Akkurat nå ligger det en avstemning ute på nettsidene til Arkitekturopprøret.
Blant ti kandidater kan du stemme og være med å kåre vinneren av «Grøss-kategorien» – eller Norges styggeste nybygg.
Blant kandidatene er det Munchmuseet i Oslo, og Lovund hotell i Lurøy kommune på Helgelandskysten.
Det synes utbygger Sivert Olaisen ved Lovund hotell ikke er særlig hyggelig.
– Jeg har fått med meg denne kåringen, som jeg på mange måter synes er litt ubehagelig. Jeg er vokst opp i et land hvor vi hedrer vinnere og heier frem taperne. Mener de dette bygget er stygt og sjelløst, er også jeg stygg og sjelløs, for jeg har lagt alt av meg i det.
- Her er kandidatene til Norges styggeste nybygg med begrunnelse av juryen i Arkitekturopprøret:
LOVUND HOTELL, LURØY: Merkelige, bøyde vegger som allerede er slitt av vær og vind, eser ut og skaper rare uterom rundt seg, mens glassfasadene på den andre siden sender tankene til Benidorm og cruisebåter, skriver juryen.
SANDNES RÅDHUS: Denne nye bygningen ser kommunal ut, i aller verste betydning. Den likegyldige og flate arkitekturen i fasadene presterer å være både avvisende og anmassende på en gang. Relasjonen til omgivelsene og historien er fraværende.
ØKERN PORTAL, OSLO: En skalaløs kontorbygning som har tatt i bruk mange av de verste arkitektoniske virkemidlene fra de siste 100 årene, med kalde glassfasader, ubrukelige utearealer under tunge tak og retningsløs ignoranse for byen rundt.
PARADISALÉEN, BERGEN: Et trist prosjekt av flere grunner, ikke minst fordi de faktisk har noen ting på plass. Likevel er det ikke nok og man har dessverre har endt opp med en sort kloss som mangler oppbygning, inndeling og dialog med omgivelsene.
HELSE- OG VELFERDSKONTORET FALKENBORG: Et nytt tilskudd til Trondheim-forstaden Lade sikrer at alle besøkende føles seg nedtrykket og usynliggjort gjennom kalde farger, billige materialer og kaotiske mønstre i vinduer og kledning.
MUNCH-MUSEET: Her valgte man bort kvalitet til fordel for et forsøk på provokasjon, og endte opp med et eksosgrått skuldertrekk som antakelig må totalrenovereres lenge før 100-årsjubileet for Munchs skjebensvangre testamentering av hus og verker.
KALDNES BRYGGE: Middelalderbyen Tønsberg er glemt i denne nye utbyggingen, hvor variasjon er forsøkt oppnådd ved hjelp av påhengte bilderammer. Et enslig, oppblåst tårn som konkurrerer med den gamle byens kjennemerker i størrelse.
HOTELL 1624, KONGSBERG: Referansen til sølvgruvene med skinnende metallplater i fasaden er ikke nok til å skape en relasjon med resten av stedet, og bygningen blir et fremmedelement med få verdier å tilføre byen.
REMMEN STUDENTBY, HALDEN: Støyende fasadegrafikk og skjeve, ubrukelige uterom. Komplekset fremstår som en samling lagerplasser for unge mennesker uten annet valg enn å innfinne seg med utrivelige omgivelser og sosial isolasjon.
KVARTAL 9, LARVIK: Her er det verken farger eller hygge, men enorme balkonger og puss- og platekledde vegger som skriker forbrukersamfunn og engangsløsninger. For å få plass til dette fjernet man et helt kvartal med små sveitser- og jugendhus.
Tøff konkurranse
Arkitekturopprører Håkon Wium Lie sier til NRK at det har vært tøff konkurranse for å komme i grøss-kategorien.
– Det var mange nominerte og det er stort engasjement blant folk der ute som må leve med disse byggene rundt seg.
Wium Lie er også medlem i priskomiteen.
Han forteller at det er første gang Arkitekturopprøret i Norge arrangerer en slik kåring. I Sverige, hvor opprøret startet i 2014, har «Kasper Kalkon-priset – Årets fulaste hus» blitt delt ut siden 2017.
