Fisk ut, goodwill tilbake

Fisken som forsvinner ubearbeidet ut av landet, blir «foredlet» i land som Danmark, Polen, Tyskland og Sverige i stedet for hjemme i Norge.

Denne eksporten skaper nærmere 26.000 arbeidsplasser i EU. Dette er jobber som i teorien kunne blitt i Norge. Men professor Frode Nilssen ved Handelshøgskolen på Nord universitet synes ikke Norge bør ønske seg disse jobbene tilbake.

– Norge er et av verdens rikeste land, med lav arbeidsledighet. Da er det ikke så ille at andre nasjoner som har høyere befolkningstetthet og høy arbeidsledighet får jobben med å bearbeide sjømaten vår, sier Nilssen og fortsetter:

Vi deler litt på de naturgitte godene Norge er så heldige å ha råderett over. Disse jobbene er viktig både for Norge og EU. Det hjelper på humøret og sikrer god markedsadgang på det europeiske markedet.

Mot proteksjonisme

Å være grei med EU kan ha vist seg å være en god idé. Av de 99 milliardene Norge mottar fra sjømateksport, kommer 70 prosent fra EU-land.

Frode Nilssen

OLJER MASKINERIET: – Jobbene i EU knyttet til norsk fisk utgjør en stor verdi for landene det gjelder, noe som igjen gjør dem til verdifulle markeder for oss, sier Frode Nilssen, professor ved Nord universitet.

Foto: Nord universitet

Nilssen sier at en slik arbeidsfordeling er lukrativ av flere årsaker.

– Å si at vi går glipp av verdier blir ikke helt riktig, ettersom vi må betale betraktelig høyere tollsatser for behandlet fisk enn for ubehandlet fisk.

Dagens tollsatser til EU ligger på to prosent for hel fisk og filet, men på hele 20 prosent på bearbeidet fisk. Ubearbeidet fisk og sjømat er også det kundene ute i verden helst vil ha.

– De har sine egne smakspreferanser og tradisjoner for hvordan fisken skal smake. Det varierer ganske mye fra område til område, sier Nilssen.

Fransk fabrikk i Vesterålen

Renate Larsen

VERDIER PÅ AVVEIE: Den høye andelen ubearbeidet fisk viser at vi har verdier på avveie og det er et stort potensial for økt verdiskaping i Norge, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

Foto: Rune Nordgård Andreassen

Det som skal bli en av verdens mest moderne filetfabrikker ligger i Myre i Vesterålen. Franske Primex står bak satsingen, der opptil 70 ansatte skal bearbeide norsk fisk til franske kunder.

Filetfabrikken begeistrer administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

– Det er kjempespennende hva de får til på Myre. Denne fabrikken er et resultat av at franske kunder lager spesialprodukter med høy kvalitet. Vi må tenke både nisje og volum innen sjømat fra Norge.

– Heller skape nye arbeidsplasser

Økonomiprofessoren ved Nord universitet mener Norge har store muligheter til å utvikle sjømateksporten til å bli enda større.

– Mange har snakket om at det er havet som skal berge oss og sikre velstand og arbeidsplasser etter olja.

Men istedenfor å hente hjem jobber, tror Nilsen det vil bli mer aktuelt å skape flere jobber i Norge.

Vi har enorme produksjonsarealer som kan utnyttes mye bedre enn i dag. Vi kan se for oss mer oppdrett og bedre og ny anvendelse av råstoff eller restråstoff. Mulighetene er uendelige, sier han.

Primex filetfabrikk i Vesterålen

GODE PÅ FISK: Fisk er internasjonal handelsvare. Her på den nye filetfabrikken i Vesterålen, sendes filetene rett til Frankrike.

Foto: Ole-Fredrik Lambertsen / NRK