Ingen skal ta imot gods og varer langs Helgelandskysten: – De er i ferd med å avfolke kysten

Det er en vanlig dag ved Tonnes skipsekspedisjon. Nortura har nettopp hentet to okser, og et vogntog står klar til å hente store kasser med nøter som skal til rensing.

Eier av skipsekspedisjonen Oscar Hansen følger med. Han har sendt brev til bedrifter i kommunene Lurøy og Rødøy med beskjed om at det fra 1. juli ikke vil være noen på kaia som kan ta imot gods fra hurtigbåtene.

– Jeg tror ikke fylkeskommunen forstår at de er i ferd med å avfolke kysten med vedtakene som er gjort.

Nordland fylkeskommunens ønsker å kutte i antallet ekspeditører ved kaier der hurtigbåtene legger til. Ekspeditørene losser og laster gods på og av båtene, men nå forsvinner all godshåndtering ved de fleste kaiene.

– Jeg frykter at butikker, og annet næringsliv på øyene vil bli skadelidende, og i verste fall føre til nedleggelser både i Rødøy og Lurøy, sier Oscar Hansen.

– Jeg mener det offentliges oppgave må være å opprettholde bosettinga i distriktene, men det kan virke som om fylkeskommunen ikke bryr seg.

Frykter for arbeidsplasser

Nedleggelsen av godshåndteringen på Tonnes fører til at flere bedrifter må finne andre måter å få fraktet varer på.

Nord-Reker i Kvina er en av bedriftene som får problemer dersom godshåndteringen forsvinner. I verste fall må de legge ned drifta etter 1. juli.

Da kan 10 sesongarbeidsplasser forsvinne.

– Min melding til fylkeskommunen er at de må se hvilken ressurs kysten er. Det er her arbeidsplassene skapes, men det kan virke som om fylket gjør alt de kan for å drepe oss, sier Bodil Holmen i Nord-Reker.

Nord-Reker tar imot rekene de får fra fiskere på Ørnes og Grønnøya via kaia i Tonnes. Bodil Holmen ser ikke hvordan bedriften kan få rekene til fabrikken uten at de kan tas i land her.

– Det vil ikke bare gå utover Nord-Reker, men alle i næringslivet langs kysten som har behov for å få ekspedert gods, sier hun.

Men utfordringene kunne vært unngått.

Lei av å ikke få svar fra fylkeskommunen

Oscar Hansen, som eier Tonnes skipsekspedisjon, har gitt fylkeskommunen tilbud om ta hånd om godshåndtering. Men de har ikke svart på Hansens tilbud, så nå har han lagt kaianlegget ut for salg.

– Jeg tror ikke fylkeskommunen har oversikt over hvor store mengder gods som går over kaiene i Lurøy og Rødøy. Det er tross alt snakk om 1.500 tonn i året, sier han oppgitt.

Også noen kilometer lenger sør kan fylkeskommunens vedtak få konsekvenser.

Vi nekte hurtigbåter å legge til kai

I Stokkvågen har hurtigbåtsambandet Helgelandspendelen lagt til kai. En ekspeditør tar imot kolonialvarer, og garnposer, mens en truck går frem og tilbake for å legge godset på de rette stedene.

Også her i Stokkvågen er det usikkert hva som vil skje med håndtering av gods.

Som på Tonnes har Stokkvågen vært knutepunkt mellom Nordlandsekspressen og hurtigbåtene som trafikkerer Lurøy og Rødøy. Derfor har innehaver Johnny Selnes investert vel 2 millioner kroner på den 100 meter lange kaia.

Nå har fylkeskommunen flytta knutepunktet til Onøy.

Johnny Selnes mener derfor fylkeskommunen bør være med å dekke investeringene som er gjort. Han vurderer også å si nei til anløp av Helgelandspendelen når kaia mister to av tre anløp.

– Dette er bare latterlig. Jeg har i hvert fall lært én ting, og det er at det er vanskelig å få dialog med fylket.

Selv om han har fått beskjed om at håndtering av gods skal ta slutt, håper han at fylket skal snu.

– Et svar burde komme innen slutten av mai, sier Selnes, som nå vurderer å leie ut hele kaianlegget.

I tett dialog

Faggruppeleder Bjørn Olaf Revang i Nordland fylkeskommune skriver i en e-post til NRK at de er i dialog med flere aktører som er interesserte i å ta over godshåndteringen både på Tonnes og i Stokkvågen.

– Men ettersom vi er i dialog og forhandlinger, kan vi naturlig nok ikke kommentere saken i media. Når framtidas løsninger er landet, vil vi selvsagt informere bredt ut om dette, skriver Revang.

Svaret fra fylkeskommunen imponerer ikke Oscar Hansen på Tonnes.

– Dette er standard svar fra fylket, og i tilfelle det er en tett dialog, så er det i så fall ikke oss de snakker med, avslutter Hansen.