At Norge nå kommer etter handler om å få utløp for folks frustrasjon, ifølge opprøret.
– Vi vil vise arkitekter, utbyggere og myndigheter hva folk tenker om identitetsløse kasser og bygninger som ikke har noen tilhørighet til stedet, og hvor skalaen sprenges i forhold til omgivelsene rundt.
Wium Lie beskriver årets kandidater som bygninger som er avvisende og anmassende på samme tid, og bruker Sandnes rådhus som eksempel.
Arkitekturopprøret mener rådhuset i Sandnes ser ut som en festning.
Foto: Thomas Ystrøm / NRK– Det ser ut som en festning. Det trenger seg på ved å ligge sentralt, og du kommer ikke unna.
Han understreker at Arkitekturopprøret også deler ut en hederspris.
– Det er ikke bare negativ surmuling. Med hedersprisen vil vi vise at man ved ganske enkle midler kan få til trivelige bygg. Det er litt rart at ikke arkitekter og myndigheter ser dette.
Selv har han ingen favoritter i noen av kategoriene.
– Jeg synes alle kandidatene i begge kåringer er verdige vinnere.
Synes du det er feil å kåre Norges styggeste bygg?
I Sverige
Kåringen i Sverige har bare fokusert på hvilket bygg som er styggest. Derfor synes Tobias Olsson, forbundsdirektør i Sveriges Arkitekter, det er positivt at arkitektopprøret i Norge også har en hederspris til de peneste nybyggene.
Han mener det er positivt at folk er opptatt av arkitekturen rundt dem. Og at det er verdt å spørre seg hvorfor den ser ut som den gjør.
Likevel er han kritisk til at det alltid går ut over arkitektene. Det er de som sitter med pengesekken har mer makt til å avgjøre arkitekturen, mener Olsson.
– Arkitektene har ofte lite de skulle sagt om arkitekturen. Det er byggherren som bestemmer, og kommunen som tar de fleste beslutningene.
Det er presidenten i Norske arkitekters landsforbund, Adnan Harambasic, bare delvis enig.
– Vi har alle et felles ansvar for at det som tegnes og bygges blir både vakkert og funksjonelt, sier Harambasic.
Lang vei fram
Daglig leder Sivert Olaisen ved Lovund Hotell er stolt av øyas nye hotell.
Lovund er en turistperle på Helgelandskysten, som har fått nytt hotell med 110 senger fordelt på 60 rom.
Foto: Lovund hotell– Det er veldig greit at folk har meninger om arkitektur. Likeledes at det finnes grupper som jobber for å bevare en arkitekturtype som de har interesse for. Men hadde det vært meg, hadde jeg ikke hugget ned de som mener noe annet, sier Olaisen.
Nybygget er tegnet av den København-baserte arkitekten Anita Valrygg, som er arkitekt bak flere prosjekter på Lovund.
Vi har alle et felles ansvar for at det som tegnes og bygges blir både vakkert og funksjonelt, sier Adnan Harambasic i Norske arkitekters landsforbund.
Foto: Petter Sommer / NRKDet har ikke lykkes NRK å få en kommentar fra Valrygg om kåringen til Arkitekturopprøret. Til Hotellmagasinet har hun tidligere fortalt at fjellet Lovunden har vært inspirasjon for hotellet.
Presidenten i Norske arkitekters landsforbund, Adnan Harambasic, er langt på vei enig med hotellutbyggeren på Lovund.
– På generelt grunnlag mener jeg at å kåre det styggeste bygget ikke er en konstruktiv måte å fremme en viktig diskusjon som vi arkitekter må delta i og tåle. Jeg er ganske sikker på at kollegaen det gjelder har gjort en jobb så godt hun kunne i de forutsetningene hun hadde, sier Harambasic.
Han mener at diskusjonen om å fremme romantiserende estetikk som han beskriver som kardemommebyestetikk. Han mener at all arkitektur har sin tid.
– Som oftest er det en mer sammensett problemstilling enn pent og stygt, men diskusjonen har ikke noe å tjene på at vi kaster ballen over til utbygger, sier Harambasic.
Norske bygg er ofte grå, hvite eller sorte. Det påvirker oss negativt. Men farger fører til konflikt, så det er best å la være.
