Fiskematen som reiser jorda rundt

Adele (6) og de tre søsknene rundt middagsbordet roper i munnen på hverandre. De skal gjette hvor fisken i fiskekakene og fiskepinnene kommer fra.

– Torsk! Sei!

– Fra Norge!

Fiskekaker og annen bearbeidet fiskemat utgjør mer enn seks av ti norske fiskemåltider, og viser at stadig færre nordmenn tar seg bryet med å lage sin egen fiskemat.

Familien Nymoen har fått i oppgave å lage noen av de mest vanlige norske fiskemiddagene. På bordet står det seibiff med løk, fiskepinner, fiskekaker og fiskegrateng – alt hentet fra kjøle- og frysedisken i butikken.

Både barna og foreldrene er sikre på at fisken de nettopp har puttet i munnen er norsk.

Men familien skal få seg et par skikkelige overraskelser i dag.

NRK har kartlagt samtlige fiskekaker, fiskepinner og annen ferdiglagd fiskemat i seks butikker i Bodø. Resultatet viser at fiskemiddagene er langt mer globale enn de mange tror.

• Se kartleggingen lenger ned i saken

Så hva er det vi egentlig spiser?

Ansiktet lyser opp når Joel (8) putter en fiskepinne i munnen. Lofottorsk, nikker han skråsikkert. Men fiskepinnene er ingen ekte Lofottorsk, født i Henningsvær – som Thorbjørn Egner synger om.

Fisken som er den mest vanlige i fiskepinner heter Alaska pollock.

En billig hvitfisk som blir fanget av store fabrikktrålere i Stillehavet utenfor Alaska og Canada.

Mesteparten av fisken fryses til havs før den fraktes inn til det amerikanske fastlandet – tusenvis av mil fra middagsbordet til familien Nymoen.

Herfra sendes den frosne pollocken i gigantiske containerskip til havner som Rotterdam og Le Havre. Derfra blir den fraktet til fabrikker i Frankrike, Tyskland, Polen og Estland hvor fabrikkarbeidere lager fiskepinner, fiskegrateng og annen fiskemat.

Så blir fiskepinnene lastet opp på vogntog og fraktet videre på veinettet i Europa før de til slutt havner på norske middagsbord.

Pappa Arne Nymoen synes det er vanskelig å forstå hvorfor fiskerinasjonen Norge må hente fisk fra den andre siden av kloden.

Men slik har det blitt. Da NRK kartla omlag 120 fiskeprodukter i kjøle- og frysediskene på Coop Extra, Rema, Eurospar, Bunnpris, Kiwi og Joker fant vi at over halvparten inneholder fisk fra utlandet.

Samtidig solgte Norge fisk og sjømat til utlandet for svimlende 100 milliarder kroner i fjor.

Det som er mindre kjent er at vi importerer stadig mer fisk til Norge.

En av fiskesortene vi spiser mest av er helt ukjent for mange. De som lager fiskematen vi kjøper i butikken kaller den hvitlaks, men egentlig heter den vassild, og kommer fra Færøyene.

Den storøyde og sølvglinsende lille dypvannsfisken ble tidligere kalt for skittfisk og brukt til dyrefôr.

I dag er den mye brukt i fiskeboller, fiskepudding og fiskekaker. I NRK-kartleggingen fant vi at 13 av 19 fiskekaker inneholdt vassild.

Ingen i familien har hørt om verken hvitlaks eller vassild.

– Når jeg tar opp en pakke fiskekaker fra kjøledisken, tar jeg det som en selvfølge at den inneholder fisk jeg har hørt om, sier mamma Oddrun.

Ikke nok med at vi henter fisk fra utlandet. Vår egen torsk og sei har også krysset landegrenser før de kommer tilbake, og havner på middagsbordet til familien Nymoen.

På fiskegratengpakken ser Oddrun et norsk flagg. Produsenten Lofotprodukt AS påpeker tydelig at gratengen inneholder «deilig norsk torsk».

Men de forteller ikke alt.

