Får en kvart milliard for å forske på klimatiltak: – Det er helt ellevilt

EU gir 26,6 millioner euro, eller rundt 273 millioner kroner til et helt nytt klimaprosjekt.

«Resist» skal bedre lokalsamfunnenes evne til å stanse og motvirke klimautfordringene i fremtiden.

– Det Europa trenger for å møte klimaendringene, er mer forskning der samfunnene får direkte effekt av forskningen, sier forskningssjef Odd Are Svensen i Sintef.

Prosjektet er det største noensinne hvor en norsk aktør har ledet i EU, dersom man ser bort fra koronavaksine-prosjektet.

– Nå har Sintef og partnerne i Norge fått et stort EU-prosjekt der vi skal se på effekten av klimaendringene som skjer i Europa, sier han.

Det er forskningsinstitusjonen Sintef som skal lede 56 partnere over hele Europa for å bedre visualisere og forklare klimaeffekten for styresmaktene.

– Vi vil gjøre dem i stand til å ta bedre beslutninger. Vi kan bygge teknologi og måter å bli mer motstandsdyktige mot klimaendringene som kommer, sier han.

I alt 12 europeiske regioner er identifisert som kritiske i forhold til endringer i klimaet. En av dem er Vesterålen i Nordland.

Tredimensjonal modell skal vise klimaendringer

Vesterålen ble valgt ut som en av regionene.

Grunnen er at de allerede har begynt å se på hvilke effekter klimaendringer vil kunne få i lokalsamfunnet.

Det er spesielt med tanke på høyere havnivå, mer ekstremvær og økt temperatur i havet.

En som er fornøyd med tildelingen er prosjektleder Ane Høyem i GaiaVesterålen.

– Det er helt ellevilt!, sier hun og fortsetter:

– Vi har jobbet med dette i flere år allerede. Vi ligger jo rett ved havet, vi er sårbare for klimaendringene, og det er viktig at vi får brukt tiden på å tilpasse oss, sier Høyem.

Allerede har de bygget en digital modell over et lite stykke av Vesterålen.

Her vil de kunne vise endringer i for eksempel havnivå i fremtiden.

– Hva kan man se?

– Alt mulig. Den viser hvordan klimaendringene vil påvirke oss her i Vesterålen. Vi vil blant annet kunne se hvordan havnivået og forskjellige prognoser vil slå ut. Vi vet ifølge FNs klimapanel at havnivået kan stige med 50 centimeter til cirka to meter i løpet av de 50–100 neste årene.

12 utsatte regioner

Det er ikke bare i Vesterålen prosjektet skal foregå.

I 12 andre regioner i land i EU skal det være tilsvarende prosjekt. Blant annet i Spania, Portugal, Sverige, Finland, Italia og Hellas.

– Vi skal samarbeide om kunnskapsdeling, innovasjon og utvikling av system som gjør at vi kan tilpasse oss endringer i klima. De 12 regionene har en viktig rolle å spille for å stoppe klimaendringer og drive klimatilpasning, sier Høyem.

Regionene som er plukket ut i Hellas og Portugal har flere av de samme utfordringene som Vesterålen. Det er først og fremst havstigning og værendringer. I andre regioner som Danmark, Sverige og Finland skal de se nærmere på tørke.

– Felles for disse regionene er at vi ønsker å bruke teknologi for å greie å gjøre samfunnene bedre og at de skal lære på tvers. Det som for eksempel Vesterålen har utviklet, er en god digital tvilling. Den forklarer effekter på samfunnet, og brukes også andre steder, forklarer Svensen i Sintef.

– Tror dette kan sette oss i front i det grønne skiftet

Nå skal de videreutvikle modellen til å gjelde flere og større områder

I fremtiden vil den kunne inkludere mer data for å kunne vise fysiske effekter av klimaendringene og tiltakene som skal motvirke dem.

I tillegg til å utvikle den tredimensjonale modellen, planlegger de også en arktisk klimakonferanse og en miljøkontrakt med lokale innbyggere.

– For det første er det en stor nyhet at vi har vært med på å hente det største forskningsprosjektet til Norge noensinne fra EU. Vi tror at det kan sette oss i spiss og i front i det grønne skiftet.

Akkurat nå jobber de involverte med å gjøre seg klare for oppstart fra januar 2023. Målet er at de skal komme opp med 100 konkrete tiltak til hvordan man kan tilpasse seg endringer i klimaet.