Naturvernforbundet: – Plastbransjen og myndighetene har sovet i timen

Mandag fortalte NRK at store mengder plastavfall må brennes eller graves ned, fordi det ikke finnes et marked for å gjenvinne dette.

– Problemet har økt etter at Kina i fjor stanset sin store import av plast fra hele verden, og dette har vi advart om lenge, sier fagrådgiver Per Erik Schultze i Naturvernforbundet til NRK.

I 2016 eksporterte 45 land, hovedsakelig industriland, plastavfall til Kina, som Kina gjenbrukte i industriproduksjon. Men i fjor stanset de all import, noe som har fått store konsekvenser, også her til lands, forklarer Schultze.

Han mener Kina-ordningen har vært en sovepute for plastgjenvinningssystemet i mange land.

– Hele plastgjenvinningssystemet og miljømyndighetene har sovet i timen. En slik plastkrise hvor det hoper seg opp uten gode nok avsettingsmuligheter, var forutsigbart, sier han.

Tror ikke på Kina-sammenheng

Det er ikke den vanlige plasten som kastes under kjøkkenbenken som er det store problemet i denne sammenhengen, men hardplast, som plastbøtter, leker, plastkanner og så videre. I 2016 kastet vi omtrent 108.000 tonn av denne typen plasten.

Det betyr nærmere 13.000 lastebiler på norske veier til forbrenningsanlegg hvert år.

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sveinung Rotevatn (V), mener det er vanskelig å se noen sammenheng mellom plastproblemet her, og det som skjer i Kina.

– Vi har ikke sovet i timen. I den grad Norge eksporterer avfall, gjør vi det til våre europeiske naboland. Utfordringen her til lands handler om å gjøre gjenvinning av hardplast lønnsomt, og det har lite med Kina å gjøre, sier Rotevatn.

– Kan du bekrefte at ikke Norge eksporterte plastavfall til Kina i 2016?

– Norge eksportere ikke plastavfall til Kina i 2016. Vi eksporterte derimot til Sverige og Tyskland. I hvilken grad dette kan ha blitt videresendt til tredjeland som Kina har vi ikke kjennskap til.

Kjenner godt «voksesmertene»

Matmortua Avfallsanlegg mottar, bearbeider og resirkulerer plast fra næringsavfall. Kvalitetsleder i Norwegian Plastic Recycling, Helene Øyangen Lindberg, sier de har tatt inn flere tusen tonn avfallsplast siden de startet med plastproduksjon i 2017.

Dette blir til nytt råmateriale på anlegget deres i Trøndelag.

– Vi er den eneste norske resirkuleringsaktøren for hardplast per dags dato, og vi kjenner godt voksesmertene ved å ligge i forkant av myndigheter, regelverk og etablerte avfallsstrømmer, skriver Lindberg i en e-post til NRK.

Lindberg har tatt kontakt med avfallsselskapet SHMIL på Helgeland, som NRK skrev om mandag, og mener de har en løsning på utfordringene de møter.

– Det er riktig at den blandede plasten ikke er brukbar slik den ligger, men 30 til 40 prosent av dette kunnet blitt resirkulert dersom det var sortert bedre. Jeg vil derfor påpeke at det finnes en nasjonal løsning, ved at avfallsaktører og myndigheter jobber tettere sammen for å etablere gode ordninger, skriver Lindberg.