– Jeg synes de kunne merket emballasjen bedre. Jeg føler meg litt lurt, sier mamma Oddrun.

NRK-kartleggingen viser at nesten hver tredje ferdigrett er produsert utenfor Norge.

• Se hele NRKs kartlegging over bearbeidet fiskemat (PDF)

Hvorfor i all verden er Sverige et bra sted å lage fiskegrateng med norsk torsk?

Og det stopper ikke der. Mens torsken måtte innom söta bror for å kunne bli til fiskegrateng, må fisken i den rotnorske middagsklassikeren seibiff med løk ut på en enda lengre reise.

Samtlige av de norske butikkjedene tilbyr kundene sine seibiff med løk, men ingen av dem er laget i Norge.

Det er fabrikkarbeidere i Frankrike, Tyskland, Polen som lager en av våre mest tradisjonsrike fiskeretter.

Arne rister på hodet når han får vite at seibiffen han spiser har vært innom både Polen og Danmark før den havner i norske butikker. Seien er jo faktisk fisket i Norge.

• Les hvorfor produsentene henter fisk og lager fiskemat i utlandet nederst i saken.

– Hvordan kan det være økonomisk lønnsomt å frakte sei fra Nordatlanteren til Polen og tilbake igjen, spør han.

Forklaringen er såre enkel. Det handler om penger, sier økonomiprofessor Frode Nilssen ved Nord Universitet.

Dersom vi skulle brukt norsk fisk, ville fiskekakene og fiskepinnene blitt mye dyrere, ifølge professoren. Nordmenn vil ha billig mat, og Alaska pollock og vassild er billigere enn torsk.

I tillegg koster det så lite å frakte fisken at det faktisk lønner seg å hente den i Stillehavet og kjøre den Europa rundt, sier Nilssen.

I dag selger Norge 95 prosent av alt vi henter opp fra havet rett ut av landet.

– Norge er mer enn selvforsynt med fisk. Det er tragisk at vi henter fisk i utlandet bare fordi det er billig, mener både Oddrun og Arne Nymoen.

Men det som er lønnsomt er ikke alltid fornuftig, sier professor i økologisk økonomi, Ove Jakobsen. Det fornuftige er at folk i Alaska spiser Alaska pollock, mens vi spiser vår egen fisk i stedet for å sende den rundt på kloden.

Professoren sier at vi ikke lenger kan basere oss på å hente mat fra hele verden. Skal vi ha et bærekraftig samfunn må vi lytte til FN, som mener at mesteparten av kostholdet vårt bør bestå av kortreist mat.

I Norge er nesten 70 prosent av dagligvaremarkedet lavpris, ifølge analysebyrået Nielsen.

– Det at vi skal ha alt billigst mulig sier kanskje mer om vår kultur enn det avspeiler en fornuftig tankegang, mener professoren.

Tilbake i rekkehuset til familien Nymoen, er barna mette og fornøyde. For de voksne har fiskemiddagen en bismak.

– Hvis vi ikke sjekker veldig nøye, vet vi ikke hvor fisken kommer fra. Vi bare antar at den er norsk. Samtidig skjønner jeg at så lenge folk ikke er villig til å betale det norsk fisk faktisk koster, blir det sånn, sier Oddrun Nymoen.

For pris spiller inn når familien på seks handler middag.

– For oss som bor i nord er det en del av barneoppdragelsen å lære ungene våre å spise fisk. Det er trygghet i å vite hvor fisken har vært før den havner på middagsbordet. Det er verdt å betale litt mer for kortreist mat, sier Arne Nymoen.

• Les også: Historien om den mystiske vassilda
• Les også: Mattilsynet: – Ville aldri godtatt så vag merking av kjøtt
• Les også: Norsk torsk sendes til Kina og fylles med vann og kjemikalier
• Les også: Forskerne sliter med å finne ut hva som er i fiskeproduktene
• Les også: Norge taper 30 mrd. på ikke å bearbeide vår egen fisk
• Les også: Mener at du skal ha rett til å vite hvor fiskepinnene kommer fra